Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Dagens tema var "Krigshistoriske kilder på Digitalarkivet" ved Leif Thingsrud fra Riksarkivet/Arkivverket
Relaterte Dokumenter
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Toppbilde
Hovedinnhold

Distriktslagsleder Sigbjørn Alapnes Elvebakken startet med å ønske velkommen og en orientering vedrørende medlemsmøter.

Neste dag for medlemsmøte er i år 1. mai 2024 og da er det «Arbeidernes dag» så da blir det ikke medlemsmøte.

Sommeravslutningen i år er fastsatt til onsdag 5. juni 2024. Det er da bestilt en ettermiddagstur med «Børøysund» på Oslofjorden. Følg med på arrangementskalenderen, det kommer nærmere informasjon.

Han minnet om «Akershusstevnet» på Akershuskaia under «Kulturminnedagene» 30.august – 1.september 2024. Det blir da ikke Slektskafé i august 2024.

Ellers by høsten på medlemsmøter 4.september, 6. november og 4. desember 2024 samt «Slektsforskerdagen» 26. oktober 2024.

59 personer var tilstede på medlemsmøtet, godt besøk.

Så slapp Leif Thingsrud til:

Digitalarkivet består av to hoveddeler: Databaser og skanna materiale. Det aller meste av informasjonen finnes i det skanna materialet, der det legges ut tusenvis av nye sider / bilder hver dag.

Det skanna materialet på Digitalarkivet kan være «åpent tilgjengelig», «fritt tilgjengelig» eller «ikke fritt tilgjengelig».

  • «Åpen tilgjengelig» betyr at du kan se det uten videre og at du kan bruke søkemotorer (eks. Google) i materialet.
  • «Fritt tilgjengelig» betyr at det ikke ligger åpent, men at det ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger. Alle som ber om det, får en tidsavgrenset tilgang etter innlogging med brukernavn og passord. For Landssvikarkivet er det en automatisert løsning («Få tilgang»). Tilsvarende vil sannsynligvis komme for flere arkiver.
  • «Ikke fritt tilgjengelig» betyr at materialet inneholder taushetsbelagte eller graderte opplysninger og er bare tilgjengelig etter søknad (fvl. § 13b eller 13d-e). Innlogging kreves.

Svært mye av det som ligger på Digitalarkivet er personsensitivt, blant annet militære helsekort og voldsoffer- og billighetserstatningssaker – til bruk for forskning (Forsvarets helseregister) eller for forvaltningen.

Thingsrud fant fram dom 2368 Einar Olav Christiansen Dønnum fra Landssvikarkivet.

Viste «Få tilgang».

· Gikk til dokumentliste og forklarte.

· Dokument nr. 3 – sentrale politirapport 21.

· Dokument nr. 73 – rettsbok fra lagmannsretten med dom 1084, selve dommen 1104, domsslutningen 1126.

· Anken avvist av HRs KM-utvalg 1129 og 1130.

· Benådning avslått 19.04.47. 1293.

· Hvis man var ved Akershus festning ved soloppgang 22.04.47 ville man ha hørt en skuddsalve.

 

Landssvikarkivet er en viktig kilde til krigstiden. Særlig politirapportene etter vitneavhør kan inneholde mye informasjon om okkupasjonsårenes dagligliv.

Hvem hadde landssviksak mot seg? Bare de som er født for mer enn 120 år siden kan søkes i Digitalarkivets database over landssviksaker.

· S-1543 Erstatningsdirektoratet: Alfabetisk kartotek over landssvikanmeldte. Fritt tilgjengelig, men ikke åpent på Digitalarkivet.

· RA/PA-0761 Nasjonal Samling, Riksøkonomiavdelingen, seriene Fk – NS Medlemsregister, særlig Fkc – topografisk kartotek. Ikke komplett, men for de delene av landet det eksisterer, viser det alle medlemmer i NS ved frigjøringa. Fritt tilgjengelig, men ikke åpent på Digitalarkivet.

«Jeg vet far vitnet i en rettssak i landssvikoppgjøret. Kan vi finne forklaringa hans?»

Rettsakene var muntlige, så i rettsboka står det bare hvem som vitnet. Så du må gå i avisene og se om de refererte. Men: De fleste som vitnet, hadde forklart seg for politiet i forkant, og sannsynligvis gjentok de bare sin politiforklaring i retten.

Forsvarsvitner kunne vel tenkes å opptre taktisk. Så du må se i landssviksaken til den dømte om det finnes en politiforklaring der.

«Men jeg veit ikke hvem han far vitnet imot.» Da står du der, for det finnes ingen vitneregistre, annet enn alfabetiske oversikter inne i noen av de mest omfattende sakene.

