(Flere bilder og linker blir lagt til i artikkelen på nyåret).
Begge min fars foreldre døde relativt unge, farfar 56 år gammel i 1940 og farmor 53 år gammel i 1945. Alle deres barnebarn er født på 1950- og 60-tallet og har kun kjent dem gjennom hva våre foreldre har fortalt. Selv har jeg forsøkt å finne ut litt mer om deres liv og virke. Denne fortellingen er basert på hva man med relativt enkle hjelpemidler kan finne ut via arkiver, museer og ikke minst internett.
Livet består av noen tilfeldigheter, og sett tilbake er de kanskje den viktigste delen av livet? Farmor etterlot seg en koffert med en del dokumentasjon som er kjærkomment for en slektsforsker. Blant annet inneholdt den et album med bilder fra perioden hvor mine besteforeldre traff hverandre i 1919–1920. I tillegg ble det funnet et kamera, attester, farmors snørestøvletter og mange avisutklipp fra hennes eldste brors død og begravelse.
I kofferten fantes også materiale om skipet hun hadde seilt med under første verdenskrig, der også farfar mønstret på. Det viste seg at skipet, DS Quernstad, tilhørte Grefstads Rederi i Arendal. Jeg fant ut at rederiarkivet var overlatt Aust-Agder-arkivet, og referanser til rederiarkivet er basert på en gjennomgang av dette.
Farmors oppvekst
Min farmor, Anna Larosa Jensen, ble født i Viborg i Danmark 10. januar 1892. Hun var barn nummer åtte i en søskenflokk på elleve, og familien levde i fattige kår i byen. Hennes far var skomaker, men folketellingen i 1890 forteller at familien var på fattigunderstøttelse. Dette hindret ikke at noen av hennes søsken kom seg fram i livet. Den eldste, som var sigarmaker, ble folketingsrepresentant og leder for De Samvirkende Fagforbund, datidens danske LO. En annen bror ble formann for det danske Malerforbundet.
Ifølge en attest i farmors koffert datert 20. januar 1915 fra skomaker Jens Holtegaard, hadde farmor tjent hos ham i tre år til hans «fulle tilfredshet». Papirer viser at hun i januar samme år ble antatt til vederlagsfri utdannelse som sykepleier. Det er uklart om hun fullførte dette, da familiehistorien er at hun tok utdanning som barnepleier.
Farfars oppvekst
Min farfar, Olaf Johan Andersen, ble født i Bergen 14. februar 1886. Han kom også fra små kår, og ved folketellingene både i 1900 og 1910 er hans fars yrke oppgitt til løsarbeider. Imidlertid oppgir kirkebøkene ved barnedåper i 1870- og 80-årene at han da var seilmaker.
I skipslistene for 1900-tellingen oppgis farfars eldre bror som 2. maskinist på DS Agnes av Bergen på reise fra New York til Banes på Cuba. Dermed kan det synes som om neste generasjon stevnet mot bedre kår også her. For øvrig bodde familien sentralt i Bergen, men flyttet rundt.
I 1910-tellingen oppgis farfar som fyrbøter på skip. Fra Statsarkivet i Bergen bestilte jeg kopi av farfars mønstringer. Fra mønstringspapirene fremgår det at han fikk maskinistsertifikat av 2. klasse 13. august 1908 og maskinistsertifikat av 1. klasse 18. mai 1912, med eksamensresultatet «Meget Godt» og karakter 1,86. Videre viser papirene at han seilte på ni skip i perioden 1906 til 1917, der sju var tilhørende Bergensrederier. Seilingsperiodene varierte fra ni dager til 15 måneder.
Et ubåtangrep på norskekysten
For et av skipene, DS Knut Hilde av Bergen, kom avmønstringsgrunnen meget overraskende. Farfar mønstret på skipet som 1. maskinist 22. august 1916 og «mønstret av» en drøy måned senere med begrunnelsen «torpedert»!
