Styreleder i Slekt og Data Oslo Akershus, Sigbjørn Elvebakken, ønsket velkommen til 51 deltakere og gikk gjennom aktivitetene frem til sommeren.

Deretter fortalte seniorrådgiver Lars Nygaard fra Arkivverket om status i forbindelse med digitalisering av forskjellige materiale og så fortalte Jon Are Vøien, frivillighetskoordinator i Arkivverket om transkriberingsdugnaden som nå foregår.

Skanning skjer både her i Oslo og i Mo i Rana. I tillegg er det et kommersielt firma som skanner i Trondheim. Det satses stort på å få mest mulig ut. 7,2 mil bilder er skannet bare hittil i år og regner med det vil bli ca. 20 mill. i løpet av året. Mye er imidlertid sperret fordi det er relativt nytt og myntet på statsforvaltningen. Skanningen av kirkebøkene er stoppet, men startes snart opp igjen og mye fra 1900-tallet legges ut i løpet av høsten. Det sendes ikke mer til AMF for transkribering.

Vedlagt følger en liste med linker som Lars Nygaard viste. Han har også fått tips av Kristian Hunskaar.

• Folketellingen 1910 kommer i skannet versjon nå i 2022. (Feilmeldingstjenesten blir koplet til igjen). 
• Dødsfallsprotokoller i lensmannsarkivene under Skiftemateriale er åpne til og med 1934. Inneholder ofte arvinger/slektninger av den døde. 
• Folkeregisterkortene er åpne til og med 1921. De fleste av disse eldste fra de store byene. 
• Statsarkivet i Hamar har skannet spesielt mange Inn- og utflyttede 1901- fra lensmannsarkivene. Finnes også fra resten av landet. 
• Statsarkivet i Hamar har også skannet Borgerlige vielser 1920-1949 fra de samme arkivene. Finnes også fra resten av landet. 
• Digitalarkivet har hatt mange skannede sjømannsruller i mange år, men Statsarkivet i Trondheim sine har manglet. Etterskannet nå.

• Landssvikarkivet er hovedsatsing for skanning i regi av Arkivverket i 2022. Navn på dømte født i 1901 eller tidligere vises.

For å få se taushetsbelagte dokumenter må man søke om innsyn.

For å få se øvrige dokumenter (etter innlogging) er det nok å søke om tilgang. Gjøres her på arkivverket.no: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/landssvik#!/form/0

• En del materiale fra Forsvarets krigshistoriske avdeling (FKA) er skannet og grundig indeksert.
• Slik også fra Forsvarets overkommando. Se spesielt Questionnaires av tyske okkupasjonsstyrker: 

• Fra den politiske arena er arkivet etter Statsrådssekretariatet med de kongelige resolusjonene (kgl.res.) fra statsrådsmøtene skannet. 
• Det berømte dokumentet «Kongens nei» fra 10. april 1940.

• Det er skannet en del firmaregistre fra hele landet i arkiv etter sorenskrivere, byfogder og tingretter. Mest i serier 1890-1943 og 1944-1990. En forløper til Brønnøysundregistrene i dag.

Transkribert/søkbart materiale:

• Status for utlegging av folketellingen 1920 per 31. mars 2022. Vil trolig snart bli oppdatert. 
• Folketellingen i byene i 1870 er transkribert av AMF (Ancestry, MyHeritage, FamilySearch) og legges nå ut i Digitalarkivet etter noe korrektur. 
• «Folkemengdens bevegelse» er Statistisk sentralbyrås (SSB) innsamlede oversikter prestene og andre instanser over fødte, viede og døde. Inneholder dissentere og skal være mer komplett enn kirkebøkene. Døde 1928-1946 for hele landet er nå transkribert av AMF. Perioden 1947-1960 følger senere i år. Åpne data. 
• Den nær komplette listen over Døde 1951-2014 er dere vel kjent med og bruker. De tre siste årene vi har på lager 2015-2017 vil trolig bli føyd til med det første. 

Dugnaden, korrektur av kirkebøker

Jon Are Vøien, frivillighetskoordinator i Arkivverket, presenterte dugnaden som foregår i et samarbeide mellom frivillige og Digitalarkivet. Det gjelder korrektur av kirkebøkenes lister over døpte, viede og døde som er registrert av AMF (Ancestry, MyHeritage og FamilySearch). Han ga en oversikt over den enorme mengden data som dette har tilført Digitalarkivet, men at det også har medført mye feil og mangler.

Dugnaden innebærer å få korrekturlest og rettet opp feilene og lagt til den informasjonen som mangler. Han viste også hvordan man kan se at listene er korrekturlest eller ikke, for eksempel at mange opplysninger ikke er ført inn når man får opp et søk. Det se man også ved å gå inn i «Full kildeinformasjon» hvor det står hvem som har lest korrektur. Flere eksempler ble vist.

Interessen for dette frivillighetsarbeidet har vært god og de aller fleste kan delta i dette arbeidet, men det er en fordel at man velger kirkebøker fra områder man er lokalkjent.

Han forklarte også hvordan arbeidet var lagt opp og ga en oversikt over utsendte, korrekturleste, kontrollerte og republiserte filer og hvordan de fordelte seg over landet.

Selve presentasjonen er laget av Marianne Herfindal Johannessen. Se vedlagte powerpoint-presentasjon for detaljer.