– Dette er en hobby jeg ikke kunne ha vært foruten, man føler virkelig på betydningen av dugnadsinnsatsen, sier reservetrønderen, som opprinnelig er fra Hamar. Han er blant de mange frivillige som hjelper deg å finne fødsels- og dødsdatoen til dine forfedre og stedet hvor de er gravlagt.

Slektsforskeren, som har vært gravminnekoordinator i den nordlige delen av Trøndelag siden 2016, er tydelig på hvorfor han finner engasjementet både givende og meningsfylt.

– Man lærer mye av en slik hobby, og en blir aldri ferdig med den, sier han.

Han viser til at oppgavene til en gravminnekoordinator dreier seg i hovedsak om å ha oversikt over gravplasser, søking etter gravminner som mangler i databasen, fotografering og opplasting av bilder, legge inn opplysninger over avdøde personer, gå igjennom andres forslag til endringer, jobbe for å få flere til å bidra med fotografering, koordinere andre frivillige til dokumentasjonen og samarbeide med lokale kirkekontorer.

Enklere med ny database

Gravminnebasen, som ble startet i 2004 av initiativtaker Renathe-Johanne Wågenes, bidrar til at historien om enkeltmennesker blir bevart for ettertiden, da flere av gravminnene ikke lenger finnes fysisk. I dag er rundt 3000 gravplasser, tre millioner gravminner og over to millioner fotografier mulig å finne i den stadig voksende databasen.

– Nå er det enklere enn før å gjøre registreringer og oppdateringer, sier han i Teams-intervjuet, og sikter til at gravminnebasen i fjor høst ble lansert i en ny og oppdatert drakt.

Oppgraderingen sørget for en forbedring av det avanserte søket i databasen, lettere å gjøre endringer, mulighet for å legge til lenker, hver person har sin egen ID og nettadresse, personer kan kobles sammen og at gravplasser har et eget register – i tillegg til at den fikk et visuelt løft, tilfredsstiller alle krav til universell utforming og er tilpasset alle plattformer.

Som gravminnekoordinator kan Johannessen nå selv foreta alle endringer i sitt område, noe som gjør at jobben går mer effektivt og smidigere. I tillegg er det mulighet for å legge inn enda flere opplysninger om avdøde enn tidligere, som deriblant gravnummeret.

– Eneste jeg savner er å kunne laste opp kirkegårders gravkart, så man ser hvor den avdøde faktisk ligger. Forhåpentligvis kan det kanskje komme etter hvert, mange gravplasser er store i størrelse, sier han, som er veldig fornøyd med den nye databasen.

Stadig dokumentering

Selv om det store antallet kirkegårder og gravminner i gravminnebasen er imponerende i seg selv, gjenstår det naturlig nok også mye arbeid. Nye avdøde må registreres, og eldre støtter må dokumenteres før det er for sent. Det er også gravplasser som ikke er i databasen enda.

Dette ønsket den aktive Levangerboende pensjonisten å gjøre noe med. I vinter begynte han å planlegge en fotograferingstur over fire dager i Nord-Trøndelag i slutten av mai.

– Det var noen kirkegårder vi manglet dokumentasjon på, og jeg tenkte jeg kunne fikse dette selv. Jeg fikk ordnet leie av bobil med godt internett, slik at jeg kunne jobbe underveis. Etter disse dagene hadde jeg kjørt 78 mil og med 2500 bilder på minnekortet, sier han, som de siste fem årene har tatt rundt 20 000 fotografier av gravminner, selv om ikke alle disse er lagt ut i databasen.

Mange hensyn å ta

De ni gravplassene han besøkte var Harran, Grong og Gløshaug i Grong kommune, Gutvik i Leka kommune, Foldereid, Gravvik og Kolvereid i Nærøysund kommune og Ranem og Skage i Overhalla kommune. Det kunne handle om å dokumentere hele kirkegårder med alle gravminner fra bunnen av, eller å oppdatere gravplassene de allerede hadde liggende i databasen.

– Angående oppdatering ser jeg først i gravminnebasen om når det sist ble registrert graver derfra, men i utgangspunktet tar jeg bilder av gravminner som er nyere enn 2018, så de er relativt ferske. Det kan også være eldre graver som har fått navnene på de avdøde personene skrevet inn på nytt, slik at graven blir oppfrisket, sier han.

At disse dagene ble godt utnyttet er det ingen tvil om.

– Kl. 05.18 står det på noen av bildene jeg tok. Det er generelt godt fotolys tidlig på dagen, så det gjelder å utnyttes. Gjenskinn eller skygge under finvær er ikke like optimalt. Dessuten er det best å dokumentere når man er noenlunde alene, så en slipper å bli sett rart på. I så fall presenterer jeg meg og sier hva slags jobb jeg gjør, humrer han.

Typiske utfordringer er at man må være oppmerksom på at det kan stå noe på begge sider av en gravstøtte eller at innskriften er utydelig. I sistnevnte tilfelle har trønderen et ess i ermet.

– Jeg bruker kritt til å dra over bokstavene, slik at skriften blir mer synlig. Først tar jeg et bilde av gravminnet slik det er, men «krittbildet» som tas etterpå hjelper meg med å se hva som står der når jeg skal registrere dataene i databasen. Krittet blir vasket bort ved regnvær, så det går helt fint å gjøre det, sier han, og legger til at det er særlig på jernkors han opplever denne problematikken.

Hovedjobben skjer etterpå

Det ble noen fine dager med dokumentering og flere gode samtaler med både kjente og ukjente. Likevel, den største jobben er den som gjøres etterpå.

– Med 2500 bilder tar det litt tid å få registrert alt, men dette trives jeg stort med. Jeg sorterer kirkene i riktige mapper og redigerer de bildene som trengs. Deretter legger jeg de inn i gravminnebasen, og skriver opplysninger om personer til rett grav. Til slutt kobler jeg sammen flere graver der det er aktuelt, sier 75-åringen.

Bilder får han også av andre frivillige som dokumenterer kirkegårder, i tillegg har han også god kontakt med gravsteinleverandører som sender over fotografier av nye gravminner.

Ønsker enda flere frivillige

Einar Johannessen poengterer at i hans distriktslag har de 17 frivillige som fotograferer gravstøtter og registrerer opplysninger – han ønsker gjerne enda flere. Det mottas dessuten ofte forslag til endringer på ulike gravminner fra andre utenforstående, og de kan også bidra med bilder.

Både store og små bidrag mottas med takk. Ønsker du å fotografere en hel gravplass bør man imidlertid ta kontakt med gravminnekoordinatoren i ditt distriktslag, eksempelvis med Johannessen for Nord-Trøndelag-området, da de har oversikt over hvilke gravplasser som gjenstår eller trenger oppdatering.

– Dette er for å unngå dobbeltarbeid. Det er dumt hvis man fotograferer en gravplass som nylig er blitt dokumentert grundig.

– Jeg vil oppfordre alle som har interesse for dette om å ta kontakt; det er veldig meningsfylt og man lærer stadig noe nytt, sier han entusiastisk, og legger til at du også kan dokumentere fra et annet distrikt enn der du bor.

Om det blir flere kirkegårdsturer med kameraet på slep for Levangermannen selv? Ja, det er vi nokså sikre på. Noe annet vil være overraskende.

– Hvis helsen holder da, kommer det fra hovedpersonen selv.