Denne hendelsen var helt ukjent i vår familie, og førte til flere søk på nettet. Hendelsen var omtalt i en rekke aviser, deriblant i New York Times 28. september 1916. Historien var at to dager tidligere var DS Knut Hilde på reise fra Petchora i Vest-Sibir i Russland til West Hartlepool i England med trelast. Ikke langt unna Sletnes fyr på Nordkinnhalvøya i Troms og Finnmark ble skipet stoppet av den tyske ubåten U-43, og forsøkt senket med granatild og torpedo. Mannskapet fikk gå i båtene og ble senere plukket opp.
Det viste seg at skipet fløt på trelasten om bord og drev rundt på Finnmarkskysten utover høsten. Dårlig vær hindret berging. Siste anførsel i norske aviser angir at skipet visstnok strandet på Murmanskkysten. Selv for et land som Norge, som skulle være nøytralt, var krigshandlinger en reell fare også under første verdenskrig.
En avgjørende Norgesreise
Frem til rundt 1916 har det ikke vært innslag av de store tilfeldighetene i farmors liv. Imidlertid hadde hun en eldre bror som hadde flyttet til Holt ved Tvedestrand, der han livnærte seg som snekker. Ifølge kirkeboka for Holt ble snekkersvenn Thomas Cornelius Jensen fra Viborg gift med enken Thora Olava Knutsen fra Tvedestrand 17. september 1914.
Nøyaktig når vet vi ikke, men farmor reiste til Holt for å besøke sin bror. Om hun hadde tilsagn om arbeid er uklart, men ifølge familiehistorien kom hun via sin bror i kontakt med familien Møller fra Arendal. Familien besto av skipskaptein Lars Weisse Møller født i 1877, hans engelske kone Kate Hellen Lock Møller født i 1892 og deres sønn Sigurd født i oktober 1916.
Fru Møller og farmor kom visstnok godt overens, og de skilte seg ut i et småborgerlig Arendal. Det skulle vise seg at her begynte farmors livsreise for alvor!
Barnepike i utenriksfart under krigen
På nyåret i 1917 gikk kaptein Møller om bord i DS Bergensfjord i Kristiansand, med kurs mot USA. Ifølge passasjerlistene fra Ellis Island ankom kapteinen New York 21. januar. Han skulle senere mønstre på Arendalsskipet DS Quernstad.
Til tross for de farlige tidene på havet under krigen, besluttet Møller å ta med familien om bord. Farmor ble også med som barnepike for Sigurd. Det ni måneder gamle barnet og de to damene, begge 25 år, startet reisen fra Arendal i august 1917. Passasjerlistene fra Ellis Island forteller at de ankom New York med DS Oscar II 26. august.
DS Quernstad lå i Galveston i Texas, hvor de gikk om bord 9. september 1917. Det har ikke vært mulig å finne alle detaljer om seilasene. Ved å sammenholde informasjon fra rederiarkivene, farmors sjømannspairer og passasjerlistene fra Ellis Island, kan man se at Quernstad frem til april 1918 blant annet var på langfart til Australia. Frem til de ankom New York 16. april 1918, hadde de vært innom Brisbane, Sydney, Melbourne og Newcastle.
Ifølge rederiarkivet lå skipet i New York frem til 9. mai. Passasjerlistene forteller videre at den 26. april går fru Møller, farmor og Sigurd i land med bestemmelsessted Brooklyn. Dette var trolig på grunn av minefaren, men også fordi fru Møller var gravid med sitt andre barn. 8. september samme år ble datteren Enid Helene Lock Møller født i Brooklyn i New York. De oppholdte seg i byen kommende vinter.
Over dammen i samme båt
Men hva med farfar? I mønstringspapirene hans mangler mønstring til DS Quernstad. Ifølge familietradisjonen skulle farmor og farfar ha møtt hverandre før de gikk om bord på skipet, og at farfar kjente kaptein Møller fra før av.
Fra Statsarkivet i Kristiansand fikk jeg en kopi av kaptein Møllers mønstringer, men ikke noe tydet på at de hadde vært på samme skip. Imidlertid manglet mønstringer for perioden 1914 til 1928, blant annet til Quernstad i 1917. Det var nok ikke uvanlig å ta hyre uten å mønstre.
