Møtte aldri oldefar

Kjelesmed Ludvig Apelseth var min oldefar på morssiden som jeg aldri møtte. Han døde før jeg ble født, men jeg fikk tidlig høre at messinghåndtakene og låsene på dørene til dukkehuset mitt var laget han på slutten av 1930-årene. Mor var også spesielt glad i en blomterpidestal i messing fra 1920-årene, som Ludvig hadde lagd til sin kone Anna Sophie. Den har stått i mors stue siden før jeg ble født. Jeg visste ikke hva en kjelesmed var, men forsto at han kunne lage ting i metall. 

Oldefar ble født 11. juni 1867 som odelsgutt på gården Apalseth i Vevring i Naustdal i Sogn og Fjordane. Der bodde han sammen med mor Janiche Sophie Martens og far Anders Martines Pedersen, gårdbruker, selveier og fisker, to søstre, besteforeldre, oldefar, en tante, en onkel, to tjenestepiker og to tjenestedrenger. Det så ut som om livet var staket ut for ham.

Da Ludvig er fire år dør faren hans, og året etter, i 1872, er det nye brukere på farsgården hans. Ludvig flytter til sin tante og blir fostersønnen hennes, mens moren Janiche bor på nabogården sammen med sin yngste datter.

I oktober 1882 blir Ludvig Mathias konfirmert i Stavang kirke i Kinn. Han får karakteren Godt og søker seg snart ut i verden.  Turen går til Bergen.

Bergen

I 1885, da Ludvig var 18 år, jobbet han hos en Hendriksen i Bergen som blikkenslager og i 1890 var han verksarbeider for Bergen Mekaniske Verksted (BMV).

Det var på denne tiden han traff min oldemor Anna Sophie Lønberg, som ble født i Ålesund i 1870. Oldemor Anna Sophie var nok i tjeneste hos brødrene Christian og Claus Nauhaus som bodde ved Byparken (da kalt Maartmansshaven). Begge disse herrene var forlovere for Ludvig og Anna Sophie da de giftet seg i Bergen domkirke, samt at Anna Sophie også var boende ved Maartmansshaven.

Det sies at Ludvig hadde sett Anna Sophie da han var ute og spaserte i Bergen. Han hadde da sagt til Anna Sofie: “Han kjæm ikkje i kveld”. “Jau han gjør han så visst det”, hadde Anna Sofie svart, og slik kom de i snakk. Han var svært stolt av sin vakre kone og skrøt fælt av henne til sin familie som nygift. Det var på denne tiden min oldefar tok navnet Apelseth (også skrevet Abelseth) etter farsgården.

Bergen Mekaniske Verksted

Da Ludvig ble gift i domkirken i Bergen 20. april 1890 med oldemor Anna Sophie bodde han i Solheimsviken hvor BMV holdt til. BMV skaffet arbeiderboliger for å holde på kvalifisert arbeidskraft. Dette var en rekke med enkle trehus på 1,5 eller to etasjer. Husene besto av utleieleiligheter, de fleste med et rom og kjøkken. Arbeiderfamiliene som bodde her var ofte svært barnerike og det kunne bli trangt om plassen. Husene skal også ha vært trekkfulle og hadde ikke innlagt vann. Det var utedoer i bakgårdene. 

1891 er han for første gang nevnt som kjelebygger på Bergen Mekaniske verksted. Da oldefar fylte 70 år i 1937 sto det i Sunnmøre Arbeideravis at Ludvig Apelseth hadde fått sin faglige utdannelse ved skipsbyggeriene i Bergen. Senere blir han nevnt som kjelesmed. En kjelesmed var en fagarbeider som forarbeidet plater til dampkjeler. Oldefar fremstilte og reparerte dampkjeler til båter og skip. Som kjelesmed måtte han også kunne matematikk, slik at han kunne forstå de mange vanskelige geometriske figurene som fremkommer når han foldet detaljene i en plate for å lage kjeler. Uten teoretisk grunnlag kunne ikke min oldefar blitt en god og selvstendig fagarbeider. At han hadde en grad av selvstendighet vises også fra hovedregnskapet til BMV i 1892 og 1897. I regnskapet er det en side for arbeider Ludvig Abelseth, som viser at han har gjort en rekke kassauttak for innkjøp av materialer som han brukte i sitt arbeid.

