Født i 1819

Prestene ved Kristiania tukthus førte fra 1857 til 1870 et sjeleregister over kvinnelige og mannlige fanger ved tukthusets ukeskole. Den 24. juli 1860 fikk tukthuspresten Joachim Brinch Lund (1815–81) fra Farsund et bysbarn i ukeskolen, kvinnen Joachime Torkildsdatter. Hun oppga alder 30 år, men det var ikke første gang hun løy om sin alder. Verre var det med dommen; fire års fengsel for fødsel i dølgsmål.

Kjente de hverandre fra oppvekstårene? Kanskje.

Farsund var et lite ladested med 496 innbyggere ved folketellingen i 1801. Standsforskjellene var store. Tukthuspresten var sønnesønn av «kongen» av Farsund, Jochum Brinch Lund (1743–1806). Lunddynastiet hadde hånd om nesten all næringsvirksomhet da Joakimes foreldre kom til byen i det første tiåret etter 1800. Moren, Rebekka Sterkuldsdatter, var husmannsdatter fra Hananger på Lista. Faren, Torkild Andersen, var smed og kom fra Vilshammer, en liten gård vest i Lyngdal. Vi må anta at faren arbeidet i en av Lundfamiliens bedrifter. Privat næringsvirksomhet som smed var utelukket i dette dynastistyrte samfunnet.

Rebekka og Torkild giftet seg i februar 1811 og hadde tre barn da piken Joachime ble født i 1819. Jeg har ikke funnet andre i slekten med lignende navn, så det var nok et motenavn i byen på den tid. Dette barnet døde imidlertid i 1821, og da det kom en ny datter 25. juli 1823, fikk også hun navnet Joachime ved dåpen i Farsund kirke. Slik gjen- oppkalling var vanlig og er en liten snare for slekts- forskere som iblant overser denne navnetradisjonen.

«Temmelig godt» ved konfirmasjonen

I 1837 stod Joachime til konfirmasjon sammen med 31 andre. Hun greide seg ikke så verst. Presten rangerte dem fra «meget godt» til «maadelig», og Joachime fikk «temmelig godt». Tre av de fem ungdommene som fikk «meget godt», hadde etternavnet Lund, bare for å nevne det.

Fattigvesenets protokoll i Bergen 1857 forteller mer om hennes liv. Hun fikk diverse husposter i hjembyen, men hadde også perioder hvor hun bodde hos moren eller hos morbroren. Hjembyen forlot hun for godt omkring 1853 og reiste til Stavanger. Prestene i Farsund var nøye med å føre inn- og utflyttingslister på den tiden, og Joachime meldte ikke utflytting. Hun hadde diverse husposter i Stavanger, bl.a. hos krigs-kommissær Friderich Dietrichson (1787–1866). I Tukthusets ekstrakt av domsprotokollen fra 1860 finner vi også detaljer om Joachimes historie.

Traff en norsk mormon

I Stavanger traff hun en norsk mormon, repslagersvend Andreas Henningsen. De ble viet av en mormonprest og dro sammen til Bergen i 1855. Joachime fikk huspost her hos skomakermester Adolph Waldemar Lahn, men så ble hun gravid med repslagersvenden. Barselen medførte 14 dagers sykehusopphold, og hun måtte søke hjelp hos fattigvesenet i mars og august 1857. Barnet ble født 3. mars 1857 og døpt i domkirken 19. juli med navn Marie Leonore Andreasdatter. Hun ble registrert som «uægte». Mormonekteskap var ikke ansett som lovgyldig etter et høyesterettsvedtak i 1853. Joachime sier også i sin senere politiforklaring «at hun hverken nu var eller vilde være Mormon og havde aldrig rigtig været det.» Klokkeren skriver i sin bok at det var begges første leiermål, men der lurte repslageren øvrigheten! Han hadde nemlig et uektefødt barn fra før i Trondheim med samme navn, Leonora Marie Andreas-datter, født i 1851. Denne piken bodde hos moren og ble konfirmert i Trondheim i 1866.

