Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Hvordan har familie, bosted og arbeidsliv for voksne endret seg opp gjennom årene, og hvor finner du relevante kilder til denne livsfasen?
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Hovedinnhold

Når er man «voksen»? Som kjent er 18 år den alderen i Norge da en har full rettslig handleevne, ifølge vergemålsloven. Voksen altså, på papiret. For en 18-åring er nok «ungdom» likevel en bedre betegnelse ut ifra samfunnet i dag. Flere tar utdanning, og giftermåls-, føde- og etableringsalderen er høyere enn før i tiden.

I praksis tilsier «voksen» yrkesaktiv alder. Grovt sett vil det si personer fra 18–70 år, med unntak i begge ender. At man har ansvar for seg selv og andre, er også en god beskrivelse av fasen. Jan Eivind Myhre, professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo, er tydelig på at voksenalderen har endret seg mye opp gjennom årene.

– Man ble tidligere voksen, startet tidligere i arbeid og fikk tidligere ansvar før i tiden. I den andre enden var det ingen formell pensjonsalder, da en arbeidet til de døde, eller ble for syk eller sliten. Mange kunne bli utslitt allerede i 50–60-årsalderen, avhengig av yrket, sier han, som har forsket mye på sosial- og befolkningshistorie.

Kollasj: Familie fra 1910-tallet og Myhre.

Yrkesliv og bosted i endring

Hvilket yrke man hadde kom an på bosted, særlig på 1800-tallet. I 1825 bodde 87 prosent av den norske befolkningen utenfor byer og andre tettsteder. 50 år senere var andelen fortsatt på 76 prosent.

– På bygdene var det store flertallet bønder og fiskere, om man også regner husmenn og andre arbeidsfolk som bønder. De fleste drev med flere sysler, som jordbruk, skogbruk, fiske, sjøfart og litt håndverk. Et «mangesysleri» har det vært kalt. I byene gikk det som oftest i ett yrke, som kjøpmann, håndverker, dagarbeider, sjømann, fisker eller arbeider i den nye industrien, poengterer Myhre.

Mot slutten av århundret var det byene som sto for den fremste befolkningsveksten. På bygdene var det lite nytt land å rydde, og nye teknologiske metoder i jordbruket gjorde at det trengtes færre folk. I årene etter 1905 ble det snakket om «den nye arbeidsdagen».

– Det viste til Norges frihet fra unionen med Sverige og til den nye industrireisingen. Landet hadde fått en stor klasse lønnsarbeidere, i industri, håndverk og handel. Det betydde en ny livsform for svært mange, der arbeidsdisiplin og det å passe tiden var spesielt viktig. Tar vi med bergverk og håndverk, som var delvis industrialisert, hadde over en fjerdedel av befolkningen sitt utkomme i industrisektoren på denne tiden, sier professoren.

Yrkessammensetningen har kort sagt endret seg i takt med samfunnsutviklingen. På begynnelsen av 1900-tallet var det i overkant av 30 prosent som oppga at de var bønder, mens i dag er andelen under to prosent. Over halvparten hadde en fysisk arbeidshverdag frem til 1970-tallet, men dette har nå sunket til rundt 30 prosent.

Den største økningen frem til nå har foregått i det som tidligere ble kalt «informasjonsnæringer», som handlet om å skape, samle, fordele eller bruke informasjon. Dette kan for eksempel omfatte forskning, undervisning, administrativt arbeid, konsulentvirksomhet, massemedier og så videre. 15 prosent arbeidet med dette på begynnelsen av 1900-tallet, mens over 50 prosent gjør det i dag.

Cirka åtte av ti bor dessuten nå i og ikke utenfor byer og tettsteder, som situasjonen var på midten av 1800-tallet.

Bønder står samlet

Familie og etablering

Endringene har også vært store når det kommer til etablering og familiære forhold. Et eksempel er antall barn i familien.

– På slutten av 1800-tallet fødte kvinnen gjennomsnittlig fem–seks barn. Fra rundt 1900 ble det en nedgang i barnetall, som sank raskt til et lavmål i 1930-årene med under to barn i snitt. Da begynte man å bli redd for at vi skulle dø ut. Fruktbarheten økte igjen etter krigen, men fra 1970-årene har den sunket jevnt, sier Myhre, og viser til at fruktbarhetstallet for 2020 ble målt til 1,48 barn per kvinne.

På samme måte som gjennomsnittlig alder for første fødsel har steget, gjelder det samme for inngåelse av ekteskap. Da man ofte giftet seg i 18–20-årsalderen på begynnelsen av 1900-tallet, har gjennomsnittsalderen for dette økt til 34 år for kvinner og nær 37 år for menn i 2020.

