Anna var min grandtante, oldefars datter fra hans første ekteskap, og hun var i en periode gift med Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn. Som husfrue/gardkjerring på Aulestad i Follebu og medlem av en av landets mest omtalte familier, skulle en tro at hun også ble mye pratet om, men slik var det ikke. I vår slekt har det vært taust om Anna. Jeg ble overrasket da jeg skjønte at Erling Bjørnson overtok Aulestad ved at Anna skjøt inn halve kjøpesummen. Hun måtte være en velstående tjueåring. Hennes bakgrunn ville jeg finne ut av, i tillegg til å prøve å få et innblikk i Bjørnsonfamilien.

Det er utgitt mange biografier om Bjørnstjerne Bjørnson, og jeg leste flere i håp om å finne noe om Anna Thora, vanligvis kalt bare Anna. I disse årene kom Edvard Hoem med sin fire binds Bjørnson-biografi, der han flere ganger kommer inn på Erlings første kone. I tillegg skjønte jeg at brevsamlingen som finnes på Nasjonalbiblioteket med tusener av brev til og fra medlemmer av familien Bjørnson, kunne inneholde interessante opplysninger. Jeg måtte skaffe meg oversikt over aktuelle brev, bestille dem til gjennomlesing og dra til Oslo for å lese dem. Dette tok tid, men det ga resultater. I temperamentsfulle brev ble Anna ikke bare nevnt, hun ble beskrevet både med lovprisning og nedrakking, avhengig av hvem skriveren var, og når brevet ble skrevet. Det må ha vært et turbulent ekteskap mellom henne og Erling.

Etter hvert fikk jeg tak i private brev fra forskjellige greiner av slekta. Annas far, John Mæhlum, skrev mange brev og hadde en brevkopibok som har vært nyttig. Han hadde sine klare meninger, blant annet at datteren skulle ha særeie i ekteskapet med Erling Bjørnson. Anna hadde dermed ikke tilgang til formuen sin, der hun ble stående mellom en mektig far og en vidløftig ektemann.

Vel 20 år tidligere hadde John Mæhlum tatt vegen til Heidal og enka på Bjølstad, den gang Gudbrandsdalens mest ettertraktede kvinne. Der ble det raskt giftermål, og året etter kom Anna Thora til verden. Moren hennes døde i barselseng, og det var duket for odelssak. John Mæhlum kom vel ut av den økonomisk, og han kjøpte Nedre Vestad i Ringebu, der Anna vokste opp.

Under arbeidet med å finne ut om Annas liv og valgene hun tok, fikk jeg kjennskap til kvinner og menn som levde samtidig. Det var jordmoren som hjalp henne til verden, den unge, arbeidsomme stemoren hennes, stuepiken på Aulestad og andre ugifte mødre. Hvordan samfunnet behandlet psykisk syke og de aller fattigste ble en del av historien. Ikke minst måtte oppveksten til skilsmissebarna, de tre døtrene hun hadde med Erling, beskrives. Selv for Anna med den bakgrunn og rikdom hun hadde, ble det ikke lett å være fraskilt kvinne i Kristiania omkring år 1900. Det var en tid med sterk begrensning av kvinnenes livsutfoldelse. Underveis i jakten på datoen for skilsmissen ble det mange aha-opplevelser for den som lette.

Slekt og Data har vært til uvurderlig hjelp siden jeg ble medlem i 2013. Det har vært møter med foredrag og tusen tips om hvordan en best finner fram på foreningens nettsider og på Digitalarkivet. Besøk på arkiver, biblioteker og museer har vært nyttige. Det morsomme og spennende er å lete etter opplysninger. Iherdig jobbing skal til, men innimellom skader det ikke med litt flaks. Å skrive ned det en har funnet, kan være strevsomt. Det er mange av våre formødre og forfedre som fortjener å få livet dokumentert og bekjentgjort til slekt og andre interesserte. For etterkommerne kan det gi verdifull innsikt. Ikke minst er slektsgransking en givende hobby!

Foto: Nasjonalbiblioteket

Foto: Nasjonalbiblioteket