Fesjå og hesteutstilling

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva arkivmateriale etter dyreutstillinger og dyreklubber kan fortelle om våre forfedres husdyr.

I Norge var den første husdyrutstillingen et lite bygdesjå for storfe i Vikersund 1851. Dyrsku'n i Seljord er blitt arrangert kontinuerlig siden 1866, mens den første hesteutstillingen var i Øyer i 1859. Dyreutstillingene var et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyningen i Norge til en sterkt økende befolkning.

Det finnes noe arkivmateriale etter slike utstillinger, blant annet i arkivene etter fylkeslandbrukskontorene, som ligger i statsarkivene, og i fylkes- og lokalarkiver.

Avisartikler med detaljerte opplysninger

På bygdesjåene ble både kyr, sauer og hester utstilt, og arrangementene ble ofte grundig dekket av lokale medier. Derfor er avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider en god kilde å begynne med når en skal undersøke forfedres dyrehold.

Ved å kikke på en avisartikkel fra 1897 kan vi blant annet finne ut at Johan Enger fra Gjøvik hadde en brun hest på 157 centimeter som het Astrid. I artikkelen står det også at Johan og Astrid skal være med på en hesteutstilling på Lillehammer dette året.

I avisene kan det også stå mye om kjøp og salg av dyr. I Laagendalsposten fra 12. juni 1914 kan vi blant annet lese at Lars Ramberg fra Notodden har solgt elghunden Ram til en kjøpmann i Sandefjord for 1600 kroner.

Dyreklubber som kilde

I tillegg til dyreutstillinger, har dyreklubber vært et sted mange har engasjert seg gjennom historien. Enten det er raseklubber eller mer generelle klubber. En del informasjon om disse klubbene kan for eksempel stå i jubileumsbøker eller i avisartikler som ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider. Mange klubber har dessuten levert arkivene sine til en arkivinstitusjon og du kan få en oversikt over hva som finnes hvor ved å søke på Arkivportalen.

Norsk Pointerklubb som eksempel

Norsk Pointerklubb er et eksempel på en klubb som har avlevert arkivet sitt. Dette arkivet ligger i Riksarkivet og strekker seg fra 1907 og frem til 1990-tallet.

Her finnes det blant annet detaljerte protokoller over klubbens aktivitet. En av dem inneholder en detaljert rapport fra klubbens jaktprøve ved Bakkerud Fjeld i Gudbrandsdalen i 7. og 8. september 1911. 31 pointere og eiere var møtt opp disse to dagene. Vi kan også lese at enkelte settere var innvilget audiens i klubben og fikk lov til å gå opp til prøven.

I referatet kan vi lese at det var hunden Placid Boy som tok førstepremie og fikk Norsk Kennelklubbs Ærespremie. Placid Boy var en engelsk setter, eid av skogforvalter W. Kildahl. De var bosatt i Brekke i Maridalen i Oslo.

Innsatsen til hunden blir beskrevet som «Glimrende, livlig sök. God Vildfinder. Feilfri Opförsel i Stand og Avancering. Rolig i Opflugt og skud».

Videre i protokollen er alle hundene ramset opp, klassen de tilhører, navn på eieren og hans yrke og bosted.

125 glass øl og 50 selters

Turen til Gudbrandsdalen er videre beskrevet i regnskapet. Der kan vi lese hvor mye deltagerne har spist og drukket. Det har tydeligvis vært en veldig hyggelig tur, for det har blant annet gått med 125 glass med Ringnes øl og 50 selters fra Nora.

I klubbarkivet finnes det også alt fra årsberetninger til oversikt over kjøp og salg av valper.