Kriminalisert i 1617

Leiermål ble kriminalisert i 1617 og både menn og kvinner kunne bli straffet.

– Dette hang sammen med reformasjonen og religionssynet i landet. Ekteskap var den ideelle tilstanden og de som brøt med denne normen skulle bli straffet, sier Susann Holmberg. Hun er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo og har tidligere skrevet masteroppgave om leiermål i Christiania på 1700-tallet; Likhet for loven? Praktisering av sedelighetsloven for kondisjonerte og allmue i Christiania, 1750-1770.

Møykrenking

Allerede før 1617 sa loven at en kvinne kunne kreve at mannen giftet seg med henne om de hadde hatt samleie uten å være gift. Om han nektet kunne han bli dømt for møykrenking og han måtte betale en bot til kvinnens familie for å ha senket hennes verdi på ekteskapsmarkedet. Denne retten forsvant i 1734 og kvinnene risikerte å stå alene igjen med barn. For av naturlige årsaker ble folk i de fleste tilfeller først dømt for leiermål når det ble barn ut av samleiet. Da fikk foreldrene en todelt straff. Den første delen av straffen var offentlig skrifte.

– Et offentlig skrifte var at en person måtte stå i kirken og fortelle hele bygda, venner og familie hva vedkommende hadde gjort, for så å be om tilgivelse fra presten. Dette var en stor påkjenning for mange og jeg har funnet kilder der folk ber prester i andre byer om å få skrifte der og ikke på hjemstedet fordi det ble for skamfullt, sier Holmberg.

Dyre bøter

Den andre delen av straffen var en bot. De som ikke hadde penger til å betale boten fikk andre straffer, alt fra gapestokk til fengsel til tvangsarbeid. Ved første gangs leiermål, altså første barn utenfor ekteskap, var boten på seks riksdaler for kvinner og tolv riksdaler for menn. I 1711 var seks riksdaler nesten to og en halv årslønn for en tjenestepike på Østlandet, så det sier seg selv at mange ikke hadde penger til å betale denne boten. Hva som var den vanlige straffepraksisen for dem som ikke kunne betale varierte fra sted til sted og hvor mange barn noen hadde fått utenfor ekteskap. Ved tredje gangs leiermål, altså ved det tredje barnet du hadde fått utenfor ekteskap, økte straffen. Om du var mann risikerte du i verste fall dødsstraff.

– Om en mann hadde hatt samleie med tre «uberyktede kvinner», altså kvinner som man antok ikke hadde hatt samleie utenfor ekteskap tidligere, og satt barn på dem, kunne han stå i fare for å bli dømt til døden. Men det var sjelden det skjedde. En undersøkelse av Ringerike og Hallingdal for perioden 1652-1710 viste at en mann dømt til døden for leiermål i perioden. For Rogaland ble to menn dømt for det samme mellom 1602 og 1659/61, sier Holmberg.

Bøter var inntekter, straff var utgifter

Selv om boten var uoverkommelig for mange å betale, ser vi av kildene at staten ofte prøvde i det lengste å få folk til å betale den fremfor å velge en fysisk straff.

– Om det var av sympati eller fordi man ønsket å begrense statens utgifter varierte nok, men bøter gav inntekter, mens det å sende folk i fengsel var en stor utgift. Vi ser at bøtene gradvis ble senket utover 1700-tallet. I Christiania ser vi for eksempel at bøtene i praksis ble redusert fra de lovfestede seks riksdalene ned til en halv riksdal. Altså en dramatisk redusering. I en del tilfeller ser vi også at futen brukte lang tid på pengeinnkrevingen og det i noen tilfeller aldri kom inn penger, sier Holmberg.

En annen måte folk kunne redusere straffen sin var ved å inngå ekteskap. Som nevnt kunne ikke kvinner lenger kreve ekteskap fra en mann etter 1734, men mannen kunne selvsagt velge å gifte seg med henne frivillig. Da kunne de unngå både skrifte, straff og leiermålsbot, og måtte «bare» betale en ekteskapsbot. Denne var på ni mark, altså en dramatisk lavere sum enn leiermålsboten.

