Husmann og skomaker

Min forfar Knut ble født 6. desember 1815 på en plass under Hovland i Soknedalen på Ringerike, som eldste barn til Torsten Knutsen og Mari Paulsdatter. Familien flyttet til plassen Tuftin under nabogården Røsby tidlig på 1820-tallet og foreldrene døde der i legd på 1870-tallet. Knut selv endte opp som husmann og skomaker med stor familie på plassen Odda i nabodalen Ådal og etterkommere som vekselvis tok etternavnet Odda og Tuftin. Han døde på Odda i 1905, 89 år gammel. Utover det var kildene om livet hans ganske sparsomme. Trodde jeg …

Jeg meldte meg på tidlig 2000-tall inn i Ringerike Slektshistorielag for å få tilgang til dødsmeldinger til lensmannen i Ådal, en kilde de hadde tilgjengelig kun for medlemmer. Jeg håpet at denne kilden kunne tilføre litt ny informasjon om Knut og resten av mine husmannsaner. Resultatet var litt skuffende, i stedet for en oversikt over arvinger i inn- og utland stod det om min forfar, kort oppsummert:

«Enkemann Knut Torstensen Odda, ca. 89 Aar gl. Avdøde eide intet. Har nydt Fattigunderstøttelse.»

Men laget hadde blant annet bladet Hringariki, med stadig publisering av interessant materiale, så jeg forble medlem og i 2008 i serien «Fengslede fra Ringerike» av Tom Larsen, var det fulltreff. Knud Torstensen Røsbyeie hadde som 17 åring sittet to måneder i Christiania tukthus. Det var helt ny informasjon for meg og jeg ville umiddelbart finne ut mer om denne delen av hans liv.

Stjal en sau

For å finne flere detaljer måtte jeg til Statsarkivet i Kongsberg og bla gjennom ekstrarettsprotokollene for den aktuelle perioden. Dommen falt 23. oktober 1832 og domsavsigelsen fant det bevist at han «stjal et Huusmand Anders Jonsen Dahl tilhørende Faar» og solgte det til Fru Majorinde Neumann for 1 daler og 1 ort «under foregivende, at hans Fader havde tilladt ham at selge samme for at skaffe sig Klæder til sin forestaaende Konfirmation».

Retten fant det passende siden det var første gangs tyveri, at han var ung og «endu ei confirmeret men endog i yderst fattig Tilstand» å gi en «mild» straff på to måneders tukthus samt saksomkostninger.

Det siste må ha vært nær uoverkommelig, for selv om totalen ikke er oppgitt har referenten passet på å to ganger inkludere «deriblandt 6 Spd i Sallarium til Referenten Procurator Saxild».

Knut satt i Christiania Tukthus fra 14. desember 1832 til 14. februar 1833. Seks ganger prisen av en sau var nok uoverkommelig for en 17-åring i «yderst fattig Tilstand» så det hadde vært interessant å vite hvordan en slik gjeld til staten ble behandlet dengang.

Havnet i fengsel igjen

Livet på tukthuset skremte tydeligvis ikke Knut, for plutselig dukket han opp igjen i en senere oversikten over fengslede fra Ringerike.

I en alder av 24 ble han funnet skyldig i å ha stjålet et lommeur i sølv. Siden han nå var myndig og hadde en tidligere dom fant retten ingen formildende omstendigheter og dømte ham til tre års tukthus. I fangeprotokollen er han beskrevet som mørkhåret, med blå øyne og et arr på venstre håndbak og 68,5 tommer (gamle norske tommer, ca. 179 cm).

Knuts forklaring

Det var kanskje nok til å skremme han på «rett spor», i hvert fall har jeg ikke kommet over flere dommer, men når rettsprotokollene ble tilgjengelig på nett tok jeg meg tid til å lete etter avhør og rettssak for den første dommen, og det var rik lesning.

Særlig Knuts egen forklaring er spennende og jeg gjengir den her, delvis omskrevet til dagens språk:

Sjette deponent, Knud Tostensen ble fremstilt for retten løs og ubunden og forklarte at han er en sønn av Tosten Knudsen og Mari Paulsdatter, som bodde på en plass under Hovland i Sognedalen da han, som nå er i sitt 16 år(sic) ble født. Han var hjemme hos sine foreldre inntil han for to år siden fikk plass som gjeterdreng og har de siste 1 1/2 år vært med Peder Syversen Sørgefoss i skomakerarbeid. Han er ikke konfirmert, men har vært i konfirmasjonsforberedelser i henimot 2 år da han i fjor ikke ble konfirmert men ventet for å blir antatt til konfirmasjon denne høst. Han hadde i den aktuelle tidsperioden hatt tillatelse til å være hjemme i Sognedalen for å bli avhørt av presten og grunnet sykdom ble han fra å gå til sitt arbeidet igjen mandagen den 27. forrige måned da han skulle gå til Ask (fotnote: en gåtur på drøyt to mil) hvor Skomager Peder Syversen var i arbeide. Onsdagen den 29. samme måned fikk han underveis se noen sauer som gikk ved veien i prestegårdsmarken og fikk det uheldige innfall å ta en av disse, da han ville selge den for å få penger for å skaffe seg en trøye til den forestående konfirmationen, da han ikke visste noen andre måter å få råd til denne siden hans foreldre som har seks yngre barn å forsørge ikke har en økonomi som gir ham håp om å få klær av dem. Sauen brakte han til gården Bjerke (fotnote: nabogård til Ask, ikke akkurat noe sjakktrekk) og solgte den til Fru Neumann for 1 Spesiedaler 1 ort under foregivende at han hadde fått den av sine foreldre til salg for å få penger til å kjøpe klær. Han tilsto at han fredagen der på ble hentet til gården Bjerke hvor han tilsto tyveriet som er beskrevet her. Ved handelen ble han betalt 1 Spd som han har forbrukt således at han har levert 1/2 Spd til Thore Syversen som for det beløpet har fikset en gammel trøye for ham, for 1 ort 12 sh har han kjøpt en hund som er hos hans far og han har kun igjen 22 sh som han nå leverte i retten. Han nektet forøvrig for å ha begått flere tyverier og har aldri før vært tiltalt for noen forbrytelse.
 

Kildehenvisninger:

• Folketelling Ådal 1891, Odda vestre, Knut Torstensen Tuftin
• Folketelling Ådal 1900, Odda, Knut Torstensen Odda
• Dødsmeldinger til lensmann for Ådal 1863 - 1918, side 96
• Ringerike Sorenskriveris Ekstrarettsprotokoll 4 2/8 1830 - 19/3 1833 sidene 488 og 489
• Ringerike Sorenskriveris Ekstrarettsprotokoll 4 2/8 1830 - 19/3 1833 sidene 445 og 448