Kvalifisert gjetning

Når vi skal kartlegge livet til en person, er det viktigste vi kan gjøre å bruke kvalifisert gjetning. Altså prøve å tenke oss til hvilket arkivmateriale som kan finnes fra livet til en person.

Denne fiktive personen vi skal ta for oss har vi en del opplysninger om. Så vi skal her prøve å vise hvilket arkivmateriale som kan tilføre oss noen ekstra opplysninger basert på det vi allerede har:

Vi vet hun er født i Oslo i 1908, at hun fikk noe skolegang som barn og hadde flere jobber gjennom livet. Hun tok også utdannelse som voksen. Til slutt endte hun opp som sekretær i en offentlig etat. Hun ble også gift og fikk tre barn. Senere skulle familien tjene nok penger til å flytte inn i en nybygd leilighet. På fritiden engasjerte hun seg i avholdssaken og sang i kor.

Fødsel

La oss begynne med starten, fødselen. Om vi er usikre på fødselsdatoen til noen kan vi oppsøke flere kilder. En av kildene er fødselsmeldinger, som vi finner i statsarkivene, i arkivene etter helserådet. Her kan vi se klokkeslettet for fødselen, navnet til foreldrene og om det var en eventuell setefødsel. Fødsler kan også finnes i protokoller ført av jordmødre og i sogneprestens fødselsregister. Sistnevnte kan også inneholde foreldres navn og adresse. Disse opplysningene finnes også normalt sett i statsarkivene, og har i de fleste tilfeller 60 års sperrefrist.

Dåp

Kaspara ble døpt rundt et halvt år etter fødselen sin. I 1900-årene ble det fleste barn døpt i Den norske kirke. Men det finnes også kirkebøker for andre kristne trossamfunn. Senere finner vi jo også vedkommendes konfirmasjon i disse bøkene. Andre religioner har sine registre, og da må man eventuelt ta kontakt med disse for å høre hva som finnes.

Kirkebøkene finner vi, som de fleste vet, på Digitalarkivet. Du kan lese en fremgangsmåte for hvordan du finner frem til disse på denne siden. Her kan du lese mer om hva du får tilgang til og ikke av ulikt arkivmateriale, det vi kaller sperrefrister.

Oppvekstmiljø

Familien til Kaspara tilhørte arbeiderklassen og de bodde på Sagene i Oslo. Vi kan finne eiendomsopplysninger i arkivene, blant annet i tinglysingsmateriale. Her kan vi finne ut hvem som har eid en eiendom og når, samt opplysninger om kjøpesum, størrelse på eiendommen og så videre. I kommunale byggesaksarkiver kan du for eksempel finne tegninger av huset ditt. Arkivverket skriver også litt om det arkivmaterialet som finnes for boliger på denne siden.

Men arkivene gir oss ikke alltid et bilde av noens hus og nabolag. Heldigvis finnes det mange bildebaser på nettet som kan gjøre det.

En av disse er Digitalt Museum. Du kan lese mer om hvordan du søker i basen på denne siden.

Vi finner der mange bilder fra Sagene rundt den perioden Kaspara vokste opp. Som bildet over.

Skolegang

Da Kaspara er seks år gammel begynner hun i 1. klasse. For å finne opplysningene om store deler av en elevs skolegang må vi som regel til de interkommunale arkivene eller fylkesarkivene, da grunnskole og videregående skole er henholdsvis kommunale og fylkeskommunale organer. Her kan vi finne opplysninger om karakterer, oppførsel og eventuelle regelbrudd en person gjorde.

På denne siden kan du lese mer om hvilket arkivmateriale som finnes for elever og studenter.

Arbeid

På 1920-tallet var ikke videregående skole for alle, veldig mange ungdommer måtte ut og jobbe. Kaspara var ikke noe unntak. Etter konfirmasjonen tok hun tjeneste hos en rik familie på en annen kant av byen. Det er ikke lett å finne opplysninger om folk i tjeneste, men det kan stå oppført at en person er tjenestejente i folketellingene.

De statlige folketellingene fra både 1920 og 1930 er dessverre sperret for innsyn, så vi får ikke brukt de som kilde i akkurat denne saken. Men de kommunale folketellingene har gjerne en kortere sperrefrist og kan dermed brukes for å få svar. I Oslo ligger disse i Oslo byarkiv, og de gir oss mulighet til å følge en person tett over lengre tid. Det finnes også noen digitaliserte kommunale folketellinger. Du finner disse på denne siden.

Om vi ikke finner opplysninger om tjenestetiden til en konkret person, kan vi kanskje finne ut noe om omstendighetene rundt tjenestetiden. Hvor mye var det vanlig å tjene som tjenestepike før, og hvilke oppgaver lå til jobben? Opplysninger om skatt og inntekt finner du ligningsprotokollene i arkivene etter likningskontorene. Arkivet etter Oslo likningskontor ligger delt mellom Oslo byarkiv (saker før 1968) og Statsarkivet i Oslo (saker etter 1968).