Siden 1970-tallet har det også blitt mer vanlig å være samboer, enslig forsørger og uten barn. Skilsmisse og fødsler utenfor ekteskap forekommer også oftere. Utviklingen har gått i retning av flere små enheter, der medlemmene i dagliglivet forholder seg til færre mennesker enn før.

Kvinne på kontoret i 1963

Kilder til voksen livsfase

Kilder til eiendom

Det finnes mange kilder etter forfedre i en voksen livsfase, både i digitale og fysiske arkiver. Her tar vi for oss noen av de viktigste, som eiendom, yrkesliv, vielse, folketellinger, militære og lag og organisasjoner.

Under har vi listet opp noen tips til kilder der du kan få informasjon om hvor forfedrene dine bodde.

  • I matrikler og jordebøker kan du få opplysninger om størrelsen på gården, hvem som var eier, hvor mye eieren av gården måtte betale i skatt og eventuelt størrelsen på buskapen og avlingene. Kanskje kan du også få opplysninger om når eieren fikk skjøte på gården, eller når leieren fikk bøksel på gården. Matriklene og jordebøkene finner du i Riksarkivet, i statsarkivene og på Digitalarkivet.no.
  • I pantebøkene kan du blant annet lese om kjøp og salg av eiendommer, skylddeling – altså når en eiendom ble delt i to og grensebeskrivelser, også kalt grenseoppganger. Her kan det også stå hvor mye pant banken hadde i eiendommen. Pantebøkene ble ført fra 1600-tallet, men ble vanlige fra 1700-tallet. På Digitalarkivet kan du finne digitaliserte pantebøker frem til 1950. Panteregister og gammel grunnbok er inngangen til å finne aktuelle dokumenter i pantebøkene. Gammel grunnbok overtok for panteregisteret fra 1935. Forretninger/dokumenter som da fremdeles var gyldige ble overført til gammel grunnbok. I gammel grunnbok / panteregister finner du opplysninger om hva slags forretning som er tinglyst, og når det skjedde.
  • I tingbøkene, som er arkivmateriale som gir oss informasjon om rettssaker og andre juridiske hendelser, finnes det også opplysninger om tinglysing ved kjøp og salg av eiendommer, samt om leie av jordeiendommer. Ved rettssaker måtte de involverte dokumentere hvor de bodde, og i noen tilfeller måtte de legge frem skjøter på det de eide. Dette materialet strekker seg tilbake til midten av 1600-tallet. Tingbøkene frem til rundt 1800 er digitalisert under «Rettergang og straff» på Digitalarkivet.
  • Skifteprotokollene finnes helt tilbake til 1600-tallet, og gir opplysninger om fordeling av eiendeler etter et dødsfall. I skiftet kan det stå hvor mye noen eide i en gård og at arvingene har fordelt verdiene i denne innbyrdes. Du finner skifter på Digitalarkivet og i statsarkivene.
  • I enkelte kildeserier fra 1600- og 1700-tallet vil det også finnes opplysninger om eiendomsforhold. Dette gjelder for eksempel lensregneskap, stiftamtstueregnskap, fogderegnskap og byregnskap. Alt dette finnes under «Regnskap og skattemateriale» på Digitalarkivet.

Kilder til yrkesliv

Nasjonalbibliotekets nettsider finner du oppslagsverk til ansatte, som kan gi mange spennende opplysninger. Husk at det også kan finnes lokalhistoriske verk som tar for seg ansatte i et avgrenset område, og at mange fagforeninger, firmaer og organisasjoner ofte har gitt ut jubileumsverk som kan inneholde interessante opplysninger om både arbeidsliv og ansatte. Disse er ikke nødvendigvis digitalisert.

I flere artikler på våre nettsider kan du lese mer om slektsforskning på yrker som eksempelvis handelsmenn og -kvinner, bedriftsansatte, fabrikkarbeidere, håndverkere, gruvearbeidere, fiskere, skogsarbeidere, bønder, tjenestefolk, postansatte, fyrvoktere, med mer.

Frihetsgudinnen

Hva viser kirkebøkene?

De første kirkebøker som ble ført i Norge er fra 1623, men først fra tidlig på 1800-tallet ble handlingene ført i et bestemt, ensartet mønster. Nesten alle avleverte kirkebøker er tilgjengelige frem til omtrent 1930 på Digitalarkivet. I sammenheng med kilder til voksen livsfase går vi først og fremst nærmere inn på vielse, innflyttingsog utflyttingslistene og dagregister.

