Barndom og ungdom er de to begrepene man som oftest forbinder med den første livsfasen, ung. I Norge regnes barndomsfasen fra fødselen og frem til 12–14-årsalderen, mens ungdomstiden varer tradisjonelt til rundt 18-årsalderen. Siden andre halvdel av 1900-tallet har det likevel blitt mer akseptert å regne personer som er mye eldre enn 18 år for ungdommer.

Barna har opp gjennom årene gått fra å ha arbeid og plikter i et lokalsamfunn til å bli mer institusjonsbasert, der mye tid tilbringes i barnehage, skole og organiserte aktiviteter. Tilhørigheten med jevnaldrende er også noe Jan Eivind Myhre, professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo, påpeker.

– Det er en sterkere kullfølelse nå enn før, både blant barn og ungdom. Tidligere kunne man rykke frem oppover i klasser på skolen ettersom hvor modne og flinke de var, noe som også hang sammen med hvorfor noen kunne konfirmere seg raskere enn andre. Oppvekstfasen ble mer sett på som en ventetid før de kunne arbeide, for å være en ressurs, sier han, som har forsket mye på barndomshistorie.

Viktige skolelover

I takt med samfunnsutviklingen, har barndommen stadig blitt mer verdsatt. Dette gjenspeiles også i lovgivningen. Myhre trekker særlig frem tre lover som har vært viktige:

– Den første skoleloven som kom i 1739, deretter folkeskoleloven i 1889, som sa at alle barn i by og bygd hadde rett til sju års skolegang og til slutt vergemålsloven i 1896, der Norge fikk et offentlig barnevern, som første land i verden. Jo mer skolen kom inn i bildet, jo mindre ble arbeidsbehovet i hverdagen og livet i voksenverdenen. Gradvis fikk de mer og mer lov til å være barn, sier professoren.

Et annet viktig poeng er den stadig synkende spedbarnsdødeligheten og antall barn man fikk.

– Tidlig på 1800-tallet falt dødeligheten kraftig i landet, og i overgangen til 1900-tallet fødte kvinnene også færre barn. Dette gjorde nok at foreldrene knyttet et enda tettere bånd til barna, i takt med samfunnsutviklingen generelt, poengterer Myhre.

Utvidet ungdomstid

Mye har også skjedd når det kommer til ungdomstid.

– På 1800-tallet var det ingen sterk ungdomskultur. Da skulle man gå rett ut i arbeid i konfirmasjonsalderen, og i hvert fall som 18-åring. Unntaket var de som studerte til de var over 20 år. I takt med den mer individualiserte samfunnsutviklingen, var det først etter andre verdenskrig at den moderne ungdomskulturen begynte. Flere tok utdanning, og giftemåls- og etableringsalderen steg. Dette er noe vi kjenner oss igjen i også i dag, sier Myhre.

Det er ikke bare oppover i alder ungdomstiden har strukket seg.

– Vi skal ikke mange tiår tilbake da for eksempel jenter kunne leke med dukker til de var 16 år. Dette er jo utenkelig i dag. Pubertetsalderen har på mange måter også strukket seg nedover i alder. Samtidig diskuteres det i dag om 16 år kan bli ny stemmerettsalder. Denne var på 25 år frem til 1913, påpeker professoren.

Kilder til ung livsfase

Kilder til dåp og konfirmasjon

Det finnes mange kilder etter forfedre i en ung livsfase, både i digitale og fysiske arkiver. Dette kan blant annet omhandle dåp, konfirmasjon, skolegang og militære.

La oss starte med det du kan finne i kirkebøkene på Digitalarkivet.no. De første kirkebøkene som ble ført i Norge er fra 1623, men først fra tidlig på 1800-tallet ble handlingene ført i et bestemt, ensartet mønster. Nesten alle avleverte kirkebøker er digitalt tilgjengelige frem til omtrent 1930.

• Slik søker du etter kirkebøker: Les mer >>

I sammenheng med kilder til ung livsfase finner du her informasjon om dåp og konfirmasjon, men også dødfødsler og koppevaksinasjon.

