20-30 prosent dødlighet

Kopper var en svært smittsom sykdom med mellom 20-30 prosent dødelighet, der den som ble smittet fikk karakteristiske blemmer over hele kroppen. Smitten skjedde via dråpesmitte. Man anslår at kopper har vært i Norge minst siden middelalderen. I århundrene som fulgte brøt det stadig ut epidemier rundt omkring i landet. I 1741 døde for eksempel over 700 barn av sykdommen i Bergen. Ingen behandling fantes om du ble smittet, og de som overlevde måtte leve med stygge arr resten av livet. De ville imidlertid aldri få sykdommen igjen, fordi sykdommen gjorde deg immun mot fremtidig smitte.

Revolusjonerende vaksine fra 1796

Bare noen tiår etter epidemien i Bergen trengte du ikke lenger å bli smittet av kopper for å bli immun mot sykdommen, som gikk under navn som børnekopper, bolo og småpokker i sin samtid. I 1796 testet nemlig briten Edward Jenner for første gang ut en vaksine mot sykdommen. Denne viste seg å være en stor suksess. I vaksinen sin brukte han smitte fra den beslektede sykdommen kukopper. Kukopper var ufarlig for mennesker, men de som ble smittet dannet antistoffer mot den dødelige koppevarianten. Tidligere på 1700-tallet var det blitt gjort forsøk på å gjøre folk immune ved å gni puss fra de farlige koppene til en smittet på huden til friske. Men disse forsøkene var på langt nær like suksessfulle som den nye vaksinen.

– Nyheten om vaksinen spredde seg til hele Nord-Europa og det ble raskt satt i gang vaksinasjonsprogram i flere land, sier Ole Georg Moseng, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han legger til at vaksinen var revolusjonerende på flere måter. Ikke bare beskyttet den mot sykdom. Det var også den første vellykkede vaksinen i historien. For første gang kunne mennesker gjøres usårbare mot smitte.

Vaksinasjonslov fra 1810

I 1810 ble koppevaksinen innført ved lov i Danmark-Norge. Likevel må vi ut på 1840-tallet før store deler av landets befolkning, rundt 80 prosent, var vaksinerte. Også etter dette tiåret, helt frem til 1900-tallet, brøt det ut flere epidemier av sykdommen i landet. Sist i Kristiania i 1908.

– Det tok tid før man fikk i gang et massevaksinasjonssystem i Danmark-Norge. I mange små bygdesamfunn kunne det også være motstand mot forordninger myndighetene kom med. Folk var vant til at myndighetene stort sett skrev ut folk til militæret eller krevde inn skatt når de tok kontakt. Det gjorde folk skeptiske, sier Moseng, og legger til at det i Sverige var Kirkens administrative apparat som fikk ansvaret for å gjennomføre vaksineringen. Der var den mye mer effektiv, kanskje fordi presten var en person befolkningen i et sogn stolte på.

Her til lands var det ulike personer som foretok vaksinasjonen, som leger, prester, lærere og andre frivillige.

Måtte vise frem attest for å konfirmeres

Som et ledd i vaksinasjonsloven, måtte kommende konfirmanter vise frem en vaksinasjonsattest for å bli konfirmert – eller kunne bevise at de hadde hatt kopper tidligere og blitt friske av sykdommen. På 1800-tallet kunne du nesten ikke leve i samfunnet om man ikke var konfirmert. Dette måtte du blant annet for å bli gift. Det gjorde at folk frivillig gikk med på vaksineringen, og myndighetene slapp å innføre bøter for dem som motsa seg denne. Kopper ble offisielt erklært utryddet som sykdom på verdensbasis på 1980-tallet. Det siste sykdomstilfellet var i Somalia i 1977.

Kilder til koppersykdom

Kirkebøkene

I kirkebøkene vil du kunne se hvem som har tatt koppervaksine og derfor fikk stå til konfirmasjon. Det vil også stå om en person har hatt kopper tidligere. Du vil se dette i kirkebøkene fra 1810.

Medisinalberetningene

Dette er en verdifull kilde til alle former for sykdommer. Her meldte lokale leger inn helsetilstanden for sine områder. Sammendrag av beretningene finner du på SSBs nettsider, mens arkivmaterialet ligger i Riksarkivet.

Vaksinasjonsattest og vaksinasjonsprotokoll

Vaksinasjonsattestene var et privat dokument, men noen eksemplarer kan også finnes i ulike arkiver. I noen arkiver finnes det også vaksinasjonsprotokoller for koppevaksinen. For eksempel i arkivene etter distriktslege og helseråd i en kommune.

Kilder

• Forskning.no Vaksinens historie

• Folkehelseinstituttet.no Kopper og andre poxviridae-infeksjoner – veileder for helsepersonell