Etter Norges selvstendighet i 1905 ble praksisen med slike protokoller videreført. For generalkonsulatet i Bilbao er det bevart slike nasjonalitetsmatrikler for perioden ca 1870 til 1970.
I nasjonalitetsmatriklene/ «fortegnelser over norske undersaatter» er personene ført inn med opplysninger om deres navn, anmeldelsesdato, yrke/stilling, fødselsdato og år, fødested, når vedkommende forlot Norge (Sverige), om personen har forbeholdt seg statsborgerrett, bosted (i enkelte tilfelle også gateadresser), underskrift til anmelder, opplysning om matrikkelattestens varighet og anmerkninger om den enkelte person, deriblant opplysninger om dødsfall, flytting mm. Som en kan se så inneholder denne arkivtypen en rekke biografiske opplysninger om utvandrede nordmenn som man ellers sjelden har tilgang til.
Dette er en av mange kilder som bare er tilgjengelig for medlemmer av Slekt og Data. Husk at det er lurt å være pålogget på nettsidene slik at du ser alt som ligger her.
Siden Norge var i personalunion med Sverige i perioden 1814 til 1905 og hadde felles utenrikstjeneste, så vil det være en god ide å også undersøke de svenske nasjonalitetsmatriklene. Disse er skannet og indeksert i en nasjonal database som man får tilgang til som "Rötters vänner" på Sveriges Släktforskarförbunds lukkede medlemstjeneste "Faktabanken" og "Rötters Vänner". En liste over hvilke konsulaters nasjonalitetsmatrikler som inngår i databasen finner man på
Rötter (genealogi.se) - Nationalitetsmatriklar.
|
|
Generalkonsulatet i Bilbao, Spania - |
Legasjonen i Madrid - |
|
Legasjonen i Buenos Aires, Argentina - Nasjonalitets-
|
|