• I dåpsprotokollene kan du finne barnets navn, fødsels- og dåpsdag, om det var født i eller utenfor ekteskap, foreldrenes navn, yrke og bosted, navn på faddere (ofte slektninger) og noen ganger når foreldrene var viet.
• Konfirmasjon ble innført i 1736. I de første 60–70 årene er det ofte bare ført inn navnet på konfirmanten med bosted, samt kanskje også hvor gammel vedkommende var. På begynnelsen av 1800-tallet kan man finne konfirmantens fulle navn, fødselsdato og -år, samt bosted i egne lister i kirkeboka. Foreldrenes navn og hvor konfirmanten ble døpt ble nå også skrevet ned. Fra rundt 1820 kan en finne vaksinasjonslister mot kopper. Presten hadde lenge en plikt til å sjekke om konfirmanten var vaksinert mot kopper, og føre inn datoen for dette. Rekkefølgen på konfirmasjonslistene er den samme som rekkefølgen konfirmantene stod på kirkegulvet. Denne plasseringen ble bestemt av hvor flink konfirmanten var. De flinkeste sto fremst og står som oftest øverst på listene.

Kilder til elever

I kommunale skolearkiver kan det finnes mye interessant informasjon, og noe kan fremdeles ligge på skolene. Her er noe av det du kan finne i disse arkivene:

• Elevprotokoller. Disse protokollene inneholder ofte navn på eleven, forsørgers navn, adresse, oppmøte, fravær og fraværsgrunn. Skolebytte og fødselsår vil også stå. Da kan man se om en elev har gått om igjen, om han/hun er eldre enn de andre.
• Straffeprotokoll. I 1936 ble det forbudt å straffe elever, uten at det ble håndhevet av alle lærere. Frem til dette ble reglene for avstraffelse gradvis strammet inn. Blant annet ble det innført en regel om at overlæreren måtte være til stede om et barn skulle straffes, og at straffen skulle protokollføres
• Tilsynslærerens rapporter. Tilsynslæreren var den som dro hjem til barn som hadde mye fravær, og ordnet med gratis skolemat, sko og bøker om en familie var veldig fattig. Dersom en elev fikk denne gratisordningen, står det også av og til i skoleprotokollen. Da har gjerne læreren skrevet «Fri».
• Skoleavis. I en del skolearkiver kan det finnes eksemplarer av skoleaviser.
• Elevarbeider. I enkelte skolearkiver finnes det arbeider elever har gjort. I skolearkivene kan det også finnes informasjon om lærere ved skolen. Om du lurer på hva som finnes av materiale etter skolen der eleven du er på jakt etter gikk, kan du ta en kikk på Arkivportalen.
• Kretsprotokoller. Hver krets hadde fra cirka 1890 en egen tilsynsnemnd der innvalgte foreldre satt som medlemmer. I disse protokollene kan man finne opplysninger om hvem som skulle ordne med ved til oppvarming, vasking av lokalene og andre praktiske ting som vedgikk skolen, men også saker som angikk skoleforholdene generelt.
• Eksamensprotokoller. Oppmøte- og karakterprotokoller kan gå tilbake til 1830-årene, mulig enda lenger. Flere skolerelaterte kilder finnes også på nett.

På Digitalarkivet ligger det blant annet en del digitaliserte skoleprotokoller og karakterprotokoller.

En annen digital kilde er klassebilder. Skolefotografering var noe veldig mange elever var med på i løpet av skoletiden. Ofte finnes disse bildene primært i privat eie, men du finner også mange skolebilder på nettsiden til Digitalt Museum.

En tredje kilde som kan være verdt å sjekke ut er bøkene og avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider. Skolene er en viktig arena i de fleste lokalsamfunn, og ting som skjer der kan være av offentlig interesse for avisene å skrive om. For eksempel kan elever nevnes med navn og eksamenskarakterer bli offentliggjort. Klassebilder kan også være mulig å finne.