Ingen tall på antall leiermål i Norge

Hvor mange leiermålssaker det var i Norge totalt finnes det ingen tall på, men noen undersøkelser kan gi en pekepinn.

– Historikeren Sølvi Sogner gjorde en undersøkelse blant norske bruder på 1700-tallet og en tredjedel av disse var allerede gravide da bryllupet fant sted. Dette tallet kan også gi en pekepinn på hvor mange leiermålsaker det var i Norge. I min forskning fant jeg rundt 33 leiermålsaker i året i Christiania gjennom en 21 års periode. På denne tiden bodde det drøyt 7000 mennesker i byen, sier Holmberg.

Utsatte mødre og barn

De leiermålsparene som aldri giftet seg gikk det ikke alltid så bra med. Spesielt rammet dette kvinnene og barna.

– Hvor bra eller dårlig det gikk var helt avhengig av tid, sted, skam og hvilket nettverk de hadde rundt seg. Mange av dem kunne slite med å få seg jobb og endte opp som tiggere. Vi ser også at dødeligheten blant barn født utenfor ekteskap var dramatisk mye høyere enn for barn som ble født i ekteskap. I Sogn var den for eksempel på 37 prosent mot 27 prosent blant ektefødte barn. Sjansen for at barna var dødfødte var også mye høyere om et barn ble født utenfor ekteskap, sier Holmberg.

Kriminaliseringen av leiermål ble gradvis opphevet. Første gangs leiermål ble avkriminalisert i 1812, mens tredje gangs leiermål ble avkriminalisert i 1902. Kvinner og barn fikk også flere rettigheter utover 1700-tallet. Fra 1763 kom det blant annet en lov som sa at fedre skulle dekke halvparten av kostnaden for uekte barn frem til barnet var ti år gammelt.

Kilder til leiermål

Leiermålssaker er kanskje det lovbruddet fleste slektsforskere vil finne gjennom slektsforskningen sin. Om du vil undersøke disse sakene nøyere anbefaler Susann Holmberg denne trinnvise fremgangsmåten gjennom kildene:

1. Gå til kirkebøkene og oversikt over døpte. Der vil du se om et barn er ekte eller uekte, altså født i eller utenfor ekteskap. Det vil også muligens stå hvor mange leiermål foreldrene har hatt før. Legg litt ekstra merke til yrket far står oppført med. Om det står soldat er det grunn til å være litt ekstra på vakt. Dette siden soldater ikke ble straffet for første leiermål i det offentlige rettsvesenet. Det er diskutert om disse soldatene ble betalt av for eksempel gifte menn for å la seg bli registrert som far, da de gifte mennene ventet harde straffer. Utbredelsen av dette er derimot uviss. Det er også grunn til å være varsom med bortreiste fedre som ikke kunne spores opp, da det muligens kunne være en oppdiktet person.

I kirkebøkene skal det i tillegg være en egen oversikt over de som måtte stå til offentlig skrifte.

2. Når du har funnet ut at et barn er født utenfor ekteskap kan du gå videre til fogderegnskapene. Disse ligger delvis digitaliserte hos Digitalarkivet, resten finner du i Riksarkivet. Der står alle bøtene som er innbetalt for leiermål registrert. I noen tilfeller finnes det vedlegg i saken, om det tok lang tid å få inn pengene. Ta derfor høyde for at pengene kan ha kommet inn flere år etter barnet ble født.

3. Om du ikke finner noen bot i fogderegnskapene kan det tyde på at foreldrene ikke hadde råd til å betale boten. Da må du gå i tingbøkene og se om saken isteden havnet i retten. Tingbøker og annet rettsmateriale finnes delvis på Digitalarkivet og delvis i statsarkivene. 

I tingbøkene vil du også i enkelte tilfeller finne forliksprotokoller om det ble en farsskapssak ut av leiermålet.

4. Om personen ble dømt til tvangsarbeid eller fengselsstraff vil du finne vedkommende i arkivene etter tukthus og andre straffeanstalter. Du finner en oversikt hvor de ulike arkivene ligger på Arkivportalen.

Kilde: Norgeshistorie