Organisering av trafikkforvaltningen

Selv våre forfedres trafikale gjøren og laden kan vi med litt flaks grave fram fra arkivene. Hvilke kilder finnes, og hvor skal vi lete? Det får du svar på i denne artikkelen.

Men aller først: Vær klar over at deler av disse arkivene kan inneholde sensitive personopplysninger, bla om inndragelse av førerkort. Slikt materiale er klausulert.

Motorisert ferdsel i bilismens barndom var ingen spøk, og krevde tillatelse fra myndighetene. Fram til 1912 lå kontroll med motorvogner og motorvognførere til politimestrene i byene og amtmennene i landdistriktene, og det var disse som gav tillatelse til å kjøre de nye framkomstmidlene.

Motorvognloven som kom i 1912, regulerte dels transport av passasjerer og gods i fast rute, og dels kontroll med motorvogner og førere. Det var nå politiet som utstedte førerkort og førte registre over kjøretøy og førere. Politiet kunne også oppnevne bilsakkyndige for å undersøke kjøretøy og ta seg av førerprøver. 

I 1926 ble Statens bilsakkyndige opprettet som egen etat, med sakkyndige ansatt av departementet. Disse skulle føre kontroll med motorvogner og motorvognførere og bistå politiet, veivesenet og lokale myndigheter i bilsaker. Fra 1957 skulle de også godkjenne bilverksteder. Arbeidsområdene for Statens bilsakkyndige tilsvarte stort sett politidistriktene.

Fra 1960 ble de bilsakkyndige underlagt fylkesveisjefen, og i 1977 skiftet Statens bilsakkyndige navn til Statens vegvesen, Biltilsynet. I hvert fylke ble det opprettet en biltilsynsavdeling ved vegkontoret. Lokale biltilsynsstasjoner ble organisert med en trafikkseksjon som tok seg av kjøreskoler og førerprøver, og en kjøretøyseksjon som drev med bilverksteder, kjøretøykontroller og undersøkelse av trafikkulykker. Fra 1995 het de trafikkstasjoner og var underlagt Vegvesenets trafikkavdeling.

Arkivene hos politi og amtmann

Opplysninger om kjøretøy og motorvognførere finner vi i hovedsak i arkivene etter politi, amtmann/fylkesmann og vegvesen/biltilsyn. Det eldste materialet finner vi naturlig nok hos politi og amtmann. Her kan det være søknader om tillatelse til å kjøre motorvogn. Disse søknadene skulle inneholde detaljerte tekniske beskrivelser av kjøretøyet og opplysninger om hva det skulle benyttes til. Tegninger skulle være vedlagt.

Politiet førte journaler over korrespondanse i alle typer bilsaker, som utstedelse og fornyelse av førerkort, bilforsikring, betaling av gebyrer, registrering av kjøretøy, bevillinger og salg av kjøretøy. Videre ble det ført motorvognregistre, registre over førerkort og vognførere, samt journaler over søknader om førerkort og over inndratte førerkort.

Førerkort- og motorvognregistreringen er nok av særlig interesse for de fleste. I førerkortregisteret finner vi opplysninger om innehaverens navn og adresse, fødested og fødselsår, dato for bestått førerprøve, hvilken type kjøretøy det gjelder for og dato for eventuell fornyelse eller inndragelse. I journalen over inndratte førerkort står årsaken til inndragelse og hvor lang tid den gjaldt for. I motorvognregisteret er det opplysninger om registreringsnummer, vekt, utstyr, mv., og hvem som var eier.

Arkivene hos Statens bilsakkyndige/Biltilsynet

Statens bilsakkyndige/Biltilsynet overtok etter hvert oppgaver fra politiet. Fra 1967 registrerte de kjøretøy, og fra 1979 utstedte de også førerkortene. I tråd med dette er eldre arkivmateriale om tilsyn med motorvogner og -førere ofte overført fra politiet til Biltilsynets arkiv.

I statsarkivene er biltilsynsarkivene gjerne katalogisert som en del av Statens vegvesens arkiver.

I biltilsynets arkiv finner vi også journaler og registre over førerprøver og førerkort, førere, motorvogner, drosjer, leiebiler og verksteder. Førerkortene har bilder av innehaverne og det er tollkort med diverse opplysninger som ble utfylt når et kjøretøy ble innført til Norge.

Lokale registreringer av kjøretøy og førerkort ble også samlet sentralt. Statens vegvesen kan gi opplysninger om kjøretøy registrert tilbake til 1920, hvis vi har ramme/understells/chassis eller motornummeret på kjøretøyet.

Andre arkiver

I enkelte lensmannsarkiv kan det finnes materiale om kjøretøy og førere, blant annet protokoller for skatt på motorkjøretøy.

Også i tinglysingsarkivene kan vi finne opplysninger. Fra slutten av 1940-tallet førte sorenskriverne egne panteregistre for heftelser på rutegående motorkjøretøy. Disse ble kalt rutevognbøker eller motorvognbøker/registre, og må ikke forveksles med det alminnelige motorvognregisteret som ble ført av politi og biltilsyn.

Materiale på nett

I Digitalarkivet finnes det litt førerkort- og kjøretøymateriale fra Bergen og Hordaland, motorvognregister for Kristiania 1899-1926 (dels i utdrag) og Bilboken for Norge 1922, 1925, 1930 og 1935. Automobilhistorisk forening har Bilboken for 1927 og 1929. Nasjonalbiblioteket har fortegnelse over motorvogner og motorsykler 1916 og Hvem eier bilen 1936 for enkelte fylker.

PS: Bilbrev har ingenting med biler å gjøre, som man kanskje skulle tro. Dette var dokumenter som fra gammelt av sikret eiendoms- og panterett i for deleiere i skip, eller en attest fra skipsbyggmesteren som viste hvem som hadde bygd skipet.

Litteratur: Liv Mykland: Håndbok for brukere av statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie nr. 19, Universitetsforlaget 1905.