’n Even frå Fron

En slektsforsker tyr ofte til de mest vanlige kildene når man skal finne opplysninger. Først og fremst i arkivverket, bygdebøker, aviser, nedskrevne notater eller muntlige kilder. Er man flink til å lete så er det her man finner mest informasjon, men det finnes også flere typer kilder. Har du noen gang tenkt over at platecover kan være en god kilde i slektsforskning?

Opphav viktig

For folkemusikeren, enten han spiller hardingfele, trekkspill eller driver med lokking, har opphavet til det han fremfører vært meget viktig. Det har på mange måter vært et kvalitetsstempel for en utøver om han kan henvise til hvor slåtten kommer fra, hvem han eller hun har lært den av og hvilket geografisk område den kommer fra. Det har med vår immaterielle kulturarv å gjøre, videreføringen av kunnskap og ferdigheter fra far til sønn, mor til datter. Vern av denne kulturarven er viktig.

Tradisjonsbevaring og dokumentasjon siden 1800-tallet

I Norge har det å ta vare på og dokumentere norske folketradisjoner vært viktig helt siden I.C. Dahl startet sitt arbeid med å ta vare på de norske stavkirkene i Norge på 1840-tallet. Han var med å starte Fortidsminneforeningen i sin tid. Senere kom også Asbjørnsen og Moe som reiste rundt og samlet inn folkeeventyr, A.M. Landstad og Olea Crøger som samlet inn visetradisjoner, Ludvig Mathias Lindeman samlet inn folkemusikk, Ivar Aasen språket og Eilert Sund studerte folks levevilkår og dets kultur. Disse var pionerne, en slags førprofesjonell gruppe som så at noe måtte gjøres for at tradisjonene ikke skulle gå tapt. Vi var tross alt i en tid hvor det å vise til norske tradisjoner var viktig og at vi ville skille oss ut fra det danske og svenske.

I 1880-årene og framover ble innsamling av tradisjonsmateriale stadig mer profesjonalisert og institusjonalisert. I kulturkampen på 1880-tallet hadde likevel ikke folkemusikken like stor respekt som mange andre kulturuttrykk. Folkemusikken ble sett på som vulgær, rå og ukultivert. Den var assosiert med fest, dans og fornøyelse i et land med en stadig sterkere avholdsbevegelse.

Tekniske forutsetninger for bevaring

Mot slutten av 1800-tallet ble det funnet opp måter en kunne ta opp lyd på, og det takket være Thomas Alva Edison. Før hadde man måttet skrive ned det man samlet inn, nå kunne man også forevige noen som spilte, sang eller fortalte inn på en fonografrull. Platene hadde kun et papircover og det var få opplysninger på dem, gjerne bare litt reklame for hva man ellers kunne få bestilt av musikk. Min eldste innspilling er fra 1904 og er ei plate som heter Bal i Hallingdal med Adolf Østbye. Det er faktisk den eldste innspillingen som har funnet sted på norsk jord sies det.

Platecoverne kom derfor ikke før på 1950-tallet da vinylplatene ble mer brukt.

Platecoverne og dets opplysninger

Vinylplate-coverne har som oftest en framside, en bakside og gjerne også et innercover som det også kan være trykket tekst, bilder og opplysninger på. For de fleste musikksjangere er det lite informasjon på platecoverne med slektsopplysninger om utøvere og tradisjoner, men på folkemusikkplatene er det heller motsatt. Der er det rart hvis det ikke er med opplysninger om opphavet.

Spesielt på coverne til norsk-amerikanske utgivelser i USA finnes mye informasjon. Eksempelvis hos Otto Blihovde, en trekkspillutøver som ga ut sitt soloalbum i en alder av 75 år. På albumet hadde han låter med titler som Lutefisk (Lute-fisk), Gamel’ Ost Song og Nid elven. Ikke tvil om at de norske tradisjonene veiet tungt hos han. Ottos besteforeldre kom fra Gudbrandsdalen og utvandret til Michigan på andre halvdel av 1800-tallet. På platecoveret står det masse info om Otto Blihovdes liv, tradisjoner og familie. Opplysninger om hans barn står bakpå coveret også. Otto Blihovde var nok litt av en spesiell type og han var faktisk med i en episode av David Letterman Show på slutten av 1983. På coveret til utgivelsen Otto Blihovde plays and sings the Gamel’ost song finner man opplysninger som dette:
The kids are now grown and gone. Phyllis Christensen, 44, recently moved from Sparta to Michigan. Norma Overby, 42, lives in Stoddard. Edith Eklov, 40, lives in Sparta. Dennis, 35, lives on the next farm and works for Production Credit Association of Viroqua. 

Av norske utgivelser vil jeg trekke fram følgende utgivelser:

Lars Skjervheim – Portrett av ein spelemann
Lars Larsson Skjervheim (f. 20.11.1915) kjem frå Myrkdalen på Vossestrand. Han er av same ættetreet som meisterspelemannen og komponisten Sjur Helgeland (1858–1924): oldefar til Lars var syskinbarn til Lars Helgeland (1823–1907) – far til Sjur. 

Knut Trøens kvartett – Gamle Dansar frå Valdres (etter Ulrik Jensestuen)
Spillemannen Ulrik Jensestuen blev født i Aurdal i Valdres i 1850. Han skulle egentlig blitt skogsmann, men sykdom stoppet ham. Dette passet Ulrik Jensestuen bra for det var spillemann han ville bli. (…) Som vanlig på den tiden vandret slåtten fra mann til mann, fra bygd til bygd. Ulrik lærte seg bl.a. mange Steinsrud og Holteslåtter, men han gav dem et personlig preg og spilte dem på sin egen måte, han gav musikken sjel og nyttet lite musikalske forsiringer og teknisk artisteri.

Min mormor Unni Pauline Staurset spilte i Bjarne Liens kvartett fra 1969 til 1979 og rakk og gi ut 3 lp-plater og en singelplate med kvartetten. Hun tok ofte med slåtter hun hadde lært av sin far Peder K. Staurset på platene. En av platene Svingom på gamlemåten fra 1978 står det følgende om et av sporene:
Mariannes Reinlender er laget av den lokale spillemann Peder K. Staurset. Og Marianne er han morfar til. Mor til Marianne er Unni Staurset som trakterer fela i Bjarne Liens kvartett.

Hos den aller mest kjente gammeldansutøveren i etterkrigstiden, trekkspilleren Oddvar Nygaard fra Hundorp i Gudbrandsdalen finnes det mange slåtter hvor det bare ut i fra slåttetitlene han tenkes det ligger en god personhistorie. Titler som ’N Even frå Fron, Masurka etter Jehans Knuta, Reinlender etter Sølvfest Stamstabakken, Blind-Marit og Ho Anna i Mo’om gir enhver slektsforsker lyst å granske videre. Dessverre ble ikke disse titlene bedre beskrevet på coveret, men kanskje det finnes mer informasjon i andre kilder.

Det å samle på vinylplater i seg selv er ganske morsomt. Når man i tillegg får tirret slektsgransker-instinktet så blir det enda mer moro. Nå sist kom det inn en plate i samlingen fra Canada og hvor det er trekkspiller Olaf Sveen, utvandret nordmann, som spiller – og på baksiden av coveret finner vi? Jo, en masse slektsopplysninger som man kan spinne videre på ved tid og stunder.

Sjekk gjerne ut nettsiden min www.svingom.no som omhandler gammeldans og folkemusikk.