Siden 1776 har utlendinger hatt mulighet til å søke om norsk innfødsrett. Naturalisasjon – eller innfødsrett – betyr at en utlending formelt fikk norsk statsborgerskap og ble betraktet som innfødt borger.
Etter 1814 ble søknaden først gyldig når søkeren avla troskapsed til Grunnloven. Dommeren sendte da melding til manntallsføreren på søkerens hjemsted. I 1888 fikk Norge sin første lov om statsborgerrett – før dette var det ingen tydelig definisjon av hvem som ble regnet som norske borgere.
Statsborgerskap ga rett til å oppholde seg i landet, stemmerett, valgbarhet og plikt til militærtjeneste. Når en mann fikk statsborgerskap, fulgte ektefelle og barn automatisk med.
Hva finner du i sakene?
Statsborgersakene inneholder flere personlige opplysninger som er nyttige i slektsforskning.
I registrene kan du blant annet finne navn, fødselsdato, familieforhold, yrke, attester, tidligere oppholdssteder og kort livshistorie.
Nå digitalt tilgjengelig
Digitalarkivet har nå publisert skannede journaler til statsborgersaker for 1891–1946. Journalene er ordnet alfabetisk etter etternavn og viser til journalnummer og årstall.
Når du finner personen i journalen, står nummeret på statsborgersaken i kolonnen til venstre – dette trenger du for å kunne søke etter selve saken.
Også et søkbart register over statsborgerskapsbevillinger i perioden 1888–1921 ligger ute i Digitalarkivet.
Hvor ligger sakene?
Statsborgersaker finnes i flere arkiver. I fogde-, magistrat- og fylkesmannsarkivene kan du spore naturalisasjonsbrev for perioden 1776–1887, og statsborgerbrev fra 1888 og fremover.
I mange sorenskriver- og byfogdarkiver kan du finne avlagte troskapserklæringer, ofte innført i tingbøkene. Fra 1860-tallet ble det også ført egne edsprotokoller.
Fra 1889 ble søknader behandlet i Justisdepartementet, og dette materialet ligger i Riksarkivet. For å finne dem trenger du journalnummer – og det får du nettopp gjennom de nye digitaliserte journalene.
Hvordan gå videre?
Når du har identifisert personen og funnet journalnummer, kan selve statsborgersaken bestilles via Arkivportalen og brukes på Arkivverkets lesesal. Dokumenter fra fogde- og fylkesmannsarkiv bestilles til det aktuelle statsarkivet, mens saker fra Justisdepartementet må sees i Riksarkivet.
Hvis du ikke finner personen i journalene fra 1888–1946, kan det bety at vedkommende enten ikke ble norsk statsborger i denne perioden – eller at saken ligger etter 1946. Du kan også kontakte Arkivverket om dette ved å fylle ut et skjema om statsborgerskap.
Innsyn og sperrefrist
Statsborgersaker som er yngre enn 60 år, og som går frem til 1984, er sperret av personvernhensyn. For slike saker må man søke om innsyn – og her gjelder den vanlige regelen om at det er kun personen saken gjelder, som har rett til dette.
Utlendinger i Norge før 1776
Statsborgersakene starter i 1776. For å finne utlendinger i Norge før dette, må du bruke andre kilder – som borgerbrev, militære arkiver, geistlige og sorenskrivere. Mange utlendinger giftet seg og fikk etterkommere, og da kan kirkebøker og skifteprotokoller være nyttige kilder.
---
Kilde:
- Arkivverket. Statsborgerskap.
---
Toppbilde: Den tyske bergverks- og industrimannen Fredrik Henrik Behrens kom til Norge i 1908 og ble norsk statsborger i 1917. Eier: Grenselandmuseet / Faksimile: Arkivverket