Kirkebøkene

Under har vi listet opp noen tips til hva du kan finne ved å lete i kirkebøker, som er en av de første kildene slektsforskere begynner med, på Digitalarkivet.no. Der får du informasjon om dem som ble begravet.

• Når en person døde ble både døds- og begravelsesdato registrert, i tillegg til avdødes fulle navn og alder, samt hvor personen bodde og hvor gammel vedkommende ble. Det var også vanlig at presten noterte fødselsdato, men ikke alltid. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var. Merk at mennesker som for eksempel kom bort på havet eller forsvant i fjellene, og dermed aldri ble begravet, ikke vil finnes i kirkebøkene. I noen kirkebøker kan også kvinner eller barn være omtalt uten navn. Det kan for eksempel stå Ole Haugens hustru eller Peder Bergets datter. Da må man bruke andre kilder for å finne navnet, for eksempel de vi nevner videre i denne artikkelen.
• Ofte sto det også nevnt om avdøde var enke eller enkemann. Slik forstår vi at ektefellen er død tidligere. Når den første i et ekteskap begraves, er det vanlig at presten fører opp navnet på gjenlevende. Vi finner i tillegg bosted og vanligvis også fødested.
• Det var lenge vanlig at presten noterte dødsårsak. Det er ikke alltid at årsaken er medisinsk formulert, da den også kan være notert ut ifra prestens oppfatninger.

Dødsmeldinger/Dødsfallslister

Dette er en kilde som er nyttig å bruke om det mangler kirkebøker i et område. Disse meldingene finnes fra tidlig 1800-tall og ligger i statsarkivene. Noe finnes også digitalisert på Digitalarkivet.no. Det skal være dødsmeldinger etter alle, både barn, ungdommer og eldre, uansett om du var fattig eller rik. Her vil det finnes navn og sivilstatus på den døde, hvor gammel vedkommende ble og hvem som var arvinger.

Aviser

I avisene finner du dødsannonser. Disse er nyttige for å få informasjon om den døde og vedkommendes etterkommere. Nekrologer finnes også etter en del personer, og gir fyldigere informasjon om et liv. I avisene kan du i tillegg finne informasjon om dødsulykker og lignende. Det er spesielt nyttig i tilfeller der personer aldri ble funnet og dermed ikke vil stå i kirkebøkene. Du finner mange aviser på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Skifter og skiftedesignasjoner

Et skifte gir en oversikt over fordelingen av en persons eiendeler, etter vedkommendes død. Her vil du få informasjon om avdøde, arvinger og eiendelene som ble fordelt. Skiftene ligger oppbevart i statsarkivene, og en del av dem ligger tilgjengelig på Digitalarkivet.no. Noe mange ikke er klar over, er at en del skifter har vedlegg som kan gi utfyllende informasjon. Disse er ikke skannet. Skiftedesignasjoner er en oversikt over skifter der det var umyndige arvinger. Her vil de stå navn og alder på arvingene, hvor stor arven var og hvem som var formynder. Disse kan være greie å bruke i de tilfellene der skifteprotokollene mangler. De er heller ikke skannet.

Gravminner

Slekt og Datas Gravminner sørger for at du kan finne slektninger etter 1920, da tilgangen til folketellinger og kirkebøker er begrenset. Over tre millioner graver – ofte med bilde – er så langt søkbare, og flere kommer til. Søk etter graver gjøres på våre nettsider.

Militære ruller

Militære ruller gir en oversikt over mannskap som dro i militæret eller allerede var innrullert. Denne kilden finnes fra midten av 1600-tallet. Det kan finnes tre ulike ruller: Ungdomsrulle, hovedrulle og ekstrarulle, alt etter hvor man var i livet. Er du heldig kan du finne både fødested, oppholdssted og fødselsdato og -år, samt annen informasjon om den som var innrullert. Dersom en person var død, vil det også stå. En ting det er lurt å ha i bakhode er at mange som var i det militære, hadde tilhold i Danmark frem til unionsoppløsningen. De som døde mens de var i tjeneste i Danmark, ble gravlagt der, for eksempel ved Holmens kirke i København. Du finner dem da i danske kirkebøker. De fleste militære ruller finnes i Riksarkivet, men noe finnes også i de ulike statsarkivene. Det som er skannet, finner du på Digitalarkivet.no.

Fattigstyreprotokoller

I disse protokollene vil man finne opplysninger om personer som var bortsatt i en annen kommune eller var sendt på institusjon eller asyl. Dersom denne personen døde der, ble vedkommende også gravlagt ved nærmeste kirkegård. I protokollen på hjemstedet vil man så finne opplysninger om dette og hvor mye begravelsen kostet. Protokollene finner du i de kommunale arkivene. Noen av protokollene kan også finnes i statsarkivene.

Kommunikantprotokoller

Kommunikantprotokollene er en oversikt som presten førte over dem som gikk til alters. Vanligvis ble det gjort to ganger i året. Om noen døde, ble dette registrert her. Protokollene finner du hos statsarkivene. I tilfeller der de ikke er avlevert, kan du kontakte prestekontoret.

Justisprotokoller

Her kan man finne opplysninger om avholdte skifter, gårdssalg, krangler, ulykker, kriminelle handlinger og så videre. Gjennom de opplysningene som kommer frem, vil man kunne se om en person lever eller er død. Justisprotokollene finnes i statsarkivene. De som er skannet, finnes på Digitalarkivet.no.

Pantebøker

I pantebøkene kan det finnes informasjon om overdragelse av en eiendom fra en person til en annen, for eksempel ved et dødsfall. Pantebøkene er skannet og finnes på Digitalarkivet.no.

Jordebøker og matrikler

Jordebøkene gir en oversikt over eiendommer som tilhørte kongen, kirken og godseiere, og skatter og avgifter knyttet til disse. Jordebøker er blant de eldste kildene vi har. Senere har matriklene tatt over mye av funksjonen jordebøkene hadde og er utvidet til å gjelde alle eiendommer. I disse kildene kan det stå registrert om noen er død, og at det dermed er blitt endring innkrevingsgrunnlaget til skattemyndighetene. Disse kildene ligger i Riksarkivet. Noe av materialet finnes også på Digitalarkivet.no.

Ekstraskatten 1762–1764

Ekstraskatten ble pålagt den norske befolkningen av de dansk-norske myndighetene i tre år og førte til en stor byrde for de som ble rammet. I dag ville det tilsvart en skatteøkning på rundt ti prosent. Presten lagde en oversikt over befolkningen hver måned og registrerte der hvem som var døde, utflyttede og innflyttede. Dette materiale ligger i Riksarkivet, og mesteparten er skannet og finnes på Digitalarkivet.no.

Amtmannens arkiver

Noen dødsfall ble rapportert inn til amtmannen av prester, lensmenn og andre øvrighetspersoner. For eksempel om det hadde vært en dramatisk hendelse knyttet til dødsfallet og/eller det påvirket myndighetene på noen måte. Om en gård brant ned fikk blant annet de som bodde der, tre års skattefrihet, noe som førte til tapte skatteinntekter for staten i disse årene. Amtmannsarkivene ligger i statsarkivene.