Og om du finner ut hvor personen du leter etter hadde tjeneste, kan du kanskje finne ut noe om familien hun var hos. Var dette kjente mennesker og finnes huset de bodde i fremdeles? Mange store villaer i Oslo fra tidlig 1900-tall ligger fremdeles der de alltid har ligget.

Giftemål

På 1930-tallet gifter Kaspara seg med en mann vi velger å kalle Ola og de får tre barn. Giftermålet hennes kan vi finne opplysninger om i kirkebøkene, og fødselsinformasjonen finnes på samme sted som vi fant opplysninger om Kasparas fødsel. Opplysninger om ekteskap kan vi også finne i Norsk Lysningsblad. Da Kaspara giftet seg het bladet Norsk Kundgjørelsestidende, og du finner mange utgaver digitalt på Nasjonalbiblioteket.

Utdannelse

Da barna ble eldre gjorde Kaspara noe som ikke så mange andre gjorde på den tiden og i hennes situasjon. Hun bestemte seg for å ta utdannelse i voksen alder.

Hun begynner på voksengymnas, som i Oslo finner vi arkivet etter slike i Oslo byarkiv. Andre steder i landet kan det ligge i andre typer arkiver, så bruk Arkivportalen for å finne frem. Du finner tips til hvordan du søker på Arkivportalen på denne siden.

På gymnaset går hun kurs i maskinskriving og får etter hvert jobb som sekretær i det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet (KUD). Ansatte i en statlig organisasjon har ofte mer arkivmateriale etter seg enn en person i statlige bedrifter, og arkivet etter KUD finner vi i Riksarkivet.

Egen bolig

Da Kaspara er 40-årene flytter hun og mannen til en av de første drabantbyene i Oslo, Lambertseter. Bare ved å følge livet hennes kan vi se at hun har opplevd stor sosial mobilitet, fra lite skolegang og oppvekst i et arbeiderstrøk til en nybygd leilighet, utdannelse og jobb.

Uansett hvor en person flyttet er arkivet etter folkeregisteret stedet å undersøke. For de fleste landkommuner starter disse arkivene i 1946, men i Oslo begynte de allerede i 1906.

I oktober 2017 kom det en ny lov som lot privatpersoner søke om å få innsyn om opplysninger fra Folkeregisteret. Denne ordningen kan du lese mer om på denne siden.

Fritid

Hele livet var Kaspara engasjert i avholdssaken og hun hadde flere verv i IOGT. Arkivet etter denne organisasjonen finner du i Riksarkivet. Her kan du finne alt fra medlemslister til møtereferater.

En annen interesse var korsang, og du finner ofte arkiver etter lokale foreninger, som kor, i lokale arkiver. For Oslo vil det si Oslo byarkiv. Men det kan også finnes andre steder, så bruk gjerne Arkivportalen til å lete deg frem. Søker vi på ordet «sangkor» der får vi for eksempel opp arkivene etter 32 kor.

Det kan også hende du ikke finner noe som helst. Det skyldes at privatpersoner, private bedrifter og organisasjoner ikke er pålagt å avlevere sitt arkivmateriale slik alle offentlige etater må. Men det er vel verdt å prøve seg frem.

Livets siste fase og dødsfall

Kaspara dør i 1980. De siste årene bor hun på et sykehjem, og også her kan du bruke Arkivportalen for å søke deg frem til hvor arkivet etter institusjonen den du forsker på ligger. Selv om mesteparten av slikt innhold nok er sperret for innsyn. Kaspara er også syk mye av den siste tiden hun lever, noe som står oppført i pasientjournalen hennes. Men vi får dessverre ikke tilgang til denne, da det er under 80 år siden hun døde.

Arkivmateriale knyttet til dødsfall kan vi blant annet finne i dødsannonser som ligger skannet på Nasjonalbiblioteket eller i Slekt og Datas gravminnebase.

Oppsummering

Vi har nå tatt for oss noe av arkivmaterialet som kan finnes etter en ganske vanlig kvinnes liv.

Når du skal forske på en person gjelder det å være kreativ og nysgjerrig. Bruk gjerne Arkivportalen i letingen, og søk bredt på alle tenkelige søkeord som kan ha en tilknytning til personen du leter etter. Altså ikke veldig spesifikt.

Og husk, det finnes neste arkivmateriale for alt. Det er derfor en stor sjanse for at mye av de tingene vedkommende gjorde gjennom livet kan finnes i et arkiv.

(Kilde: Hva finnes i "mappa mi"?/Slekt og Data 3/2017