Neste skritt ble å søke i passasjerlistene fra Ellis Island for å finne farfars reiser til USA. Der fikk jeg et treff i 1912, hvor han mønstret på et av skipene i mønstringspapirene, og så et treff i januar 1917! Da skulle han mønstre på et skip i New Orleans, også det i henhold til mønstringspapirene.
Det som imidlertid var litt interessant, og nok en tilfeldighet, var at han ankom New York 21. januar 1917 med DS Bergensfjord fra Bergen, hvor han gikk om bord 10. januar. Dette var samme skip og krysning som kaptein Møller fulgte, og er den eneste dokumentasjonen jeg har funnet som tilsier at de to herrene kanskje hadde møtt hverandre før de var på Quernstad.
Det neste sporet jeg finner etter farfar i USA er i passasjerlistene for Quernstad. Han mønstret om bord i Newport News 22. april 1919, sammen med fru Møller, barna Sigurd og Enid, samt farmor. Han mønstret på Mount Vernon i januar 1917, men om han kom direkte derfra til Quernstad er ikke klart. Familiehistorien er at kaptein Møller fikk farfar til Quernstad, og muligens hadde han et opphold i New York før han gikk om bord, hvor han ble kjent med fru Møller, barna og farmor.
Nye opplevelser på havet
Quernstad reiste fra Newport News i Virginia i april 1919. De neste åtte månedene var de innom land som blant annet Spania, Gibraltar, Italia, Algerie, Argentina og Brasil, og underveis var de gjennom både havarisaker og reparasjon på skipet.
I rederiarkivene ved Aust-Agder museet, kom jeg blant annet over at Quernstad forlot Rosario i Argentina 2. august med en last mais for Gibraltar. Under seilas ned Rio de La Plata, grunnstøtte skipet på morgenen søndag 3. august. Dagen etter, etter mye hard manøvrering, kom skipet flott og fortsatte etter å ha peilet for eventuelle lekkasjer. Senere måtte skipet på verksted i Genova i Italia fra 26. september til 26. november – dette for å reparere en lekkasje i forpiggen, samt brann- og hardtværsskader.
De ankom New York julaften 1919. Vel tilbake i USA ser det ut som familien Møller, farmor og farfar gikk i land. Hvordan livet om bord artet seg har vi ingen skriftlige kilder for. Imidlertid er det en del bilder i farmors album som indikerer at både store og små passasjerer hygget seg sammen med skipets besetning.
Denne reisen med Quernstad fikk den følge at frøken Jensen fra Viborg og maskinist Andersen fra Bergen giftet seg sommeren 1920 i Vordingborg på Sjælland. De flyttet til Bergen hvor min farfar begynte hos Hjelma & Herdla Dampskibsselskap. Der ble han etter hvert også maskinist på lokalruteskipet DS Skjergar, som seilte i Øygarden.
Fra vest til nord
Det kan vel ikke kalles en tilfeldighet at skip selges, men i 1925 ble Skjergar solgt til Vesteraalens Dampskibsselskap (VDS) på Stokmarknes i Vesterålen. Farfar ble med skipet nordover, sannsynligvis for å hjelpe VDS i gang med driften, men fant ut at på Stokmarknes var det mulig å slå seg ned. Han fikk sin kone og deres to første barn nordover, og slik ble undertegnede vesteråling og ikke bergenser! Livets tilfeldigheter påvirker også senere slektsledd!
Skjergar ble ved salget til VDS døpt DS Børøysund og ligger i dag under Akershus festning i Oslo, eid av Norsk Veteranskibsklub.
Farmor tok for øvrig med seg sine danske mattradisjoner til Stokmarknes. I tillegg røyket hun sigar. Familiens matvaner ble kjent på stedet, og da to unggutter kom hjem fra fisketur med kun et par ål spurte de: «Kæm et nokka sånt?». Svaret de fikk var: «Gå te ho fru Andersen, di et aillt!»