Bestefars fortelling

Om sin mors familie skriver bestefar:

«Jeg vil derfor først gi min mors levnetsløp i den utstrekning jeg selv kjenner det. Det lengst tilbakeliggende jeg vet, er at min mors mor hette Lovise og skal være kommet fra en gård i Rygge ved navn Rosnes. Mor har fortalt at mormor var gift med en svenske ved navn Tobias Johansen Lindberg. Mor, Josefine Marie Thobiasdatter Lindberg er født 28. april 1857 i Christiania. De bodde blant annet en tid på Ladegårdsøen (nuværende Bygdøy). Min bestefar må antagelig ha vært død ganske tidlig, for mormor ble tidlig enke og måtte ernære seg med arbeide på Hjula væveri i Christiania. Mor har fortalt at hun måtte være med på veveriet og sende tråder men sovnet nok av enkelte ganger når hun ble for trett. Hun var da under 9 år. Mor og mormor bodde i Åsengata i Oslo, den gang Christiania. Huset var et av de nederste nærmest Vogtsgata eller kanskje som det den gang het Sandakerveien».

Videre har han skrevet «Josefine kom til Stenseth som foreldreløs i 9 – 10-årsalderen, bortsatt av myndighetene i Christiania.»

Hvorfor måtte Josefine flytte?

Hvorfor havnet hun der? Og hva skjedde med foreldrene?

Det første jeg gjorde for å finne Josefines historie var å lete etter Lovise Rosnes i kirkebøkene fra Rygge. Men der fant jeg ingen med dette navnet.

I folketelling 1865 Kristiania, fant jeg en pike som heter Josefine Fabrusiusen. Hun er ni år på dette tidspunktet og bor sammen med moren Lovise Halvorsen. Som bestefar skrev, bodde de to i Aasengade 13, og Lovise er oppført som fabrikkarbeider.

Jeg gikk så tilbake til kirkebøkene fra Rygge og søkte etter Lovise. Til slutt fant jeg henne, født 27. april 1834. Foreldrene hennes er Halvor Erichsen og Maria Johnsdatter Støen, og hun har også en tvillingbror som dør tre år gammel. De er oppført som «uægte» barn. Lovise blir konfirmert i 1849. Hun står da oppført med etternavnet Halvorsdatter Rosnæss og er beskrevet med ordene «Teml.god på Kundskap og for Flid og…». Rosnæss-navnet tok hun trolig fra en gård hun jobbet på.

Lovise flytter til Christiania i 1854, og tre år senere blir datteren Josefine Marie født 28. april 1857. 10. mai blir hun døpt på Rikshospitalet. Under far står arbeidsmand Tobias Johannesen Lindberg oppført. Han og Lovise er ikke gift.

Innom Prinds Christian Augusts Minde

Jeg begynte å undersøke Tobias sin bakgrunn. Han ble født i Asker 21. september 1829, og hele familien, foreldre med ni barn, flyttet til Christiania og bosatte seg i Ruseløkkbakken. Jeg fant blant annet dokumenter som viser at han var innom Storgaden Arbeidsanstalt, Prinds Christian Augusts Minde flere ganger. I folketellingen for 1865 står han registrert som ugift tvangslem ved arbeidsanstalten. Årsaken er at han skal inntjene bidrag på tre spd for sitt uekte barn som understøttes av Fattigvesenet i Christiania. Året etter dør han ifølge kirkeboken av sukkersyke.

Innlagt på Oslo Hospital

I ministerialboken for Oslo Domkirke/Vår Frelsers Menighed fant jeg ut at Lovise dør den 2. januar 1867, 33 år gammel. Hennes oppholdssted var «Sindssygehuset», og det er notert «sindsygdom» som dødsårsak, attestert av lege Winge. Jeg fikk et tips om å gå til Oslo Byarkiv for å høre om de kunne ha noe informasjon om dette og fikk bla gjennom protokollen fra Oslo Hospital. Der fant jeg hele Lovises sykehistorie fra hun ble lagt inn 12. juni 1867 og til hun døde et halvt år seinere. 

Her står det blant annet: «Arbeiderske ved Schous Væveri. Lovise Halvorsdatter lider af religiøs Melancholi og bedes for Christiania. Fattigvæsens Regning indlagt paa Christiania Sindssygeasyl. De nærmere Oplysninger om hendes Tilstand skulle blive directe meddelte Overlæge Winge».

Sterk lesning

Jeg fikk kopi av fire store sider som gir detaljerte opplysninger om hele hennes sykdomshistorie, hennes fysiske og psykiske tilstand, hvordan hun har hatt det, om hennes barndom og forhold til barnets far, medisinering med mer. Hun har hatt søvnproblemer, hallusinasjoner og ulike plager. Det står også i protokollen at hennes mor har vært «sindssvag de siste 25aar» og skal også ha forsøkt å ta sitt eget liv. Begge foreldrene døde som legdslemmer på hver sin gård i Rygge, altså at de bodde hos en familie som fikk betalt for å huse dem.

Å lese Lovises sykeprotokoll er utrolig sterkt, og det er tydelig at hun har slitt med sykdom i lengre tid, og Korpslege Vogt har behandlet henne gjennom flere år. Lovise ble obdusert, og utifra resultatet ser det ut som hun har hatt flere fysiske sykdommer som kanskje ikke har blitt behandlet. Det var for øvrig hennes husvert i Åsengata som tok affære og bidro til innleggelse, og Hendrik Olsen og kona Marte Olsdatter tok seg av Josefine mens hennes mor var på sykehuset. Dette fant jeg i Fattigvesenets arkiver. Her fant jeg også opplysninger om Josefines pleieforeldre i Nannestad, gårdbruker Thor Olsen Stenseth og Johanne Olsdatter. Pleiefamiliene fikk understøttelse i form av klær, og det ble også utbetalt økonomisk støtte. Understøttelsen opphørte 1. desember 1873. Da Josefine kom til Nannestad 17. april 1868, var hun meget sykelig og hadde tæring, men det står et avsluttende notat i protokollen datert 13. juli 1869:

«Læreren setter denne Pige øverst blant alle sine Elever og det er ogsaa en sjelden bra Pige, som alle er glad i. Flytter ikke fra sine brave Pleieforeldre.». Bestefar skriver at Josefines pleieforeldre «var rettskafne og bra mennesker og hun ble oppdratt i den pietistiske ånd».

Josefine blir konfirmert i 1873 og ble boende hos sine pleieforeldre på Stenseth. Hun gifter seg med arbeidsmand Kristoffer Thoresen i 1882. Sønnen Thor Julius blir født i 1883, og Josefine er gravid med min bestefar da hennes mann dør av hjernebetennelse før bestefar ble født. Thor blir igjen på Stenseth mens Josefine tar med Kristoffer og søker arbeid rundt omkring på Østlandet før hun bosetter seg på Ladderud i Eidsvoll. Det blir bestefar som tar seg av sin mor og bor sammen med henne i Kristiania da han går på skole, gifter seg og stifter familie. Josefine bor trolig sammen med dem fram til midt på 30-tallet. Hun er bosatt på Stensgaten Pleiehjem da hun dør i 1942.

Kilder:

Digitalarkivet:

• Ulike kirkebøker fra Kristiania, Nannestad og Rygge
• Folketelling 1865 Kristiania

Oslo Byarkiv.

• Protokoll Oslo Hospital 1866-67
• Mandtalsprotokoll Utsatte Avd.1

Statsarkivet i Oslo, Kristiania stiftamt, Oppfostringssaker 1860-1870-årene.

Familienotater