Stikkord
Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
I Sandefjord ble Elberfeldsystemet innført i 18884. Byen ble inndelt i 5 fattigdistrikter med hver sin distriktsforstander. Hvert distrikt hadde 4 - 7 frivillige verger, som fikk tildelt ansvar for et bestemt antall fattige. Gjennom hjemmebesøk og jevnlige møter med de frivillige vergene, var det lettere å vurdere om grunnlaget for midlertidig og varig understøttelse var berettiget. Den personlige oppfølgingen ble vektlagt og skulle være en «kristenkjærlig Hjælp» fra medfølende naboer.
Relaterte Lenker og Dokumenter
Toppbilde
Hovedinnhold
I Sandefjord ble det utnevnt en lønnet fattigkommissær som i tillegg til å være formann for byens fattigkommisjon, også skulle være sakshandler med ansvar for budsjett og hjemstavnsforklaringene. Fattigkommisjonen hadde månedlige møter hvor referater fra distriktsmøtene med de frivillige vergene ble gjennomgått. Kommisjonen grep sjeldent inn i avgjørelser som var tatt i distriktet. Amtmannen beskrev det som en ordning som utvilsomt hadde en positiv moralsk virkning på de fattige og forhåpentlig en tilsvarende gunstig virkning på utgiftene.
Kilde: Lone Kirchoff - "Al Udgift her gaar saaledes direkte til de fattige selv" - Sandefjord Fattigvesen i 1890-årene (HiVe, 2000)
 Sandefjord Fattigkommisjon - Hjemstavnsprotokoll 1888-1895 |
 Sandefjord Fattigkommisjon - Hjemstavnsprotokoll 1895-1900 |
Kun for medlemmer
Av
Kategorier