Startet med laug

Fra 1200-tallet og utover var handelsnæringen i Norge drevet som laug. Laugene var en sammenslutning av handelsmenn og håndverkere, som beskyttet sine medlemmers interesser. Det var kongen som gav disse handelsmennene og håndverkerne enerett til å drive håndverk og handel.

Laugene forsvant gradvis mot slutten av 1800-tallet, blant annet etter innføring av nye lover i 1839, 1866 og 1875.

– Allerede på 1700-tallet endret laugssystemet seg, og grunnloven av 1814 la ikke bare grunnlaget for etableringen av en ny politisk konstitusjon, men også etablering av en ny økonomisk orden. For næringsfrihet var en sak som stod sentralt i diskusjonen på Eidsvoll. I 1842 kom det en ny handelslov som sa at alle menn og alle enslige kvinner over 25 år, altså ugifte, skilte og enker, fikk lov til å drive handel, sier Eirinn Larsen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på kvinner i næringslivet på 1800- og 1900-tallet.

Formell godkjenning

Etter den nye handelsloven kom i 1842 ble det enklere å drive handel for de som ønsket det, men det var fremdeles noen føringer handelsmenn og -kvinner måtte følge.

– For å drive handel måtte du ha en formell godkjenning fra myndighetene, med mindre du handlet med fetevarer, altså jordbruksvarer. Det kunne du gjøre uten bevilling, og mange startet dermed fetevarehandler, hotellvirksomhet og restauranter, sier Larsen.

Eksport forbeholdt menn

Hvilke produkter kvinner og menn drev handel med varierte noe.

– Eksporthandel var forbeholdt menn, mens kvinnene i større grad gikk til detaljhandelen. De hadde også mindre tilgang til kreditt, noe som påvirket hvilken type bedrifter de kunne starte. Kvinnene drev blant annet innen konfeksjon, blomster, bøker og skjønnhetspleie. Mange av disse kvinnene ansatte også andre kvinner og solgte videre butikken til kvinner om de gav seg, sier Larsen.

Et eksempel på dette er kaffekjeden Stockfleths, som mange kanskje kjenner til. Den ble startet i 1895 og het da «Den danske kaffeforretning». I folketellingen fra Kristiania i 1910 stod Grethe Marie Becker oppført som innehaver av butikken, mens Astri Steensen, senere Stockfleths, stod oppført som ekspeditrise i samme butikk. I 1913 tok hun over driften, utvidet den til flere butikker og gav kjeden navnet «Astri Stockfleth» i 1930-årene.

Handelsskoler fra 1800-tallet

Utover 1800-tallet ble det etablert flere handelsskoler her til lands.

– Her lærte elevene blant annet bokføring og språk, noe som var viktig om du skulle drive handle med oversjøiske land. De som tok disse kursene var både handelsmenn og -kvinner, men også personer som ønsket å jobbe som bokførere og funksjonærer.

En kjent handelsskole er Christiania handelsgymnasium, i dag Oslo handelsgymnasium. Den ble grunnlagt i 1877 og hadde som mål å gi unge «som have bestemt sig for Handel eller annen praktisk Virksomhet, en avsluttet theoretisk-praktisk Undervisning i de merkantile Fag ved siden av en høiere Almendannelse». Frem til Norges Handelshøyskole i Bergen ble etablert i 1936 var dette den høyeste utdannelsen du kunne ta innen feltet i Norge. Første elevkull talte 22 elever.

Kilder til næringsdrivende

Adressebøker

Disse er en god kilde til både informasjon om butikker og en husstand, og hva enkeltpersoner i husstanden jobbet med. Mange adressebøker ligger digitalisert på for eksempel Digitalarkivet.no.

Folketellinger

Her kan næringsdrivende står oppført som blant annet «handlende», «handelsmann», «handlerske» og «næringsdrivende». Det kan også stå hvilke varer de handlet med. Du finner folketellingene på Digitalarkivet.no.

Avisannonser

De som drev butikk og med handel annonserte ofte varene sine i avisene. Gamle aviser kan du finne på Nasjonalbibliotekets nettsider blant annet.

Borgerrullene

De som drev handel som krevde bevilgning fra myndighetene, altså ikke innen fetevarer og lignende, vil du finne i borgerrullene. Disse rullene finnes i kommunale arkiver. Noe ligger også digitalisert, for eksempel på Bergen byarkivs nettsider og Digitalarkivet.no.

Arkiver etter forbund og fagforeninger

Mange handelsmenn og -kvinner var medlem av en handelsstandsforening. Det finnes bevart arkivmateriale etter mange av disse. Her kan det blant annet finnes medlemslister, møtereferater og så videre. Bruk Arkivportalen.no for å se hva som finnes hvor. Noen arkiver kan også fremdeles befinne seg hos forbundene og foreningene.

Gjenstander

I mange familier finnes det spor etter forfedres næringsliv i form av gjenstander. Noen har for eksempel et servise som har tilhørt en gammel tantes hotell. Da kan du se på hvilket merke dette serviset hadde. Om det var veldig dyrt kan det kanskje si noe om hvilket hotell dette var og hvem som var gjester.

Arkiver etter virksomheter

Mange næringsdrivende har avlevert arkivene fra driften til ulike arkiver. Få en oversikt over hva som finnes hvor på Arkivportalen.no.

Handelsregister

Det finnes handelsregister der næringsdrivende er registrert. Disse finnes i statsarkivene. Du finner også informasjon om dette i bokserien Handelsregistre for Kongeriget Norge, som du finner digitalisert på Nasjonalbiblioteket.no.

Lensmannsarkiver

Mange bedrifter gikk det ikke så godt med, og de gikk konkurs. Arkivmateriale som kan fortelle deg noe om konkurser finner du i lensmannsarkivene, som du finner i statsarkivene. Dette materialet er gjerne veldig detaljerte, med full oversikt over hele varebeholdningen.

Arkiver etter banker

Mange handelsmenn og -kvinner fikk lån av banker da de startet opp virksomhetene sine. Noe slikt materiale kan finnes i arkiver etter bankene.

Forsikringsarkiver

Mange handelsmenn og -kvinner forsikret butikken og varene de hadde der. Arkivmateriale etter forsikringsselskaper kan finnes. Søk på både forsikring og assuranse på Arkivportalen.no for å få en oversikt over hva som finnes hvor.

Arkiver etter handelsskoler

Det er bevart arkivmateriale etter en rekke handelsskoler. Her kan det finnes elevlister, eksamensprotokoller, karakterer, skolebilder med mer. Noe er avlevert til arkivene, mens noen skoler fremdeles oppbevarer materialet hos seg.

Hvem er hvem i næringslivet? : Merkantilt Biografisk Leksikon – E. Hofstad

Denne boken ble utgitt i 1939 og inneholder rundt 10 000 biografier over personer i norsk handelsnæring. Mange illustrert med bilder.

Kilder:

• Wikipedia.no - Oslo handelsgymnasium
• SNL.no - Laug
• Forretningskvinnene inntar næringslivet (1870-1900) – Eirinn Larsen