Over 10 000 misjonsforeninger

På det meste kan det ha vært over 10 000 misjonsforeninger for barn, ungdom og voksne i norske byer og bygder. Her ble folk fra alle sosiale lag samlet i arbeidet for å gjøre Jesus kjent for alle verdens folkeslag. 

Særlig ble misjonsarbeidet viktig for kvinnene. Den første rene «Dame-misjonsforening» ble startet opp i Kristiania i 1839. Generalforsamlingen i NMS i 1844 framhevet en oppfordring til det norske «Quindekjønnet»: «Vistnok vilde der ogsaa hos os kunde vindes mange deeltagende Hjerter og villige Hænder for denne Maade at virke paa for Missionen; maatte det lykkes» (NMS 1. Aarsberetning, for 1842, Stavanger, 1843, s. 26-27). I de påfølgende årene var det en markert økning i antallet misjonskvinneforeninger rundt om i landet.

I likhet med misjonsforeningene var misjonskvinneforeningene fokusert på åndelig oppbyggelse kombinert med dugnadsinnsats for virksomheten på misjonsfeltene. Et særpreg for misjonskvinneforeningene var den storstilte produksjon av ullgarn, strikkevarer, veverier og annet håndarbeid. I starten ble mange av de ferdige varene sendt ut til bruk av misjonærene og deres kontakter i lokalbefolkningen. Etter hvert foretrakk NMS å få gaver i form av kontanter, og basarer og utlodning av foreningenes varer ble tatt i bruk som er verktøy for å samle inn penger.

Hvor mange var engasjert?

Misjonsarbeidet var i en rivende utvikling utover 1800- og 1900-tallet med stadig økende medlemstall. I 1865 var det rundt 300 misjonskvinneforeninger her i landet. Om en anslår at hver forening hadde rundt 25 medlemmer, vil det si at 7500 kvinner var engasjert i misjonsarbeidet. I 1940 var tallet på foreninger økt til 4500. Om vi bruker samme gjennomsnitt for medlemstall, vil det si at 112 000 kvinner var engasjert i misjonsarbeidet dette året.  Samme år var det til sammenligning rundt 25 000 kvinner i Arbeiderbevegelsen og 100 000 medlemmer i Norske Kvinners Sanitetsforening. Om en ser på det totale tallet på menn og kvinner som var engasjert i misjonsarbeid er det naturlig å tro har vært minst det dobbelte, men det finnes lite forskning på feltet som kan tallfeste dette.

Stor oversikt over foreninger

Om du lurer på hvilken forening din formor eller forfar kan ha vært engasjert i, finnes det en oversikt over 4200 misjonsforeninger på lokalhistoriewiki.no. Denne oversikten kan hjelpe deg å se hvilke lokale foreninger som fantes, og hvilket arkiv du eventuelt skal lete i. Listen er under stadig utvidelse, og både nåværende og tidligere foreninger med tilknytning til alle misjonsorganisasjonene blir dokumentert. Perspektivet omfatter både indre- og ytremisjon, dvs. virksomhet med både nasjonalt og internasjonalt formål.

Arkiver etter misjonsbevegelsen

Arkivmateriale fra mange misjonsforeninger finnes hos Misjons- og diakoniarkivet, VID, men det kan også finnes materiale i andre arkiver. Den enkleste måten å finne ut hva som ligger hvor er å søke på arkivportalen.no. Søk på Arkivportalen gir treff på bl.a. «misjonsforening», «misjonskvinneforening», «kvinneforening», «Unges misjon» og «barnemisjonsforening».

