Rundt 50 000 nordmenn

Ved slutten av andre verdenskrig lå store deler av Tyskland i ruiner. Landet ble delt av de allierte i fire okkupasjonssoner: En sovjetisk, en amerikansk, en britisk, en fransk. Berlin, i den sovjetiske sonen, ble delt i tilsvarende soner. Norge hadde allerede under andre verdenskrig lovet å delta i den britiske okkupasjonsstyrken i nordvest. En norsk brigade på ca. 4200 mann, samt en brigadekommando, ble satt inn i 1947. Den internasjonale militæroperasjonen var den første Norge deltok i – og den største til dags dato: Rundt 50 000 norske soldater og befal tjenestegjorde i Tysklandsbrigadene i løpet av seks år.

Oppdraget

Okkupasjonsoppdraget hadde både militære og politiske målsetninger. Okkupasjonen skulle sikre avmilitariseringen av Tyskland, samt overgangen fra en nazistisk til en demokratisk stat. I tillegg skulle styrkene sikre gjenoppbyggingen av et land der både byer, økonomi og politikk lå i ruiner. Dette gjorde også inntrykk på de unge norske soldatene da de ankom landet – mange postkort forteller om ødelagte byer, men også om de fantastiske motorveiene. Den tyske befolkningen ble gjennomgående opplevd som vennlige, og kanskje først og fremst som krigstrøtte medmennesker som trengte hjelp. For de fleste av de som avtjente førstegangstjenesten i Tysklandsbrigaden var dette deres første utenlandsreise, og mange fikk sterke inntrykk både i tjeneste og fritid.

Styrken var også med på gjenoppbyggingen av den norske Hæren – i Tyskland. Norge manglet militært materiell, men fikk britisk og amerikansk støtte. Soldater inne til førstegangstjeneste fikk i Tyskland anledning til å trene og øve, med nytt materiell og sammen med allierte – samtidig som de løste okkupasjonsoppdraget. Dette kunne innebære lange og harde dager for soldatene.

Tysklandsbrigadenes sammensetning

De norske ungdommene som avtjente størsteparten av førstegangstjenesten i Tysklandsbrigaden, fikk grunnopplæring i Norge. Deretter ble de sendt fra Fredrikstad med fartøyet KNM Svalbard til Tyskland for å avtjene det siste halvåret av førstegangstjenesten der. I Tyskland var de en del av den britiske Rhin-armeen, og mannskapene hadde britiske uniformer og generelt mye britisk utstyr. En brigade er selvforsynt for å løse sitt krigsoppdrag. Dermed hadde den norske styrken i tillegg til kampavdelinger, også med seg støtteavdelinger som verksteder, ingeniører, sykehus og stor transportkapasitet. Oppgavene til mannskapet i tysklandsbrigadene varierte sterkt i henhold til hvilken type avdeling man tjenestegjorde i.

Norge deltok med i alt 12 brigadekontingenter i årene 1947–1953. Den første i Hartz, ca. 30 mil sør for Hamburg. Den økte politiske spenningen førte til at brigaden i 1948 ble flyttet til Schleswig-Holstein, sør for Danmark. Brigadestaben var forlagt i Northeim. Den første brigaden heter 471, etter året 1947 og årskontingentnummer 1. Den neste heter dermed 472, og deretter 481, 482, 491 og så videre.

Hverdag og fritid

Det norske personellet hadde streng ordre om ikke å ha kontakt med den tyske befolkningen ut over det tjenstlig nødvendige. Likevel ble det både svartebørshandel, og nær kontakt med tyske kvinner. På et tidspunkt hadde 4.9 % av den norske styrken kjønnssykdommer, men likevel var ikke alle enige i at det var fornuftig å dele ut kondomer. «Folkebrevet mot preventivene» samlet 440 000 underskrifter, og saken ble i flere år debattert både i Stortinget og i pressen.

Personellet fikk tjenestetillegget utbetalt i en egen britisk militærvaluta, og kunne kun bruke disse pengene i militære utsalgssteder der en kunne kjøpe mat, sigaretter og liknende. Mange kjøpte større mengder sigaretter som de vekslet inn i ordinær tysk valuta utenfor leiren, og sigaretter ble dermed en egen valuta på svartebørsen. For de nyervervede tyske pengene kjøpte de fleste klokker og fotoapparater. Disse ble ofte beslaglagt når militærpolitiet gjennomførte i razziaer i forlegningene.

Få kvinner fikk tjenestegjøre i Tyskland. Hærens sanitet hadde allerede kvinner i sine rekker, og noen av disse kom i tjeneste i Tyskland. For øvrig ble det besluttet at man ikke skulle lære opp nye kvinner i Forsvaret. Det ble likevel besluttet å sende en del såkalt modne kvinner til forpleiningstjeneste i tysklandsbrigaden. Disse var ikke utelukkende populære blant de unge norske soldatene, som ofte så på dem som «reservemammaer».