Digitalarkivet -> skannet materiale -> arkiv Oslo Politikammer (t.eks.) -> Landsvikarkivet -> skrolle navn. Navn 100 år oppgis, ikke navn under 100 år.

Hvis du får hengelås kan du søke tilgang.

Får stort sett det man ber om fordi det er tilgjengelig materiale.

 

Hvem deltok i kampene 1940 ?

· RAFA-2017 Forsvarets krigshistoriske avdeling, serie Ya til Yh. Det meste er digitalisert og det meste ligger åpent ute. Dessverre er ikke alt ferdig indeksert – men det kommer vel.

· RAFA-1232 FD, Det sentrale granskningsutvalget for militære befalingsmenn:

· RAFA-2062 Forsvarsdepartementet, Londonarkivet: Dekorasjonsarkivet, eske 2967. Åpent Bare kartotek over dem som ble gransket. Åpent.

Men hvilken avdeling var han i?

· S-1056 Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen, serie Gg – Effektkontoret: oppgaver over tapte effekter. Åpent

· S-1708 Sosialdepartementet, redaksjonsarkiv «Våre Falne», serie Ee.

 

Det er viktig å skille mellom «Arbeidstjenesten», der unge menn, som skulle ha vært i militæret, ble innkalt til eksersis og arbeid. Arkivverket har personellpapirer på befal, som måtte være NS. Og det ligger ofte mer i landssviksaken mot disse. Intet fra Arbeidstjenestens eget arkiv på Digitalarkivet.

Andre ble utskrevet til arbeidsinnsats på tyske verksteder og anlegg.

· RAFA-2188 Organisation Todt, Einsatzgruppe Wiking: Arbeitseinsatzkartei

 

Formuene til folk som ble arrestert, deportert eller som hadde rømt landet, kunne ble inndratt. Opplysninger finnes i:

· S-1564 Justisdepartementet, Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer, serie Hc – Jødeboer. Åpent.

 

Krigsskadeerstatninger

Andre opplevde å få hus og hjem brent. Arkivmaterialet i erstatningssakene her er i arkiv:

· S-1548 Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre. Mikrofilmede skjemaer Åpent.

Hele arkivet: 500 hyllemeter

Se artikkel fra medlemsmøte Improvisert medlemsmøte onsdag 5. oktober 2022 | Slekt og Data om Sigbjørn Alapnes Elvebakkens funn i arkivet. 

 

Andre kilder

· S-1677 Flyktnings- og fangedirektoratet, sentralt arkiv (evakuerte fra Nord-Troms og Finnmark. Dette er klientmateriale, derfor ikke åpent.

· S-1056 Forsvarsdepartementet, Oppgjørskontoret (10. ktr.) Erstatning for beslag og varig skade pga. militære anlegg på ikke-statlig grunn. Sjelden kart. Kartotek åpent. Resten på papir.

På Digitalarkivet finnes:

· RAFA-3915 Forsvarets overkommando II – serie Dd – britiske etterretningsrapporter. Inneholder spionkart over mange tyske anlegg. Stort sett er disse mer presise enn de tyske minekartene. Åpent på Digitalarkivet.

 

Personskade etter fangenskap?

· S-4588 Fordelingsstyret for fangeerstatningen Register åpent på Digitalarkivet. Søknadsskjemaer med bilag på papir.

· S-4625 Rikstrygdeverket Krigspensjoneringskontoret. 300 hyllemeter. Ikke på Digitalarkivet. Mye fortsatt i NAV. Taushetsbelagt.

 

Og opplysninger om hvorfor man ble arrestert kan man også finne i

· S-1560 Rikspolitisjefen: serie L – spørreskjemaer for tidligere fanger.

 

Til slutt litt om tyske kilder, utenom Org. Todt:

Omfattende arkiv etter Reichskommissariat, Org. Todt, Abt. Lebensborn (selvsagt strengt taushetsbelagt).

Det meste av politi-, domstols- og fengselsarkiver ble systematisk ødelagt ved frigjøringa, men litt er bevart:

· RAFA-3182 SS- und Polizeigericht Nord / IX Kartotek

· RAFA-5969 Der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD åpent

 

En del opplysninger om tysk personell i Norge finnes i: RAFA-3915 Forsvarets overkommando II, serie Db – CI-questionnaires på tysk politi-, abwehr- og sikkerhets-personell i Norge. Åpent på Digitalarkivet.

Kun for medlemmer
Kategorier
Informasjonslenker
Skrevet av
Sissel Marit Bue