Arbeidsforhold BMV

Det var vanlig for de store mekaniske verkstedene i Bergen å ha en arbeidsuke på hele 62 timer. Slik var det helt opp til 1900-tallet. Det gjaldt også oldefar. Ifølge lønningsjournalen var arbeidsuken hans på 62 timer i 1895, og timelønnen var 24,5 øre.

Dagen til Ludvig kunne se omtrent slik ut: Arbeidet startet kl. 06.00 med en frokostpause på en halv time kl. 09.00 og middag mellom kl. 13.00 - 14.00. Arbeidsdagen ble så avsluttet kl. 18.30. Fra 1890-årene ble det vanlig med kortere arbeidsdag på lørdager. Det vil si at min oldefar hadde en arbeidsdag på elleve timer på hverdager og sju timer på lørdager. Det var vanlig å gå hjem å spise middag og oldefar Ludvig bodde i hele sitt arbeidsliv i nærheten av arbeidsstedet sitt.

På de store verkstedene i Bergen kunne det også forekomme misbruk av overtidsarbeid. Særlig ved reparasjonsarbeid kunne de arbeide opp til tre dager og to netter uten annen hvilepauser enn spisetiden. To dager og en natt var meget alminnelig.

Fra 1893 - 1898 viser ligningen i Årstad at Ludvig A. Apelsæth gikk fra 450 kroner i året i antatt inntekt til 650 kroner. Norges Bank har en priskalkulator som regner ut hva dette tilsvarer i dag. 450 kroner i 1893 tilsvarte i 2019 35 387 kroner, mens 650 kroner i 1898 tilsvarte 51 016 kroner i 2019.

Ålesund

Rundt 1900 flyttet Ludvig og Anna Sophie, og fem guttebarn i alderen 0-9 år, til Ålesund, Anne Sophies hjemsted. I Ålesund bodde de i 2. etg på to værelser rett ved Aalesund mekaniske verksted (ÅMV) hvor oldefar hadde fått jobb som kjelesmed.

Aalesund Mekaniske Verksted

Sett med dagens øyne var arbeidsforholdene Ludvig jobbet under på ÅMV primitive. De hadde bare en vannkran som arbeiderne kunne benytte til rengjøring. Avtrede var ordnet ved at fem til seks mann kunne vagle side om side på en fem tommer bred bordfjøl. Måltidene måtte inntas der det bød seg å sette fra seg mat og kaffe.

I årene fra århundreskiftet frem til 1904 var den gjennomsnittlige timebetalingen på Slippen, som ÅMV ble kalt, 35-36 øre timen. Noen få spesialarbeidere kunne få opptil 40 øre timen. Arbeidstiden var 60 timers uke. Arbeidet startet kl. 06.00 og endte først kl. 18.00 (med flere spisepauser) med unntak av lørdag da arbeidsdagen varte 7,5 time.

Så oldefar hadde nå fått en litt kortere arbeidsdag og bedre lønn enn da han jobbet i BMV. Allikevel må det har vært veldig hardt å jobbe i et slikt fysisk yrke han hadde, 60 timer i uken. Min mormor Erna fortalte at da barna la seg for kvelden skulle de være helt bom stille. En gang hadde mormor som ikke fikk sove, ligget og telt inni i seg alle plankene i taket. Da oldefar Apelseth så fingeren som beveget seg over dynen fikk hun veldig kjeft. Jeg har tenkt mye på denne hendelsen, og tror at oldefar som var kjent for å være en morsom person med lyst humør, trengte tiden på kvelden i fred og ro, etter en lang og hard arbeidsdag.

