Innføring i slektsforskning
Vet du hvorfor du har det navnet du har? Og hvor mange av forfedrene dine hadde det samme etternavnet? For å finne ut dette, og mye annet, må du gå bakover i tid. Du må begynne med slektsforskning. I dag kan du finne svarene forholdsvis enkelt hjemme på din egen PC.
Mange opplysninger om din bestemor og tippoldefar kan du finne på nett, bare du leter i litt gamle kilder. Regler om personvern setter gjerne 60 til 100 års frister før vi kan lese det på en PC. Du må derfor kjenne navn og helst bosted på formødrene du vil søke etter. Hvis du ikke vet det, må du spørre de eldste i familien, de er den beste inngangen til å finne dine røtter.
De viktigste digitale kildene er folketellingene og kirkebøkene. Her får du informasjon om hva som skjedde og når det skjedde i dine forfedres liv, hva de levde av og hvor de bodde. Men dette er ikke nok for å forstå våre forfedres liv. Etter hvert oppstår ønsket og behovet for å vite mer om våre forfedres gjøren og laden. Da må vi til andre kilder.
Emigrantprotokollene viser når oldemors bror dro til Amerika. Militærrullene viser hvem som deltok i krigen. Og arveskiftene gir utførlige opplysninger om hva folk eide og dermed hvordan de levde.
I dag ligger 80 millioner navn søkbare på Digitalarkivet. Det er 100 ganger flere navn enn de 800.000 innbyggerne som bodde i Norge i 1801. Det finnes også gårds- og slektsbøker for mange kommuner. Disse er gode kilder til både slektsopplysninger og forståelse av tidligere tider.
Bildet En bondebegravelse, malt av Erik Werenskiold forteller i seg selv veldig mye om folks hverdag og faktisk litt om hvordan samfunnet var organisert for mer enn hundre år siden. På slektsforskerdagen 2020 vil jeg snakke om hvordan du som er nybegynner kan finne din egen familiehistorie og hvilke kilder som er tilgjengelig og nyttige for slektsforskere. Kom og hør på meg 31. oktober på biblioteket.
Jarl Christensen, medlem i Slekt og Data Salten