Første telling i 1863

Den første kommunale folke- og boligtellingen i Kristiania fant sted i 1863, og var den første i byens regi som skulle registrere hele befolkningen. Fra 1867 ble det nesten holdt årlige tellinger som kommunens statistiske kontor hadde ansvar for. Før 1899 var det praksis at eldre tellingslister ble kassert når ny telling var avholdt og man hadde fått jamført dataene. Med unntak av den ufullstendige tellingen fra 1883 er derfor tellingene før 1899 gått tapt.

I tillegg til folketellingene registrerte kommunen bybefolkningen i stemmemanntall, likningsmanntall og fattigprotokoller som var knyttet til kommunalt hjemstavn. Denne registreringen var ikke samlet, og for uoversiktlig for det økende behovet for et velsmurt byråkrati i den stadig voksende hovedstaden Kristiania.

Folkeregister fra 1906

Kristiania bystyre vedtok 21. september 1905 å opprette et kommunalt folkeregisterkontor. Folkeregisterkontoret ble opprettet etter at kontorsjefen for det statistiske kontor, G. Amnéus, hadde undersøkt hvordan kommunale manntall var ført i København, Stockholm og Göteborg. Han fant ut ingen av disse egnet seg for Kristiania kommunes behov, og foreslo derfor et helt nytt system for permanent registrering. Hele manntallsførselen skulle samles på ett sted hvor alle personopplysninger skulle registreres og oppbevares. Forutsetningen for et slikt register var at folk meldte flytting ikke bare til og fra byen, men også innen selve byen. Bestemmelser for det nye folkeregisterarbeidet kom i lov av 29. april 1905 om frivillige kommunale folkeregistre.  Etableringen av registeret begynte på slutten av 1905, og var ferdig juni 1906, og kunne derfor brukes som grunnlag for stortingsvalgmanntallet for dette året.

Årlige tellinger

I Kristiania/Oslo ble det holdt folketelling nærmest årlig fra 1867 og frem til 1954, og tellingene er bevart fra 1899. Tellingsdato var 31. desember fram til og med 1905, mens den fra 1907 til 1920 var 1. februar. Året 1906 ble derfor hoppet over. I 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910. Ny statlig telling ble holdt 1. desember 1920, og fra 1921 av gikk også kommunen over til å bruke 1. desember som tellingsdato. Det var likevel en kommunal telling i 1920. På grunn av statlig folketelling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling dette året. Ny kommunal telling skjedde 15. september 1940, og deretter ble det holdt telling 1. desember i 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel under krigen kom neste telling først 10. april 1946. Ny telling kom 3. november 1947, og fra 1948 av ble 1. oktober fast tellingsdato. De årene det var statlig telling ble det normalt ikke holdt kommunal telling, slik at det ikke finnes telling fra 1930 og 1950.

I tellingene ligger gatene alfabetisk og den enkelte eiendom etter stigende nummer. Før 1905 – det vil si 1883, 1899, 1901, 1902, 1903, 1904 - består tellingene bare av hovedlister for hver eiendom eller leiegård der alle leiligheter for en adresse er ført fortløpende med kolonner med kortfattede personopplysninger som navn, fødselsår, stand og erverv/yrke for alle bosatt på adressen. 

Mer omfattende telling fra 1905

I 1905 ble tellingen betraktelig mer omfattende. Nå ble det ført hovedlister eller omslag per adresse med opplysninger om gårdeier, antall leiligheter og beboelsesrom, samt samlet antall beboere i hver leilighet.

I tillegg kom personlistene - ett skjema for hver leilighet. Det oppgis her etasje og inngang. Listene er stort sett fylt ut av beboerne selv, oftest husholdsoverhodet, som da var ektemannen eller kona eller enka i hans sted, men noen ganger ble jobben overlatt til et ivrig barn, og tellingsskjemaene kan derfor ha et tydelig personlig preg. Noen ganger førte gårdeier pennen, og da kan det være flere unøyaktigheter med tanke på alder og fødested. Det at de som ble talt fylte ut tellingsskjemaene, gjør at de kommunale folketellingene mangler den strenge kategoriseringen som preger de statlige tellingene.

Fødselsdato, fast bopel og statsborgerskap

Folketellingene er ordnet alfabetisk etter adresse, så inngangen til å finne en person er å kjenne adressen vedkommende bodde på et visst år. Det finnes ikke navneregister til folketellingene, men andre kilder kan være til hjelp: adressebok for Kristiania/Oslo, andre kilder som fødselsmelding og dødsfallsprotokoll. I tillegg kan Folkeregisterets registerkort i Statsarkivet gi opplysninger om alle adresser en person har bodd på. Det enkleste er å finne den nyeste oppføringen og jobbe seg bakover år for år ettersom det står oppgitt hvor personene bodde året før eller ved forrige telling.

