Fra oppmåling til kloakk

Tekniske oppgaver er bygningsregulering og oppmålingsvesen, veier, vann-, kloakk, og renovasjon, brann og feiervesen og havnevesen.[1] Havnevesenet er ikke omtalt i denne artikkelen, fordi dette arkivet omhandler driften av havnen og er dermed mindre relevant til bruk i slektsforskning. Det finnes også flere andre arkivskapere knyttet opp mot tekniske oppgaver, blant annet skjønnskommisjonene, stadsingeniørkontoret, gards- og bruksnummerarkivene og så videre.

Bygnings-, regulerings og oppmålingsvesen

De tekniske oppgavene var tidlig en del av kommunens ansvar. Allerede på slutten av 1700-tallet meldte behovet seg for å regulere byggevirksomheten. Naturlig nok gjaldt dette byene, men etter hvert også mindre tettsteder og kjøp- og ladesteder. Det ble etablert såkalt brann, bygnings- og reguleringskommisjoner.[2] På landet fikk de navnet bygningskommuner. Ansvarsområdet var regulert av bygningsrådet. Selv om lovverket forandret seg, ble arkivene ført på tilsynelatende samme måte gjennom 200 år. Ettersom byggevirksomheten ble så detaljstyrt, er arkivene rike på detaljer. Hver sak og hvert vedtak ble ført inn i protokoller, og tilhørende korrespondanse ble lagt i bilagsarkiv. Dermed er de arkivene som er bevart, rikholdige på opplysninger om den enkelte bygning, og det blir mulig å skaffe seg et godt innblikk i boforhold og levesett til de familiene som var bosatt der.

Oppmålingsvesenet hadde tidligere som oppgave å holde oppmåling på de forskjellige eiendommene, gjerne i forhold til matrikkel og skattlegging. Med lov om grenseavmerking i 1921 ble det opprettet nemnder som hadde i oppgave å forestå og til rette legge for oppmålingen.[3]  Fra dette arkivet finnes de vanlige arkivseriene som møtebøker, journal og korrespondanse, i tillegg til protokoller over de eiendommene som ble oppmålt, og kart basert på teknisk oppmåling.

Kombinert med informasjon fra andre kilder, som for eksempel branntakstprotokoller og pantebøker[4], vil en kunne finne mye informasjon om både eiendom og bolig i disse arkivene.   

Veier

Med veiloven av 1824 ble det klart at det var amtmannen som skulle ha beslutningsmyndigheten over hvor bygdeveiene skulle anlegges. Vedlikeholdsansvaret var imidlertid kommunalt, og utgiftene ble dekket av innbyggerne. Med formannskapslovene i 1837 ble ansvaret for bygdeveiene lagt til kommunene og amtsformannskapet. Med veiloven av 1851 ble det gjort formelt at bygdeveier ble bygd og vedlikeholdt av kommunene.[5] Det finnes mye arkivmateriale etter veier i de kommunale arkivene. Veisakene var oppe til behandling i formannskap og kommunestyre. Sakarkiv knyttet til bygging av vei, vedlikehold og i noen grad dokumenter tilknyttet ekspropriering av deler av eiendommer for å bygge veien, er bevart i de kommunale arkivene.  Kanskje var det nettopp din families eiendom som ble ekspropriert til ny bygdevei?

Vann-, kloakk- og renovasjon

Noen av de viktigste arkivene som finnes i de kommunale arkivene i dag, er arkivene etter vann- og kloakkvesenet. På 1800-tallet begynte enkelte norske byer å bygge opp et kommunalt vann- og kloakknett, fordi det kunne være med å bedre helsetilstanden i byene. Nettopp derfor var dette først og fremst en oppgavene for byene på 1800-tallet, men senere ble dette også vanlig for landkommunene.[6] Blant det arkivmateriale som er bevart, finner vi kart og tegninger over ledningsnettet.

Renovasjon ble først etablert i byene på slutten av 1800-tallet-begynnelsen av 1900-tallet. Formålet med etablering av renovasjon var følgelig å bedre helsetilstanden i byene. Det tok lang tid før landkommunene startet med kommunal renovasjon, men i dag er dette selvsagt. I arkivmaterialet vil en finne register over tilknyttede enheter, og innkreving av renovasjonsavgift er å finne i kommunekassens arkiver.

Brann- og feiervesen

Med brannforordningen av 1767 ble det gjort gjeldende at hver kjøpstad skulle organisere et brannvesen ledet av en branninspektør. Brannkommisjoner ble derfor opprettet i kjøp- og lade-stedene rundt om i Norge fra tidlig 1800-tallet, og kommisjonen hadde som oppgave å legge fram forslag til hvordan brann- og feier-vesenet skulle organiseres, i tillegg til å utarbeide forsiktighetsregler ved bruk av lys, ild og lagring av ildsfarlige stoffer. Komiteens forslag ble lagt fram for kommunestyret til eventuelle vedtak.[7] Siden ble det opprettet brannstyrer med oppgaver som blant annet å påse at bestemmelsene i lov og regelverk ble overholdt. [8]

I arkivene etter brannvesenet finner vi bl.a. rapporter om årlige brannsyn, og i brannsynsprotokollene kan vi finne opplysninger om husets eier, antall piper, ovner, komfyrer, ildsteder, redningsapparater, brannsynets påtalte mangler og utbedring av disse. I tillegg ble det ført fortegnelser over bygninger som måtte antas å være brannfarlige.[9]

I tillegg til de kommunale arkivkildene om brannvesenet, finnes det gode kilder, som de såkalte branntakstprotokollene[10], som kan utdype dette mer. Disse kan du lese mer om i neste nummer av Slekt og Data.

Hvordan kan disse opplysningene brukes i slektsforskning?

Det er vanskelig å konkludere med at arkivene etter teknisk etat er lette å bruke som kilder til slektsforskning. Selv om det kan være noen personopplysninger her og der, er det ikke noe som er ført fullt ut. I tillegg er det byene som stort sett har relevant arkivmateriale. På landsbygda hadde man ikke samme krav til regulering og kontroll. De tekniske arkivene kan si noe om boliger, bygninger, eiendommer og hvordan den historiske utviklingen på akkurat det stedet har vært. Det vil si at man kan finne utfyllende informasjon om boforholdene til for eksempel dine oldeforeldre: størrelsen på huset, romfordeling, og når boligen ble tilkoblet det kommunale vann- og kloakknettet. Med en sammenstilling av opplysninger fra flere andre kilder som pantebøker, branntakstprotokoller eller utlodningsprotokoller i forbindelse med et skifte[11], kan man finne ut hvordan boforholdene til nettopp dine oldeforeldre var.

Vi gjør oppmerksom på at mange av de gamle kommunale arkivene dessverre har gått tapt. Det er mange årsaker til dette tapet. For eksempel har brann, dårlig oppbevaringsforhold og en oppfatning av at arkivene har vært private, ført til ukomplette arkiver. De kommunale arkivene er underlagt et regelverk, og dermed kan et arkiv være klausulert eller underlagt taushetsplikt. Kontakt arkivet som oppbevarer arkivmaterialet du vil ha tak i, for å få svar på hvilke innsynsregler som gjelder akkurat for dette materialet.