Bildeskatt på loftet
På ett av glassnegativene vi fant på loftet i mitt barndomshjem, fant jeg ett som viste en liten båt Duen, og noen personer på en brygge. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvem dette var. Men søk på internett og hjelp fra lokalpersoner, ga svaret: Dette var oldemor på tur med familie.
Bildet viser dampsluppen Duen på vei ut fra Hamar en maidag i 1904, med kurs mot Helgøya og Hovinsholmen.
Om bord er to ukjente båtførere, min oldemor Maren Lømo Negaard[i] og 5 av hennes 6 barn: Hjalmar, Trygve, Johanne, Ingeborg og Agnes.
Om bord var også Johannes ektefelle Harald Hoel og Hjalmars forlovede, Gudrun Negaard (min mormor). Marens 20 år gamle datter Signe Kristiane, var ikke med på turen. Det var kanskje ikke plass til henne? Maksimalt antall passasjerer når båten skulle til Helgøya, var akkurat 8. Og båten hadde tidligere fått refs på kontroller for at ikke alt var i orden.[ii]
De var nok ikke alene på vannet denne dagen, for det var et yrende båtliv på Mjøsa den gang. Mjøssamlingene har registrert ca. 100 båter som gikk i profesjonell drift på Mjøsa. Rundt 1904 var det antagelig minst 30 båter. De var alle større enn Duen, med Skibladner på 168,8 fot som den største. Den gamle dampbåten Kong Oscar/Mjøsen var bare 10 fot kortere enn Skibladner. Den lille motorbåten Fram ble sjøsatt i 1904 og den gamle dampbåten Fulton var like liten, bare en halv fot lengre enn Duen.
Turen og turdeltakerne
Anledningen for turen med Duen var nok Marens 50-årsdag 22. mai. Hun likte å feire stort på runde dager.
De tok båten fra Hamar til Helgøya. Fra bryggen der spaserte de ut til Hovinsholmen, en liten, ubebygd holme utenfor Helgøya. Om våren var den landfast, når det hadde vært lav vannstand gjennom vinteren. Følget var ikke akkurat turkledd, etter dagens normer. Og jeg tror heller ikke de satte seg ned med nistekurv, selv om en person drikker av et glass på ett av bildene fra turen. Men kanskje de spaserte opp til en av gårdene Hovinsholm eller Hovelsrud som lå rett ved siden av hverandre? Der kunne de ganske sikkert få en ordentlig bursdagsservering.
Familien
Da turen fant sted, hadde Maren vært enke i 15 år. Mannen, Johan Johnsen Negaard, fikk slag. Bare to år tidligere hadde han gått konkurs, etter å ha kausjonert for en venn. Men hun beholdt huset på Hamar, flyttet opp i 2. etasje og leide ut 1. etasje.
Min morfar Hjalmar, den eldste av barna, var bare 12 år da faren hans døde. Nå hadde Hjalmar kommet helt fra Bergen, med sin forlovede Gudrun Hilmers for anledningen[iii]. Det er hennes kamera som er benyttet for å ta bilder av bursdagsturen, for Gudrun var en ivrig fotograf. På loftet i mitt barndomshjem fant vi 197 negativer på glassplater som viser både denne turen og mange andre hendelser i hennes liv.
Naturligvis er også turen fra Bergen til Hamar veldokumentert. Det må ha vært minst to-tre overnattinger underveis, og Gudrun har fotografert både fra Balestrand, og senere Valdres og Dokka, som de kom til etter ha kjørt hest og kjerre fra Lærdal over Filefjell. Den siste etappen var mellom Gjøvik og Hamar med båt.
Nå kan selvsagt bildene fra disse stedene være tatt på en annen tur over fjellet, men på ett av flere bilder fra kjøreveien i Valdres er Hjalmar avbildet med skalk og stiv snipp, akkurat slik han var kledd på båtturen! Så sannsynligheten for at det er samme reise er stor.
Boligen på Hamar
I det daglige bodde Maren med barna i Parkgata 42. Tidligere var adressen Parkveien 4 og senere ble adressen St. Olavs gate 17. Huset står antagelig fortsatt. Det ble bygd rundt 1880 av hennes far, Torkild Olsen Lømo, som døde 2 år etter denne bursdagsfeiringen.
Selv om de hadde et stort hus, var det nok litt trangt om plassen. I 1900 bodde det 14 personer i huset. Etter at mannen døde, hadde Maren fått bygget en ark i den lave delen av 2. etasjen. Familien Broch, som bestod av fem pluss en tjenestepike, leide de seks rommene i 1. etasje. Maren, barna og tjenestepiken måtte dele på tre av de fire rommene på kvisten. Det siste ble utleid til to gymnaselever.
Maren var huseier, og fikk nok litt leieinntekter til å spe på det lille hun hadde igjen etter at mannen døde og etterlot seg ingenting. Noen år etter, i 1910, hadde alle barna utenom ett flyttet ut fra kvisten. Leieboerne i 1. etasje var erstattet av hennes datter Johanne med mannen Harald og datter Gunhild, som ble født fem måneder etter utflukten på Mjøsa. De hadde også et rom på kvisten, og hadde tjenestepike og utleie til en skoleelev og en ingeniørassistent i veivesenet. For dette betalte han sin mor 720 kr måneden.
Marens reiser
Turen i anledning 50-årsdagen var bare en av mange reiser Maren tok. Hun var stadig på reisefot til sine barn. Blant annet var hun alltid i Bergen når rhododendronene blomstret i mai, og hun bodde også i perioder hos sine barn og slektninger rundt om i landet.
Maren døde i Bergen i 1951, nesten 97 år gammel. Hun hadde på det tidspunktet flyttet til familien i Bærum, men det var i hjembyen hun ville begraves. Før hun døde, hadde hun skrevet at hun betalte for 2. klasse togbillett til alle som kom til begravelsen på Hamar, samt hotellopphold. Og det kom mange. Hun var kanskje blitt litt formuende da huset ble solgt. I 1944 lød branntaksten på 67 800, en pris som ville vært over 1,5 mill. i år. Med sentral beliggenhet i Hamar, uthus og stor tomt, var den nok litt verdt.
Duens avslutning
Duen gjorde tjeneste i mange år fremover. Den sank i Minnevika 1933 og ligger der ennå. Folk våknet om natten da den sank med et smell. I 1978 ble den avbildet ganske hel like under vannflaten, men nå uten pipe siden den var blitt ombygd til motordrift. Ifølge en artikkel på lokalhistoriewiki[iv], er den én av tre båter som sank i opplagsbøya. De ligger på bunnen rett utenfor Mjøssamlingene i Minnesund.
[i] Søk Maren Negaard på histreg.no
[ii] A. J. Berg og A.M. Nordsveen: Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøssamlingene, 1996 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608031
[iii] Søk Gudrun Hilmers på lokalhistoriewiki.no
[iv] Søk på Wega på lokalhistoriewiki.no