Fagforeningsarbeid

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund (NJMF) ble stiftet 28. februar 1891. “Ved enig opptreden gjennom stort forbund kan visselig store ting utrettes, enkeltvis formår vi lite eller intet, det har så ofte vist seg”, het det i et rundskriv fra forbundsstyrelsen i NJMF. Bergen Jern- og Metallarbeiderforening ble ikke ble stiftet før 1900, så Ludvig var ikke medlem der. Jeg tror at min oldefar ble interessert i fagforeningsarbeidet i Bergen siden Kjelesmedforeningen i Bergen ble stiftet i 1892, og de hadde en hard og urettferdig arbeidshverdag. Jeg har likevel ikke funnet noen kilder som viser at min oldefar Ludvig var aktivt med i fagforeningsarbeidet før han flyttet til Ålesund,

I Ålesund var Ludvig tidlig med på fagforeningsarbeidet. I 1901 ble det gjort et forsøk på danne en organisasjon, men det falt i fisk. Da det i 1902 ble lyst til nytt stiftelsesmøte for metallarbeidere, møtte 50 personer frem. De trodde nå at det nyttet å forene seg for å få bedre arbeidsvilkår. Det ble bestemt med fem stemmers overvekt at foreningen skulle gå inn som underavdeling til NJMF og fikk navnet Aalesund Jern- og Mekanisk Arbeiderforening. Dette navnet ble etter få år byttet til Aalesunds Jern- og Metallarbeiderforening.

Foreningens formann

Oldefar Ludvig var ikke bare med å starte ÅJMF, men han var også nestleder i det nyopprettede styret.

Foreningens første styre besto av følgende personer:

Formann: Dreier Niels A. Nielsen

Viseformann: Kjelesmed Ludvig Apelseth

Styremedlem: Platearbeider Nils Nilsen

Sekretær: Kjelesmed Ole Kittelsen

Styret behandlet noen pussige innkommende forslag den første tiden. En av de handlet om å dra hjem til verkstedsbestyrelsen og rope hurra for ham på morgenen 17. mai. Forslaget ble enstemmig avvist da de mente han ikke hadde gjort seg fortjent til det.

En annen sak skapte stor røre og førte til at oldefar Apelseth ble fagforeningens andre formann. En klinker NN lagde et klageskriv på en platearbeiderkollega hvor han klagde over forulemping og øientjeneste samt at han hadde begynt sitt arbeide før klokken havde lydt. Det endte med, etter mye diskusjon at klinker NN ble ekskludert fra foreningen siden hans oppførsel var slet og lumpen. Saken ble tatt opp i flere møter fremover med motstridene meninger og dette utartet seg slik at flere styremedlemmer trakk seg i protest, også styreformannen. Slik ble Ludvig Apelseth den 20. mars 1903 den neste styreformannen i ÅJMF. Det var han i akkurat en måned og fem dager, inntil det var nyvalg og foreningens første formann ble gjenvalgt.

Medlemsmøte på brannruinene

Ålesundbrannen natt til 24. januar 1904 var en stor katastrofe for byen og befolkningen. Den samme kvelden var det berammet en generalforsamling i foreningen, og faktisk så møtte 18 medlemmer opp. Det viste seg at foreningsprotokollen var oppbrent og det ble besluttet å skrive til forbundet etter en ny.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan det gikk med boligen til mine oldeforeldre i bybrannen, men av branntaksten for 13. august 1904 står min oldefar oppført som eier av nyoppført hus i Steinvågveien 40 (ikke langt i fra ÅMV). De leide ut 2. etg og kvistetg, mens de selv levde i 1. etg. Ludvig og Anna hadde nå syv barn, seks gutter og en jente. Etter hvert kom det også flere barn til, i alt elleve.