Trafikkulykker var den fremste årsaken til tap og skader, og mannskapet ble gjort spesielt oppmerksom på at den svarte brosteinen ble svært glatt i regnvær. Til sammen mistet 41 norske menn livet i tjenesten, og ytterligere syv døde i Norge etter skader påført i Tyskland.

Situasjonen endres

Opprettelsen av FN og et gryende europeisk samarbeid skapte håp for framtiden. Likevel kom den kalde krigen med ny opprustning, nye allianser og nye fiendebilder. Økt spenning mellom øst og vest lot seg snart merke også i det okkuperte Tyskland. Krig kunne bryte ut, og de norske styrkene forberedte seg på et mulig angrep østfra. Opprettelsen av NATO og norsk medlemskap kom i 1949, og okkupasjonsstyrkene ble da først og fremst betraktet som et vern mot det som ble oppfattet som trusselen fra øst. Etter 1949 var det norske bidraget formelt en NATO-sikringsstyrke, og dermed en del av den nye spenningen mellom stormaktene. Den sovjetiske sonen ble i 1949 til DDR, medlem av den senere Warszawapakten. Alt dette opplevde de norske tysklandssoldatene på nært hold.

Den siste norske kontingenten reiste hjem i 1953. Da Vest-Tyskland ble med i NATO i 1955 opphørte okkupasjonen, selv om styrker fra noen medlemsland ble stående. Det er likevel ingen tvil om at denne internasjonale militæroperasjonen var en stor suksess, også for Norge. Den bidro både til et demokratisk Tyskland, et sterkt norsk landforsvar – og et styrket forhold til Storbritannia.

Om kilder

Arkivsituasjonen er i forsvarshistorisk sammenheng ofte ganske problematisk. Gjennom årenes løp har dessverre mye arkivmateriale som ikke har blitt avlevert fra Forsvaret til Riksarkivet (RA) – det har i stedet blitt makulert. Mye har dermed går tapt, og i tillegg må det kunne sies at Riksarkivet-Forsvarsarkivet (RAFA) ikke er så oversiktlig og søkbart som det burde vært.

I RAFA finnes det mannskapslister fra alle de ulike brigadene bortsett fra den første, 471. Listene inneholder opplysninger som navn, soldatnummer, fødselsår og hvilken brigade de tilhørte. De er av ulik kvalitet og kan for eksempel bare inneholde etternavn, noe som gjør det vanskelig hvis vedkommende har et vanlig navn og man ikke kjenner fødselsår.

Rulleblader på hver mann i Tysklandsbrigaden finnes ikke enkelt tilgjengelig. I noen av saksarkivene etter Tysklandsbrigadene kan det finnes personopplysninger etter enkeltpersoner, i forbindelse med disiplinærsaker eller i form av resultatlister fra idrettskonkurranser. RA opplyser at de ikke leter frem denne typen opplysninger, man må selv bestille tid og lete. Oversikt over hvilke arkiver som finnes etter Tysklandsbrigadene får man hvis man søker på Arkivportalen.

Av oversiktslitteratur bør følgende tittel nevnes spesielt: Olav Breidlid og Ernst Olav Bjørkevik, De norske styrker i Tyskland 1947-1953 – fra okkupasjon til forsvar av norsk jord (utgitt av Tysklandsbrigadenes veteranforbund i samarbeid med Elanders forlag, 1996). Her fins en detaljert oversikt over hvilke arkivbokser forfatterne har brukt til de forskjellige kapitlene. Boken finnes på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Forsvarsmuseet ligger på Akershus festning, og museets bibliotek inneholder bøker, artikler, leiraviser, reglementer, småtrykk osv. som beskriver ulike sider ved Tysklandsbrigadene og som kan bidra til å gi et godt inntrykk av enkeltpersoners opplevelser. Forsvarsmuseets bibliotek har en katalog på nettet du kan søke i for å få en oversikt over hva som finnes av materiale. Forsvarsmuseets billedarkiv har flere album fra Tysklandsbrigadene, samt noen hundre enkeltbilder fra øvelser, leirliv, etc. I tillegg inneholder arkivet et par kullbilder. Noe bildemateriale ligger på Digitalt museum.

Forsvarets veterantjeneste har et informativt nettsted, itjenestefornorge.no. Der fins kart og info for hver utenlandsoperasjon, samt beretninger fra veteranene selv.  Forsvarets veterantjeneste svarer også på fakta- og kildespørsmål om utenlandsoperasjoner og om medaljer på epost, [email protected].

Forsvarsmuseets utstillinger viser noen gjenstander fra Tysklandsbrigaden, blant annet våpen, uniformer, samband og artilleri. I museets Kald krig-utstilling fins også en militær motorsykkel av den typen ordonnanser og militærpoliti brukte. Så lenge lageret rekker deler Forsvarsmuseets resepsjon også ut kopier av en liten informasjonsbok alle soldatene fikk på vei til Tyskland.