Kilder til studenter

I arkivene etter universiteter og høyskoler kan det finnes eksamensprotokoller, -besvarelser og -karakterer, samt en oversikt over studenter. Noen av disse arkivene ligger i Riksarkivet, statsarkivene og noe materiale kan også fremdeles ligge hos skoleinstitusjonen. For å få en oversikt over hva som ligger hvor kan det være lurt å søke på Arkivportalen.no.

Mye informasjon finnes også på nett. Her er et utvalg:

• Biografiske årbøker. På mange skoler har man tradisjon for å lage årbøker ved skoleslutt eller skolestart. Samtidig gjenforenes mange klasser ved de store årsjubileene. På Universitetet i Oslo valgte de seg en kombinasjon ved å utgi bøkene Studentene fra…. Dette er jubileumsårbøker som gir biografiske opplysninger om studenter som ble uteksaminert mellom 1865 og 1943, og hvordan det hadde gått med dem etter skoleslutt. Bøkene gjelder som regel for 25- og 50-årsjubilanter, og den siste kom ut i 1968. Her er det ofte med bilder, navn, yrkeskarriere, informasjon om familie, interesser, verv, reiser med mer. På Nasjonalbibliotekets nettsider finner du disse digitalisert og tilgjengelig.
• Studentaviser. Som i dag var det ikke bare fag som fortidens studenter brukte tiden sin på. Å lage studentavis er en aktivitet mange forbinder med studietiden. Samfundsbladet ble utgitt for første gang i 1818 av Det Norske Studentersamfund i Kristiania (Oslo). Du kan lese de digitaliserte versjonene på Digitalarkivet. Disse gir et spennende innblikk i hva datidens studenter var opptatt av. Der finner du også diverse lydklipp fra Generalforsamlingene til foreningen, med ulik lydkvalitet.
• Gamle studentoppgaver. Selv om universitet lenge var for noen få, ble det gradvis større mulighet for å studere om man virkelig ville det. Noen fikk til og med ta en doktorgrad. Hvis du lurer på hva studentene forsket på før, finnes det en oversikt over tidligere oppgaver og avhandlinger på nettsiden til Universitetet i Oslo. Det er flest fra vår tid, men det finnes også noen få fra langt tilbake. Den eldste er fra 1908.

Kilder til militære

De militære rullene er lister over mannskapet i en bestemt militær avdeling. I disse kildene vil du finne opptegnelser over militære mannskaper både i landlegd, altså de som skulle tjenestegjøre på land, og sjølegd, de som skulle til marinen. Stort sett ble de som bodde ved sjøen rekruttert til marinen. I rullene kan du finne opplysninger om alt fra navn, fødselsdato og -år og oppholdssted, til høyde, kroppsfasong, farge på håret og om man hadde skavanker. Dette er detaljer som er fine å ha med i beskrivelsen av sine forfedre.

Angående kilder til ung livsfase er det særlig ungdomsruller og annotasjonsruller som er mest aktuelle.

Annotasjonsrullene ble ført kretsvis og inneholder mannskap med sjømannspatent som var av midlertidig karakter. Samtlige mannskaper under utskrivningsalder skulle registreres inntil de oppnådde halvbefarenhetsgrad, men dette gjaldt kun frem til 1. juli det året de fylte 22 år. Denne graden fikk de etter ett års tjeneste i utenriksfart etter fylte 15 år.

På Digitalarkivet finner du militære ruller fra hele landet. I tillegg til disse finnes det mange ruller som ikke er skannet, både i Riksarkivet og i de ulike statsarkivene.

---

Kilder

• Jan Eivind Myhre
• Jonny Lyngstad
• Myhre, J.E. «Befolkningsøkningen ». Norgeshistorie, UiO. 2020.
• Schrumpf, E. «Barndom ». SNL. 2021.
• Slekt og Datas artikler
• Tønnesson, Ø. & Svartdal, F. «Ungdom». SNL. 2021.