Min grandonkel Anders Havnvik fra Aure på Nordmøre utvandret til Amerika i 1911. Han var soldat for sitt nye hjemland under 1. verdenskrig og kjempet ved fronten i Frankrike. Som så mange andre mistet han livet ved fronten og ble gravlagt på den amerikanske kirkegården der – The Meuse-Argonne American Cemetry.
 

Kirkegården ligger ved den lille landsbyen Romagne-sous-Montfaucon, ca. 42 km nordvest for byen Verdun i Frankrike. Kirkegården er den største amerikanske militære kirkegård i Europa, hvor 14.246 soldater er begravet. Flesteparten mistet livet i Meuse-Argonne-offensiven i 1918.
Min grandonkel ligger i felt G, rad 2, grav nr. 10 på denne kirkegården.

Kirkegården dekker et område på over 525 mål, og er inndelt i åtte store felt med graver. Det er en stor park med et kapell og et besøkssenter.
Mange av gravene har inskripsjonen «her hviler en amerikansk soldat, kjent bare av Gud», da man ikke vet hvem graven tilhører. I kapellet står navnet på alle savnede som ikke har fått navngitt grav. På den måten er alle nevnt, ingen glemt og alle fikk en grav.

Alle gravsteinene er like og laget i marmor. De er formet som et kors med inngravert navn, militær rang og dødsdato. De med jødisk tro har inngravert en davidstjerne, alle andre har et kors.
Gravene er plassert med militær presisjon, snorrett på linje uansett hvilken vei en ser. De åtte feltene er adskilt av hekker og store trær. Her er det ingen forstyrrelser, bare fuglekvitter, ro og stillhet.

I slutten av juni 2018 fikk jeg og en slektning oppfylt min gamle drøm fra barndommen om å besøke graven til grandonkel Anders. Min morfar fortalte flere ganger om broren som falt i første verdenskrig i Frankrike – for USA. En historie som gjorde inntrykk på ei lita jente, og jeg lovte morfar at når jeg ble stor skulle jeg reise til Frankrike og finne graven. For første gang skulle noen fra slekta besøke graven. Vi hadde med oss to steiner fra Kjørsvikbugen i Aure og la på marmorkorset, en liten hilsen fra Anders sitt hjemsted.

Tilfeldigvis var vi så heldige å treffe på den amerikanske inspektøren ved anlegget. Han kunne fortelle at mange av de som er gravlagt der var blitt gravlagt hele tre ganger. Første gang så fort som mulig der de falt under krigen og etter krigen ble alle graver flyttet til denne kirkegården som hadde flest falne og gravlagte. Mellom 1921 og 1934 endret de oppbyggingen av anlegget, noe som førte til at gravene ble tatt opp og levningene ble begravd en tredje gang.
Den offisielle innvielsen av anlegget var 30. mai 1937 – Memorial Day, og det er denne oppbyggingen man ser den dag i dag.

Grandonkel Andrew Wik, som han kalte seg i Amerika, falt i Meuse-Argonne-offensiven i 1918. Han ble først gravlagt 13. oktober i Very, en liten by ti minutters kjøretur fra den amerikanske kirkegården. Og ut fra det vi hadde blitt fortalt var han da en av de som ble gravlagt tre ganger.

Inspektøren fortalte at alle pårørende fikk brev med tilbud om at de falne kunne bli fraktet hjem (USA). Mange takket ja til det, og mange valgte at graven skulle forbli i Frankrike. Det var også mange som ikke svarte, enten fordi de ikke fikk brevet, ikke forsto innholdet eller av andre grunner ikke valgte å svare.

Som «pårørende» ser jeg at finere sted å ha den siste hvile kan en nesten ikke få. I Meuse-Argonne vil gravene bli tatt vare på og området ivaretatt til «evig tid»

Kilder:
American Battle Monuments Commission –
https://www.abmc.gov/cemeteries-memorials/europe/meuse-argonne-american-cemetery

Samtale med Inspektøren ved The Meuse-Argonne American Cemetry, 29. juni 2018