  • I forbindelse med vielse står brudgommen og brudens navn oppført. Det samme gjør deres bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens fars navn og stilling og forlovere.
  • I innflyttings- og utflyttingslistene, som stort sett er fra tiden etter 1820, er det ført opp navn, alder, hvor de kommer fra og hvor de skal reise. Gjelder det hele familier, ble alle i familien ført opp med navn og alder. Dessverre syntes ofte presten at dette ikke var av interesse for statskirken, da det ikke var en kirkelig handling. Listene er derfor svært ufullstendige. Men er du heldig, kan du finne den du leter etter der.
  • Dagregister ble innført som et fast register i samband med de nye kirkebøkene som kom i 1820. Det kan ses på som en loggbok over prestens handlinger som han utførte i løpet av året. Selv om dagregister ikke kom inn som skjema før ved utgivelsen i 1820, var det mange prester som førte slike registre i de eldre kirkebøkene.

Viktig informasjon i folketellinger

Folketellingene inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år, og er en mye brukt kilde for slektsforskere. I folketellingene finner du hele befolkningen oppført med navn, alder, fødselsår, ekteskapelig status, yrke og andre data. Dessuten står familiemedlemmer samlet, med opplysning om deres slektskapsforhold.

Folketellingene fra 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910 var landsdekkende og er tilgjengelige og søkbare på Digitalarkivet. Det samme gjelder tellingen fra 1920, som nærmer seg komplett. I tillegg har du bytellingene fra 1870 og 1885. For enkelte steder finnes også folketellinger fra 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 med navn på de som bodde der.

Andre kilder til voksen livsfase

  • Nasjonalbibliotekets nettsider kan du finne informasjon om slektninger som står nevnt i aviser og diverse bøker, som slekts- og lokalhistoriske bøker. Det kan være i forbindelse med politisk virksomhet, godkjenning av firma eller virksomhet, deltakelse i ulike arrangement, utstillinger av husdyr, med mer. Kanskje er den du leter etter blitt intervjuet? Mulig finner du også et bilde av vedkommende?
  • Militære ruller er lister over mannskapet i en bestemt militær avdeling. I disse kildene, som finnes på Digitalarkivet, vil du finne opptegnelser over militære mannskaper både i landlegd, altså de som skulle tjenestegjøre på land, og sjølegd, de som skulle til marinen. I rullene kan du finne opplysninger om alt fra navn, fødselsdato og -år og oppholdssted, til høyde, kroppsfasong, farge på håret og om man hadde skavanker. Angående kilder til voksen livsfase er det særlig hovedruller, innrulleringer og ekstraruller som er mest aktuelle.
  • Alle som flyttet, skulle ha med seg en flytteattest fra presten. Disse finner du i Prostens arkiv, som ligger i statsarkivene. Her kan det stå hvor lenge personen hadde bodd et sted, om de hadde barn med seg, hvor de ble konfirmert eller når de gikk sist til alters. Attestene finner du tilbake til slutten av 1600-tallet, men hvor mange attester som finnes for de ulike prestegjeldene, varierer mye. Noen steder kan det finnes tusenvis, mens andre knapt har noen. Fra 1900 begynte lensmennene også å føre flytteprotokoller. I Prostens arkiv kan du også finne informasjon om hendelser som var ansett som umoralske.
  • Hvor finner du informasjon om folks deltakelse i ulike lag og organisasjoner? Mye av det private arkivmaterialet befinner seg i dag oftest hos lokale biblioteker, museer og historielag, eller eies fremdeles av foreningene og institusjonene som skapte dem. I all hovedsak er materialet som befinner seg i kommunearkiv og kommunale arkivinstitusjoner knyttet til kultur og fritid, og er fritt tilgjengelig. Det betyr at man ved å henvende seg kan få innsyn i å lese gjennom protokoller, saksmapper eller annet som ligger der. Enn så lenge er lite digitalisert, så du må beregne å lese dette ved institusjonen. Arkiver som befinner seg i museer, biblioteker eller andre private institusjoner er ofte også tilgjengelige, men her må man gjerne påvente noe mer tid for å få sett materialet. Sjekk også ut tidsskrifter på Nasjonalbibliotekets nettsider, som kan dele opplysninger om klubbaktivitet, arbeidsliv og medlemmene i laget.
Arbeidsstokken ved Akers mekaniske verksted i 1898.

Kilder

  • Benum, E. «Industrisamfunn på hell». Norgeshistorie, UiO. 2020.
  • Benum, E. «Nye familiemønstre». Norgeshistorie, UiO. 2020.
  • Christiansen, S.T.G. «Befolkningen i Norge». FHI. 2021.
  • Gisle, J. «Myndig». SNL. 2022.
  • Haug, M. «Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder». SSB. 2019.
  • Jan Eivind Myhre
  • Jonny Lyngstad
  • Modalsli, J.H. «Stor økning i yrkesmobiliteten fra 1800-tallet til i dag». SSB. 2017.
  • Myhre, J.E. «Et bonde- og fiskersamfunn». Norgeshistorie, UiO. 2020.
  • Myhre, J.E. «Norge blir et industriland». Norgeshistorie, UiO. 2020.
  • Slekt og Datas artikler
Kun for medlemmer