Fire års fengsel i Kristiania Tukthus

Fra Bergen drar Joachime til Kristiania i 1859. Det er usikkert om Andreas blir med, og han forsvinner ut av historien. Det er heller ingen spor etter datteren Marie Leonore, hverken i senere folketellinger eller i kirkebøker i Bergen. Men nå starter problemene for alvor for Joachime, med en ny graviditet. Hun holdt svangerskapet skjult og fødte et barn som ble funnet død under henne i sengen en morgen. Fosterhinnen var trukket ned over barnets ansikt og hindret antakelig barnet fra å puste, ifølge legeerklæringen. Kanskje var dette en formildende omstendighet. Straffen for fødsel i dølgsmål var gjerne 10 års fengsel. Joachime ble dømt til fire års fengsel og havnet på Kristiania Tukthus.

Hun startet soningen sommeren 1860. Det er uklart hvor lenge hun gikk i tukthusets ukeskole, men tukthuspresten Joachim Brinch Lund må ha kunnet observere henne en viss tid, siden han skrev at hun er «En sladderagtig og vistnok stridig kvinde». Hun leste temmelig godt, men var uvitende og viste «Såre liden fremgang» ved utskrivelsen fra skolen.

Huspost etter soning

Folketellingen 1865 viser at hun etter soningen fikk huspost hos en konditorfamilie i Kirkegaden 22 i Kristiania. Ti år senere finner vi henne i boligkomplekset Grønland 13, boliger som huset 105 personer fra mange samfunnslag, deriblant min ektefelles tippolde- mor og oldefar. Joachime var losjerende hos kopist Johan Welhelm Hovelsrud og jobbet som «Wadskerpige».

Ved folketellingen i 1885 har hun imidlertid måttet flytte til et ytterst fattigslig strøk på Hammersborg, i Trefoldighet menighet, i strøket nord for nåtidens regjeringsbygninger. Hun blir registrert i Fattigvesenets protokoller i 1886, men det blir ikke foretatt hjem- stavnsforhør. Hun var «byen tilhørende». Øvre Hammersborg Gade 7 synes delvis å ha huset folk for fattigvesenets regning. Det bodde 13 mennesker i dette usle huset, to familier og i tillegg seks enslige personer.

Dør i 1892 av influensa

Her dør Joachime Torkildsdatter, ugift, den 28. februar 1892, av «Cancer Mammæ» og influensa. Tidlig dette året gikk det en etterdønning av den såkalte Russersyken, en influensavariant, over Norge. I dødsmeldingen i Trefoldighet menighet fortelles det ellers at hun hadde oppholdt livet ved eget arbeid og ved understøttelse av Fattigvesenet. Selv i døden fikk hun uriktig fødselsår, 1829, og ikke det år hun ble født i Farsund, 1823.

Joachime overlevde sitt bysbarn Joachim Brinch Lund med 11 år. Tukthuspresten avsluttet sin karriere som prest ved Garnisonsmenigheten i Kristiania. Pussig nok var han kanskje mest kjent som en iherdig mot- stander av mormonene, og han virket som almue- skolebestyrer og sekretær i Missionsselskabet i Stavanger samtidig med Joachimes mormoneventyr der.

KILDER

Folketellingene 1801–1885. Kirkebøker i Vanse prestegjeld, Lyngdal prestegjeld, Domkirken i Bergen, Domkirken i Trondheim, Trefoldighets menighet i Oslo. Kristiania tukthusprest Kirkebøker – Skolevesen, Sjeleregister over fanger i Tukt- husets ukeskole. Hjemstavnsregister - Fattigvesenet i Kristiania. Digitalarkivet: Hjemstavnprotokoller 1854–1883 for Bergen. Lokalhistoriewiki. Christiania Tukthus domsakter, pakke nr. 359 (1829–1865) – Statsarkivet i Oslo. Gabriel Lund: Farsund-Lundene, Oslo 1950.