Etter brannen ble det dyrere å leve og nå kom de første kravene om lønnsforbedringer. Det er mye interessant å lese om fagforeningsarbeidet i ÅJMF mens min oldefar var aktiv i både yrkeslivet og fagforeningsarbeidet, men det krever en større artikkel en denne. Jeg kan nevne kort at fra min oldefar var med på grunnleggelsen av ÅJMF fra 1902 til han sluttet å jobbe i ca. 1933, så hadde foreningen opplevd, lønnsforhandlinger, kamp om minstelønn, at arbeidernes forhandlere fikk respekt og satt rundt bordet på lik linje med arbeidsgiverne, lockout, voldgift, tvungen mekling, storstreik, sympatistreik og ferie med lønn. I 1933 hedret ÅJMF Ludvig med en 25 års jubileumsnål, som han alltid gikk med siden. Han var æresmedlem frem til han døde.

Pensjonist

I 1927 ble ÅMV kjøpt opp av Liaaen og oldefar Ludvig fortsatte med sitt arbeid til midt på 1930-tallet. I begynnelsen av 1930-årene var det liten tilgang på arbeid, men det var helsen til Ludvig som gjorde at han måtte slutte å arbeide før pensjonsalder som i 1936 ble satt til 70 år.  Da Ludvig fylte 80 år i 1947 sto det i Sunnmørsposten at for om lag 15 år siden måtte han slutte da helsen svikta. Etter å ha jobbet i ca. 54 år i et tungt fysisk yrke, stoppet kroppen hans opp. Kanskje han også benyttet seg av alderstrygden som fra 1936 var behovsprøvd. Ludvig flyttet også inn på Ålesund Gamlehjem omtrent på denne tiden. I Sunnmørsposten på hans 70 årsdag står det at “Han nu bor på gamlehjemmer hvor han gjør god nytte for seg.” I årene frem til han døde reiste Ludvig rett som det var på besøk til sin datter, min mormor Erna og hennes familie i Kristiansund. Det var i denne tiden han lagde mitt kjære dukkehus som barn i femte generasjon nå leker med.

Det var mye å finne i kildene om min oldefar, og selv om jeg aldri møtte han, føler jeg virkelig at jeg på mange måter har lært han å kjenne. Som avslutning vil jeg oppsummere oldefar Ludvig Apelseths liv slik det ble skrevet i avisen i forbindelse med hans 70- og 80-årsdag: “Han har alle dager vært en interessert organisasjonsmann, og var med å stiftet Ålesund Jern- og Metallarbeiderforening i 1902 og har hele tiden stått trofast i rekkene. Han er nå æresmedlem av foreningen. Apelseth har vært en dyktig mann i sitt fag og en trofast sliter. Ludvig Abelseth er av den gamle gode skolen, pliktoppfyllende og grei i all sin ferd. Han har vært godt lik og aktet så vel av overordnede som arbeidskamerater.”

Kilder:

• Kleiveland, Geir 1995: Naustdal Bygdebok, gards- og ættesoge, Band 1
• Bergen byarkiv. Historier fra en bydel – Årstad: Arbeiderboligene til Bergens Mekaniske Verksted
• Nyrud, Kari og Bjarne 1968: Yrker i jern- og metallindustrien
• Bergen byarkiv: BMV Hovedregnskap 1892 og 1897
• Thorud, Margit 1951: Norsk jern-og metallarbeiderforbund: 1891-1951
• Bergen Byarkiv: BMV lønningsjournal hovedverksted nov. 1898
• Aalesund Jern- og Metallarbeiderforening 1977: 75 års jubileumsberetning,
• Sunnmøre Arbeideravis 10. juni 1937
• Olstad, Finn 1990: Jern og Metall 100 år bind 1, 1891-1940
• Muntlige beretninger
• Skutevik, Kåre 1952: Aalesunds Jern- og Metallarbeiderforening gjennom 50 år
• Norges Brannkasse Ålesund, Branntakstprotokoller
• Store norske leksikon: Alderspensjon
• Sunnmørsposten 10.06.1947
• Folketellinger og kirkebøker fra Bergen, Kinn, Førde, Årstad og Ålesund