Litt over 70 gjester kom på vårt julemøte og fikk møte en engasjert og kunnskapsrik foredragsholder.
Sigbjørn Elvebakken informerte om aktiviteter i foreningen ut året, se Kalender på nettsidene til Slekt og Data, Oslo/Akershus.
Foredraget konsentrerte seg om 1800-tallet, men mye har også relevans i forhold til tema utover på 1900-tallet. Det er viktig å ha klart for seg det var en helt annen tid med en helt annen tenkemåte. Bl.a. ble man dømt for ting man ikke ville blitt dømt for i dag. Man må tenkte annerledes, andre ting kunne ligge bak.
Rådstuearresten
Prosessen startet gjerne hos politiet. Mens man ventet på en dom satt man gjerne i Rådstuearresten. Deretter gikk saken til ulike rettsinstanser.
Tvangsarbeidsanstalt og tukthus
Til Kristiania Tvangsarbeidsanstalt (Prinds Christian August Minde) og Tukthuset ble gjerne tyver og småkriminelle sendt. De oppholdt seg der gjerne i maks 2 måneder. Hit ble også kvinner sendt.
Botsfengselet
Botsfengslet, et cellefengsel i tradisjonell forstand etter Filadelfia-modellen, huset menn for brudd på straffeloven. De var gjerne satt inn for første eller annen gang og var ofte unge mennesker Man mente disse kunne forbedres. Her kunne man sitte opptil 2 år. Slaveriet på Akershus var hvor man endte opp for de alvorligste forbrytelsene som for eksempel 3. gangs tyveri eller straff på livstid. Disse straffeanstaltene huset hovedsakelig folk fra Kristiania og Østlandsområdet. Bergen hadde egne straffeanstalter og andre store byer det samme.
Digitalisert materiale
Mye materiell er digitalisert de siste årene. Fangeprotokoller kan gi karakteristikker av de innsatte. Presten gir ofte en beskrivelse av hva man mener om personen. Det finnes karakterbøker og legeprotokoller. Dette finnes også på Tukthuset.
Endel materiale beskriver mennesketyper etter utseende. Man var opptatt av degenerasjonsteorier så dette ble brukt til studieformål og vitenskapelige avhandlinger.
Saksbehandling i rettssystemet
Sakene skulle ofte gjennom mange forskjellige rettsinstanser, men det fantes også kortere saksbehandling, for eksempel kunne dom om tigging ankes direkte fra politi til høyesterett. Domsprotokollen gir oversikt over den dømtes navn og saksnummer til Domsakten.
Politiet gjør det første forhøret så disse arkivene gir ofte mye detaljer. Det kan være vanskeligere å finne de småkriminelle enn de store. Start gjerne med politiet. Sjekk med forhørsprotokollene for de sakene som politiet mente det var verdt å bruke tid på. For de sakene som var mindre «interessante er det lurt å sjekke dagjournaler. På 1800-tallet ble alle tatt til hoved-politistasjonen som er et eget arkiv. Senere kom mange lokale politistasjoner som har egne arkiver. Det er lurt å sjekke sannsynlig politidistrikt eller hvor vedkommende ble arrestert.
Domsakten
Domsakten samler alle saksdokumenter og inneholder gjerne det mest interessante for en slektsforsker. Oslo Byarkiv har for øvrig laget en egen liste over domsakter for Tukthuset/Prindsen.
Fangeportretter
Register over fangeportrett ligger nå på Digitalarkivet fra 1860. Justismuseet har dessuten lagt ut alt de har på Digitaltmuseum.no. Det er lagt ut svært mye nytt det siste året.
Politiet tok gjerne foto før den dømte ble sendt til straffeanstalten. En del foto ble også tatt på Botsfengslet og Slaveriet. Under bildet kan det være referert til domsnummeret/domsakten. Husk at fotografier først kan brukes 15 år etter personens død. Foto kan dessuten være klausulert 60-100 år. Man bør skrive og be om innsyn.
Det finnes materiale helt fra 1700-tallet, fra Tukthuset, Byfogden og politiet. Mye er arkivert kronologisk, når dommen har vært oppe, fangenummer og innsettelsesprotokoll.
Caroline Juterud brukte som eksempel en historie om den prostituerte Christine Christensen. Det var obligatorisk for prostituerte å besøke politilegen jevnlig. Se arkivreferansen i hennes powerpoint-presentasjon for hvor man kan finne saker fra politilegen, forhørsprotokoller og dagjournaler.