Tellingen fikk fra 1905 flere rubrikker. Nå ble det spurt om fødselsdato, ikke bare fødselsår, om man var fast bosatt på adressen, og i fall man var der kun midlertidig, hvor man hadde «sedvanligt bosted», altså sitt faste tilhold. For de uten adresse finnes det for enkelte årganger egne mapper merket ufb – uten fast bopel – eller personer kan være ført på adressen for ulike institusjoner. Videre ble det spurt om statsborgerskap og bopel ved forrige telling. Bakgrunnen for det siste er at Kristiania kommunale folkeregister var opprettet, og listene skulle brukes systematisk for å oppdatere personkortene der. Videre oppgis fødested og ekteskapelig status, samt yrke eller erverv. For enkelte årganger ble det spurt om man hadde vært arbeidsløs.

I 1905 ble det også oppgitt når personene flyttet til byen, men ikke hvor fra. De andre årgangene er det oppført hvor de bodde året før eller ved forrige telling. Årets telling ble sjekket mot forrige telling, og de fleste personene er derfor er huket av med blå blyant etter som denne revisjonen ble gjort, eller rødt kryss om folkeregisteret mente informasjonen ikke stemte.

Fra papir til dataregistrering

Den siste lokale folketellingen i Oslo ble holdt i 1952. I årene 1953 og 1954 ble det tatt opp skattemanntall som ga de samme opplysningene som en folketelling. Folkeregisteret ble etter formannskapsvedtak i 1953 underlagt ligningsdirektøren, ikke statistisk kontor. I 1953 ble det opprettet en hullkortavdeling eller hullkortregister under ligningskontoret.  Valgmanntallet ble skrevet ut maskinelt etter hullkortregisteret for første gang ved kommunevalget i 1955.

Etter lov av 21. mars 1963 skulle alle landets ligningskontorer og folkeregistre bli statlige. For Oslo ble dette først iverksatt fra 1. mai 1968.

Oslo byarkiv har folketellingene fram til 1954, mens Statsarkivet i Oslo har hullkortregistre og andre registerkort, slik som registerkort over ut- og innflytting og hovedkort. Kort over utflyttede for perioden 1906-1914 finnes på Digitalarkivet. Selve hovedregisterkortene er ført på en persons utflyttingsår eller dødsår og har 60 års klausul fra utflytting eller død.

Aker folkeregister

Kristiania folkeregister var forbilde for etableringen av registre i en rekke andre kommuner i landet. Aker var landkommunen som omkranset Kristiania/Oslo fram til sammenslåingen i 1948. Moderne tellinger etter mønster fra Kristiania ble tatt opp første gang i Aker i 1917, samme år som det ble opprettet et folkeregister i kommunen. Nye tellinger ble avholdt i 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Tellingsdato var 1. desember. Tellingene fra 1917 og 1918 er ordnet rodevis etter følgende tellingskretser: Nydalen, Slemdal (Vinderen/Slemdal), Bygdøy, Ullevål (Vinderen/Ullevål), Bestum (Skøyen), Furuset, Sørkedalen, Grefsen, Nordstrand, Ulven (Bryn/Hasle/Furuset), Tonsen (Hasle), Klemetsrud, Ljan, Grorud, Oppsal, Skøyen, Simensbråten, Bekkelaget, Lysaker og Maridalen.

Ordnet etter fire sogn

De senere tellingene er ordnet etter de fire sognene Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand. For å bruke Aker-tellingene er det derfor nødvendig med en liten porsjon lokalkunnskap, men det er også mulig å søke etter en eiendom i Villaregisteret. Innenfor disse ligger veiene alfabetisk. Hus som ligger i regulerte strøk har fått nummer, og ligger etter stigende nummer. Hus utenfor regulert strøk ligger alfabetisk etter eiendommens navn. Hvis deler av en vei er regulert, og andre deler ikke, vil hus med nummer ligge først. En del uregelmessigheter forekommer. Blant annet forekommer Ullevål hageby samlet sist i Vestre Aker i noen av tellingene. Ved sammenslutningen av de to kommunene i 1948, ble de to folkeregistrene slått sammen.

I dag er folketellingsskjemaene et kikkhull inn i historien og gir et tidsbilde av befolkningen i en leilighet og en gård akkurat den datoen skjemaene ble fylt ut. Tellingene skiller ikke mellom høy og lav i samfunnet, alder, kjønn eller inntektsforhold.  Dermed er dette en sjeldent demokratisk dokumentasjon fra en tid der stand, kjønn og inntekt spilte en rolle både for rettigheter, omdømme og den grad av respekt man ble møtt med. Vi får også en sammenhengende framstilling av hele byens befolkning gjennom et halvt århundre.

Litteratur og kilder:

• Beretning for Kristiania kommune 1887-1911, Kristiania
• Beretning for Oslo kommune 1912-1947, Oslo
• Lund, Bernt (2000): Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986, Oslo
• Oslo byarkiv, «Kommunale folketellinger», faktaark
• Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør 1877-1930
• Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketellinger 1883-1954
• Oslo byarkiv, Magistraten, Valgmanntall 1817-1898
• Oslo byarkiv, Ligningsvesenet, Skattemanntall 1686-1967
• Oslo byarkiv, Folkeregisteret i Aker, Folketellinger 1917-1939
• Oslo byarkiv, Ligningsvesenet i Aker, Villaregisterkort
• Statsarkivet i Oslo, Oslo folkeregister 1906-2004