Men forældre og lærere i nutidens Sandeherred med sine velstelte hjem og prægtige skolebygninger, godt utstyret med undervisningsmidler, vil styrke sin evne til orientering og øke følelsen av tilfredshet med utviklingens resultater ved av og til at la blikket gli tilbake gjennem skolens saga. Mindet bør dvæle ved grunnlæggelsestiden omkring 1735, da bygdefolket under trange kaar begyndte frivillig at legge tuftesteinene til sin skoleordning, ... da Per Jenssøn som alle var fornøiet med, og den litt skrøpelige Anun Ditmanssøn tok paa at rusle som "omfarende skoleholdere".
Ref. Lorens berg, Sandeherred, 1918.

Inndeling av skoledistriktene og de faste kretsskoler

Ordningen av skolevesenet og især inndelingen av skoledistriktene omtales av Lien (s.73-74: "Omgangsskolen hadde vært rådende i Sandeherred fram til 1862. Bare de siste 20 åra hadde kommunen hatt en fast skole. Kretsinndelingen i 1860 var i følge Lønne: 1. Sandeherreds faste skole ("Klokkerskolen") omfattet disse gårdene: Virik, Prestegården, Hjertnes, Pukkestad, Hauan, Bugården, Mo, Mosserød, Sverdstad, Hasle, Gokstad og Kamfjord. Omgangsskolene: 1ste Skoledistrict (Øerne): Hjelmbye, Tallaxhavnen, Bergene, Windal, sundene, Lindøen, Tvetan, Ouve, Hagan, Bentzerød, Holtan, Ormestad, Vestre Rød, Husebye, Navnløs, Tangen. 2det Skoledistrict: Furrestad, Krogen, elgesem, Bøe, Haga, Solberg, Klavenæss, Joberg, Hem, Rød. 3die Skoledistrict: Himberg, Marum, Brønnum, Store Bergan, Hystad, Nordby, Belgau, Lystad. 4de Skoledistrict:Haughem, Waggestad, Bjørndalen, Skjelberg, Lundeby, Haukerød, Klavenæss, hotvedt, Napperød, Golie, Natvald. 5te Skoledistrict: 6te skoledistrict: Skalleberg, Rove, Bergene, Westad, Engøe, Wolden, sjuve, Aarøe, Natholmen, Freberg, Mønnerød, Steensholt, Slenæss. 7de Skoledistrict: Klaveness, Bjørnum, Fævang, Lingelem, Bergan, Hørdalen, Watager, Goli, Haugtuft. Som en ser, kan en finne samme gårdsnavn i flere distrikt. Dette kan vel skyldes at grensene ikke var så faste og kanskje tilfeldige. Dette siste vitner plasseringen av Himberg i 3. distrikt om. Videre kan en merke seg at enkelte gårder ikke er med på lista. T.eks. mangler Sørby, Haneholmen, Holmen og Lofterød i den nåværende Store Bergan krets. Her er det likevel klart hvilket distrikt de hørte hjemme i. men hva med gårder som Aabol og Gjegstad. Oppgaven inneholder som en kan se, heller ikke gårdene som sorterte under 5. distrikt. Vi kan imidlertid regne med at dette distriktet omfattet i alle fall følgende gårder: Dverdal, Unneberg, Melløst, From, Nordre Stange, Raastad, Nordre Bergan, Haraldsrød, Helgerød og kan hende Gjegstad og Østre Rød".

Innføringen av den nye skoleloven i 1860 innebar en styrking av skoleverket ved at man lovfestet at "faste skoler" skulle være det grunnleggende prinsipp for skoleordningen i herredskommunene. Dette medførte at skolekommisjonen for Sandar fant at man måtte få på plass en ny kretsinndeling. Et forslag lagt frem av ordfører Brynild Hotvedt og lensmann bryn ble vedtat og førte til opprettelsen av følgende 12 kretser:

1. Sande Kreds.
2. District Øerne, Østerøen Kreds. Vesterøen Kreds
3. District, Marum og Lystad Kreds (Store Bergan). Furrestad Kreds.
4. District. Bø Kreds.
5. District. Torrestad Kreds (Vaggestad). Haukerød Kreds (Lundeby).
6. District. Raastad og From Kreds. Gjegstad Kreds.
7. District. Skravestad Kreds.
8. District. Fevang Kreds.

Bygging av nye faste kretsskoler

Det fremgår at det var stor lokal motstand i bygdene mot innføringen av fast skole og den nye kretsinndelingen, som medførte at omgangsskolen som undervisningsinstitusjon ble avskaffet, men etter i overkant av 3 år hadde alle kretsene i Sandar innført fast skole. I begynnelsen fant skolekommisjonen at det beste var at man leide lokaler/skolehus de første årene, da kommuneøkonomien var særs dårlig. Frem mot 1872 kommer erkjennelsen av at de leide lokalene i allmennhet ikke var egnet som undervisninglokaler, etter at skoledirektøren hadde kommet med kritiske innspill etter at han var på inspeksjon høsten 1872. Etter dette vedtar skolekommisjonen å oppta et større lån som ble benyttet til å reise selveiede skolehus i 1873/74 på følgende steder: Bergan, Bø, Gjegstad og Slenæs. I 1874/75 ble det deretter reist skolehus på gården Bjørnum i Fevang krets og gården Lundeby i Haukerød krets, samt at de samme år hadde kjøpt skolehus av O. Hansen på gården Luren i Furrestad krets. Først sommeren 1877 hadde alle skolehusene fått utvendig kledning og blitt malt. Samme år ble det vedtatt bygget skolehus i From krets som sto ferdig i 1879.

Skoleprotokoller:

Fevang skole - Skoleprotokoll 1867-1891