Arkivmaterialet inneholder ofte såkalte foreningsbøker med medlemslister, møtereferater og regnskap. Fra kretser og regioner i NMS finnes det oversikter med navn på foreninger, leder og kasserer. Ettersom det aller meste av primærkilder er håndskrevet, er søk etter navn på enkeltpersoner avhengig av tilgang på originaler eller digitale reproduksjoner. Foreningsbøker, registre og gavelister gir oss navn på personer og tilholdssted. Gavelistene er særskilt interessante fordi både givers navn, type gave og beløp blir omtalt. Trykte kilder er en vesentlig ressurs, og et par eksempler gir gode holdepunkt. NMS-bladet Norsk Misjonstidende (1845-1983), senere Misjonstidende (1984-), har mange omtaler av ledere og medlemmer i foreningene. Ved åremål og i minneord får en innblikk i deres liv og gjerning. «Missionslæsning for Kvindeforeninger» (1884-1924) kom som et tilleggshefte til Norsk Misjonstidende. Utgitt av og for kvinner fikk det en mer personlig og direkte profil enn hovedorganet til NMS. Både anonymt og med fullt navn fortalte misjonskvinnene også om seg selv og sitt virke. I nr. 6-1892 skriver Susanne Martinusen «Fra Gidselø i Langnæs Sogn» (i Øksnes i Vesterålen):

«Da vi ofte i «Missionslæsning» træffer paa flere innsendte Breve eller Meddelelser fra de forskjellige Kvindeforeninger i vort Land, Meddelelser, som oftere har været oss til stor Hygge og Glæde, saa vil jeg da, naar ingen mere øvet her i Sognet vil gjøre det, søge at give en liden Beretning om vor eller vore Kvindeforeninger her i Langnæs Sogn. Det er ikke ret mange Aar, siden her blev opprettet Kvindeforeninger, men da Gud gav flere av os Øie for denne store og viktige Sag, saa maa vi og med Tak til Gud sige, at Gjerningen af flere av de indtegnede Medlemmer har været drevet med stor Lyst og Glæde, omendskjønt, hvad os selv angaar, under megen Skrøbelighed. […] Vi er ogsaa, kan vi sige, saa heldige, at vi er enige om, at de Midler, som skaffes tilveie under det aarlige Udsalg av oparbeidede Gjenstande, tilfalder ganske «Det Norske Missionsselskab,» da vi længes efter at se alt flere og flere Zuluer og Madagassere indlemmede i Guds Rige. […].» (s. 45)

Det er stor forventning knyttet til digitalisering og tekstgjenkjenning av disse og andre tilsvarende publikasjoner fra misjonsbevegelsen. I samarbeid med Arkivverket og Nasjonalbiblioteket vil det bli publisering på Digitalarkivet og Nasjonalbibliotekets nettsider.

Jubileumsbøker og filmer

Det er også blitt laget mange jubileumsbøker og avisartikler om misjonsforeningene gjennom årenes løp. Disse ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Et par foreninger er også med i filmer fra NMS. Tuastad misjonskvinneforening på Karmøy er med i filmen «Med kjærlighetens såkorn» fra 1967. Denne filmen finner du på VIDs nettsider. Førland kvinneforeninng (mellom Kvinesdal og Lyngdal) er aktør i filmen «Vi spinner fred» fra 1969. Denne filmen ligger på Youtube.

Privatarkiv

Misjonær Elfrid Søyland (1920-2019) skapte en spesiell kilde til historien om kvinnemisjonsforeningene. Etter endt tjeneste på Madagaskar var hun i mange å kvinnesekretær i Stavanger krets av NMS. Ofte ble hun invitert til markering av jubileer i foreningene, og hennes godt dokumenterte taler ved disse anledningene er tatt vare på, sortert etter navn på foreningene. Hennes personarkiv i Misjons- og diakoniarkivet er katalogisert.

En god del materiale er også fortsatt i privat eie. Misjons- og diakoniarkivet fikk i 2019 en samarbeidsavtale med Arkivverket. Målsettingen er at arkivet skal være en sentral instans for bevaring og formidling av materiale fra kristne organisasjoner, kirkesamfunn og tilgrensende virksomheter. Arkivet vil derfor gjerne ta imot ytterligere materiale fra alle typer misjonsforeninger fremover.