Skilsmisser

Det kan finnes sakspapirer etter skilsmissebevillinger i både Statsarkivene og i Riksarkivet. Her kan man ofte finne mye kontekstinformasjon om enkeltpersoner og relasjonene mellom dem. Disse sakene er sperret for innsyn i 60 til 100 år, og man må kontakte arkivet på forhånd dersom man ønsker å se på dem. Se gjerne Arkivverkets nettsider for mer informasjon.

Navnesaker

Dersom noen har søkt om navneskifte, kan det finnes informasjon i både Riksarkivet og Statsarkivene. Mange av de som har søkt om navneskifte har gitt en begrunnelse, som kan være interessant lesning for etterkommere. De fleste sakene som er eldre enn 60 år er fritt tilgjengelige, men også her må man kontakte arkivet på forhånd. Se gjerne Arkivverkets nettsider for mer informasjon.

Statsborgerskapssaker

Statsborgerskapssaker har vært behandlet hos flere ulike forvaltningsorganer. Statsborgerskapssakene er sperret for innsyn i 60 år. De inneholder som regel kontekstopplysninger om søkerens bakgrunn. Det finnes en egen temaside for statsborgerskapssaker på Arkivverkets nettsider, som er et fint utgangspunkt dersom man er interessert i slike saker. På Digitalarkivet finnes det også registermateriale, der man kan lete etter navngitte personer på egenhånd.

Fortjenstmedaljer

En del av søknadene om tildeling av Kongens Fortjenstmedalje mellom 1917 og 1990 finnes bevart i Hoffetatens arkiv i Riksarkivet. Dersom man ønsker informasjon om tildelinger som er gjort etter 1990, må man ta kontakt med Det Kongelige Hoff.

På hjemmesidene til Det Norske Kongehus finnes det en søkbar oversikt over tildelinger av medaljer og ordner. Databasen er under utvikling, men registeret over alle som har mottatt Kongens Fortjenstmedalje mellom 1908 og i dag er komplett. 

Opphold i Sverige under krigen

Mange som reiste til Sverige under andre verdenskrig, ble registrert som flyktninger i det såkalte «Kjësäter- registeret». Registeret inneholder over 40 000 navn, og en navneoversikt er tilgjengelig i Digitalarkivet.

De fleste flyktningene fikk et eget kartotekkort, som inneholder en del opplysninger om hver person. For en del av flyktningene finnes det også en avhørsrapport. Der står det ofte opplysninger om årsakene til at man valgte å reise til Sverige. Disse opplysningene finnes ikke digitalt, men man kan få tilsendt kopier dersom man tar kontakt med Riksarkivet.

Straffesaker

Informasjon om personer som har vært straffedømt kan finnes hos ulike arkiver. Det kan finnes arkivdokumentasjon på selve dommen, og i en del tilfeller kan man også finne informasjon i arkivene etter straffeanstalten. Bruk gjerne Arkivportalen og arkivinstitusjonenes nettsider for å finne ut hvilken arkivinstitusjon som har de arkivene som kan være interessante. En av de viktigste kildene til historiske straffesaker er tingbøkene. Mange av disse er nå tilgjengelige på Digitalarkivet.

Stipender

Det kan finnes dokumentasjon på stipendutdelinger i arkivene. I Riksarkivet finnes dokumentasjon på ulike statsstipender, blant annet reisestipender til kunstnere og lærere. Det finnes også en del andre instanser og institusjoner som har delt ut stipender. For å lete opp arkivene, kan man ta utgangspunkt i Arkivportalen.

Fattigomsorg 

Arkivmateriale tilknyttet fattigomsorgen kan gi mye informasjon om personer som mottok fattigstøtte. I en del tilfeller er det bevart hjemstavnsundersøkelser, som ble gjort for å finne ut hvilken del av forvaltningen som hadde understøttelsesplikt. Her kan det for eksempel finnes informasjon om familieforhold, flyttemønster og hvordan personen tidligere har forsørget seg. Arkivmateriale tilknyttet fattigomsorgen finnes hovedsakelig i kommunale arkiver. Byarkivene i Bergen og Oslo har publisert artikler om dette arkivmaterialet på hjemmesidene sine. På Digitalarkivet kan man selv lete i hjemstavnsregistre fra Oslo, fra perioden 1881-1916.

Dokumentasjon knyttet til arv og eiendom

I saker som dreier seg om arv og eiendom kan det finnes opplysninger om enkeltpersoner og familieforhold.

På Digitalarkivet kan man selv lete i tinglyste eiendomsopplysninger, for eksempel knyttet til kjøp og salg av eiendom, eller endringer i eiendomsgrenser. Dersom man ønsker informasjon om tinglysninger etter 1953, må man kontakte Kartverket.

Under visse vilkår vil det bli foretatt et offentlig skifte etter et dødsfall. Da har man registrert hvilke verdier og eiendeler den avdøde hadde, og hvem som er arvinger. På Digitalarkivet finnes det skifteopplysninger fra 1660 og helt frem til 1950-tallet. Mye av dette materialet kan man selv lete i digitalt.  

(Kilde: Mari Arnekleiv Bækkelund/Slekt og Data 3-2017