Donerte arkiv i 2004

I 2004 gjennomgikk familien Ole Myrvolds dødsbo. Der kom de over mange spor etter Oles far, Johan. Han hadde bevart dokumenter, korrespondanse og fotografier som fortalte en historie om hans liv. Familien tok kontakt med Arkiv i Nordland og overleverte deler av arkivet hit. Gjennom å følge sporene Johan selv etterlot og kombinere disse med offentlige arkiv kan vi her fortelle hans historie.

Johans foreldre

Johan Myrvold ble født på Godøynes utenfor Bodø 30. januar 1880. Han vokste opp som den eldste av seks søsken. Han var sønn av Ole Johan Johannesen og Maren Kristendatter som begge kom fra Skjerstad. Som det kommer fram av vigselsattesten giftet Ole og Maren seg 19. juli 1877. Til sammen fikk ekteparet åtte barn, men to av dem mistet livet i ung alder.

Halvannet år etter bryllupet, i 1879, skrev Peder Jensen under på en kontrakt med Ole Johan om å få «have sine Huse staaende paa min grunn paa Godøynes». Familien flyttet dit og drev der en husmannsplass. Ole bygde sin egen bolig og leide tomten i bytte mot pengebetaling og ni dagers arbeidsplikt. I 1895 kommer det fram av en ny kontrakt at familien kjøpte eiendommen for 375 kroner. Denne informasjonen kommer fra de signerte kontraktene i familie-arkivet, men det er også mulig å finne grunnbøker og pantebøker med informasjon om eiendom og kjøp og salg fra tidlig 1700-tall og fram til 1950 hos Digitalarkivet. Opplysninger fra etter 1951 og utover finner man hos Statens Kartverk.

Sesongfiske og småbruk

I 1880 – det året Johan ble født – hadde nesten 80 % av den mannlige yrkesaktive befolkningen i Norge over 15 år jordbruk/fiske som sitt hoved- eller eneyrke. Fiskebondesamfunnet var i stor grad normalen, også for familien Myrvold. De drev med potet og korn hjemme, mens Ole reiste på sesongfiske for å skaffe pengeinntekter deler av året. Johan ble tidlig inkludert i arbeidslivet. Han hjalp til hjemme og var senere med på sildefiske på Saltfjorden og vinterfiske i Lofoten og Finnmarkskysten. Det er flere kilder som kan vise til et liv på havet. I Johans tilfelle så har vi brevkorrespondanse som han sendte til familien. Dessuten skrev hans far en årlig erindringsliste der det står hva blant annet Johan foretok seg. Eksempler på arkiv der man kan spore opp fiskere er i fiskemanntallsprotokoller og væreierarkiv som blant annet Arkiv i Nordland oppbevarer.

Bergverksindustri

Nordland ble etter hvert et betydelig bergverksfylke med Sulitjelma Aktiebolags Gruber som den største aktøren. På et tidspunkt var bedriften landets nest største gruveselskap og tiltrakk seg arbeidere fra fjernt og nært. I 1899 ble Johan ansatt på malmvaskeriet på Sandnes og jobbet der når han ikke var på fiske. Også Johans far og senere hans brødre dro til Sulitjelma for å arbeide deler av året. Mange bedriftsarkiv er bevart og kan inneholde informasjon om blant annet arbeidere og bedriftens samarbeidspartnere.

Johan starter egen familie

Den 31. oktober 1906 giftet Johan seg med Jonette Marianne Johansen. Sammen fikk de fem barn - fire jenter og en gutt som han kalte opp etter sin far Ole. Etter inngåelse av ekteskapet med Jonette begynte Johan med småhandel. Men han led av gikt og ryggproblemer. I lange perioder var han sengeliggende og hadde store plager. I arkivet etter familien Myrvold finnes korrespondanse fra ulike selskap som solgte remedier som skulle kunne avhjelpe Johans plager.

Omreisende med bøker, pynt og strikkemaskin

På 1920- og 30-tallet var den norske økonomien svært dårlig. Det var krise både i jordbruk, fiskeri og innenfor industrien. Det var høy arbeidsledighet og mange arbeidslivskonflikter. Som et resultat av mellomkrigskrisene var det mange som startet sin egen virksomhet.

I 1920 skaffet Johan seg tillatelse til å drive omførselshandel med bøker i distriktet. Han ekspanderte og solgte etter hvert også skrivesaker, sømtilbehør og pyntesaker. På et tidspunkt gikk han til innkjøp av en strikkemaskin og begynte å selge maskinproduserte strikkevarer.

Johan reiste rundt og solgte sine produkter. Hovedsakelig var han i Salten, men det finnes også spor etter han fra Helgeland. Som oftest gikk eller syklet han med skreppekofferten sin, men på noen av turene leide han også bilskyss.

Det var kombinasjonen av gårdsbruk og handel som la livsgrunnlaget på Myrvold.

Okkupasjonens innvirkning på familien Myrvold

Det finnes flere kilder som forteller om hva som skjedde ved gården Myrvold under okkupasjonen. I brev fra Bodin jordstyre kommer det fram at Landbruksdepartementet hadde pålagt kommunen å øke sitt jordbruksareal. For familien Myrvold betydde det at de ble pålagt å ha to dekar åpen åker. 1,5 dekar skulle brukes til planting av potet, mens det resterende arealet kunne brukes til neper, grønnsaker, potet eller korn.

Familien måtte under okkupasjonen innlosjere tyske soldater i huset sitt, noe som kommer fram i korrespondanse med Bodin lensmannskontor. Soldatene skulle i utgangspunktet leie ett rom, men ettersom brønnen var i kjelleren brukte soldatene likså godt også denne etasjen. Familien hadde soldater boende i huset sitt i til sammen i 31 måneder. I brev til lensmannskontoret skrev Johan «Dere kan selv forstå hvor ubehageligt det var for ås, at have det således i sålang tid…». Korrespondanse til og fra jordstyre og lensmannskontor kan ofte finnes i arkivene. Arkiv fra lensmannskontorene oppbevares i dag hos Statsarkivene.   

Johan forsvinner, etter å ha satt spor i arkivene

Johan og Jonette ble boende på Myrvold. Johan døde 25. januar 1959, mens Jonette døde fire år senere den 25. februar 1963.

Det finnes mange kilder som kan belyse et levd liv. Offentlig arkivmateriell gir gjerne rammen for en persons liv. Det forteller om fødsel, vaksinasjoner, dåp, skolegang, konfirmasjon, giftemål og dødsfall. I tillegg har ofte korrespondanse og annen samhandling med offentlige myndigheter blitt bevart.

Ofte må det privat arkivmateriell til for å gi nyanser og bilder av en persons liv. Eksempler på slikt privatarkiv kan være etter en bedrift. Der har personer kanskje en mappe med attester, jobbsøknaden, referanser og av og til kan man også finne bilder. Andre privatarkiv kan være fra lag og foreninger. Kanskje var personen du søker et medlem av en sangforening, kanskje en lidenskapelig fotballspiller eller aktiv i den lokale sanitetsforening.

De fleste privatarkiv er ikke digitalisert. Det fører til at man ofte må legge ned en innsats for å få tak i informasjonen man søker, men den ekstra innsatsen kan også gi større innsikt og kunnskap om en persons liv. Ved å kombinere offentlig og privat arkivmateriale vil historien bli mer komplett.