Riksarkivet 200 år

6. juni 1817 vedtok den norske regjeringen i Christiania å få ryddet i de gamle arkivsakene på Akershus slott. De verdifulle historiske dokumentene skulle tas vare på av et nytt organ, Riksarkivet.

De gamle arkivsakene inneholdt blant annet stattholderens etterlatenskaper fra Dansketida.

I starten var ikke Riksarkivet en gang bemannet. Ingen hadde ansvar for å holde orden i hyllene eller veilede de som ønsket å se på materialet. Først i 1835 ble det ansatt en assistent, Dominicus Nagel Bech, mens den første sjefen, Riksarkivaren, var Henrik Wergeland. Den første arkivkatalogen kom i 1842.

I 1866 fikk Riksarkivet lokaler i Stortingsbygningen. Videre flytting skjedde i 1914 til Bankplassen. Mens det første skreddersydde lokalet kom først i 1978 på Kringsjå. Seinere har disse magasinene blitt stadig blitt utvida i berget ved Sognsvann.

Fra 1980-årene skifter fokuset over på også å ta vare på digitalt materiale, samtidig som det mest populære materialet for menigmann og slektsforskere blir lagt ut på Digitalarkivet til allmenn nytte og glede. I dette ligger også at dette materialet blir tilgjengelig for alle, og originalene blir spart for slitasje.

I 1990-årene kalte Riksarkivet seg nasjonens hukommelse, men dette er vel ikke helt dekkende, da arkivet først og fremst har materiale skapt av den norske staten og ikke hele det norske samfunnet. Likevel er Riksarkivet en viktig institusjon for oss som er opptatt av å sette våre forfedre inn i historien. De har også satt sine spor i statlige organers papiretterlatenskaper.

Slekt og Data Oslo/Akershus har hatt Riksarkivet som samarbeidspartner i forbindelse med Slektsforskerdagen i mange år. Vi har også våre medlemsmøter i Wergelandsalen og har et godt samarbeid med Riksarkivet i forhold til å få kompetente foredragsholdere og artikkelforfattere til Disputten. I løpet av jubileumsåret har vi også startet et nytt samarbeid for å tilby veiledning til nye slektsforskere en gang i måneden på lesesalen. Alle disse aktivitetene vil vi fortsette med, og håper vi kan bidra med vår kompetanse til Riksarkivets gjester til felles nytte og glede.

Vi gratulerer!

Oslo byarkiv 25 år

Oslo byarkiv er i seg en ganske ung institusjon, men på 25 har de rukket å etablere seg som et viktig sted å gå til for slektsforskere med interesse for det som en gang var Kristiania og Aker, nå Oslo.

Arkivet er en videreføring av kommunearkivet fra 1914 og fikk dagens tittel i 1992. Da holdt byarkivet til i tårnet på Oslo rådhus. Det som i dag er Oslo byarkivs viktigste historiske publikasjon, Tobias, fikk navnet sitt nettopp av plasseringen, ref. Torbjørn Egners Kardemomme by og Tobias i tårnet.

Men det viste seg snart at plassen i rådhuset var for liten. I juni 1999 kunne Oslo byarkiv flytte inn i nygamle lokaler i Maridalsveien 3, i lokalene etter Nora industrier. Det var spennende med gjenbruk av denne bygningsmassen.

Oslo byarkiv, i likhet med Riksarkivet, har vært og er Slekt og Data Oslo/Akershus samarbeidspartner i forbindelse med Slektsforskerdagen. I tillegg har vi et svært godt samarbeid med veiledning for slektsforskere på lesesalen ukentlig, besøk fra byarkivet på slektskafe to ganger i året og kurs i slektsforskning i Oslo. I tillegg er det både enkeltforelesninger og seminarer av interesse for oss slektsforskere flere ganger både vår og høst.

Oslo byarkiv lytter på våre ønsker og tar hensyn til disse når vi har samarbeidsmøter. I magasinene er det et fantastisk personhistorisk materiale til nytte for oss; folketellinger, adressebøker, fødselsmeldinger, fattigprotokoller, kart, ligningsprotokoller, skoleprotokoller og andre dokumenter som gir kjøtt på beinet til historien til menneskene som bodde i byen. Det er et fantastisk tilbud at man kan komme på lesesalen og oppleve serviceviljen og kunnskapene personalet deler med oss. Vi setter svært stor pris på Oslo byarkiv.

Vi gratulerer!

Bakgrunnsmateriale

Hyllesten til våre samarbeidspartnere er basert på Riksarkivets historie på Arkivverkets nettsider og wikipediaartikkel om Oslo byarkiv.