Vi låner teksten fra Oslo byarkivs nettsider:

Å plassere den fattige til forpleining i et privat hjem var tidligere en vanlig brukt understøttelse. Slike utsettelser ble administrert av Kontoret for utsatte, som også foretok to årlige inspeksjoner av alle klientene, en varslet og en ikke-varslet.

Klientene ble delt opp i tre avdelinger i henhold til inndelingen i fattigloven av 1863 (se ovenfor) og det ble ført egne manntallsprotokoller for hver avdeling. 3. avdeling ble i praksis bare ikke-foreldreløse barn.

Protokollene inneholder klientens navn, bakgrunnen for utsettelsen, for barn også foreldrenes navn, stilling og adresse, fødselsår (ofte fødselsdato), når og hvor utsatt, tilleggsytelser - som for eksempel klær til konfirmasjon - hjemstavn, utsettelsens opphør og merknader. Klientene gis ved innføringen et løpenummer, som de normalt beholder så lenge de er satt ut. Hvis flere søsken settes ut, gis disse løpenummer etter hverandre. Hver protokoll dekker en tidsperiode på ti - femten år, slik at klienten ofte finnes i flere av periodene.

• Merk den kolonnen du vil søke i
• Klikk på search
• Skriv inn det du ønsker å finne, ikke hele navnet, men deler av det
• Velg finn alle