Hvem var tippoldefar?
Da jeg vokste opp, hadde jeg hørt anekdoter om tippoldefar og hans bakgrunn. Det alle visste, var at han var født i Hannover, men det gikk også rykter om at han hadde aner tilbake til det Habsburgske kongehus og andre rykter om at hans aner kom fra Skottland og Lombardiet i Italia. Mer visste vi ikke. Ryktene, sammen med hans tilsynelatende pondus og autoritet, dekket over hans egentlige liv. Og hans liv var ikke alminnelig kjent i familien, utover at han var opphav til slekten.
Sterk og fargerik
Min jakt på Johann Friedrich Wilhelm startet i 2010, da jeg for alvor begynte å interessere meg for slektsforskning. Kirkebøkene og manntallet for 1865, 1875 og 1900 ga meg svar på de umiddelbare relasjonene og personene i familien, men for å finne hans bakgrunn, måtte jeg til Tyskland. Via internett kom jeg i kontakt med tyske slektsforskere som hadde forsket på nettopp denne slekten, og via mail fikk jeg også hjelp fra kirkeverger i aktuelle tyske menigheter. De slo opp i de lokale kirkebøkene for meg for å finne hans forfedre. Fornavnet Johann er farens fornavn, og i Tyskland ble dette brukt sammen med eget navn, som når vi i Norge ville sagt Friedrich Wilhelm Johannsen.
Ahlers viste seg å være en både sterk og fargerik person, selv om vi måtte slå en strek over de kongelige relasjonene. Han kom fra Königsreich Hannover som ble etablert etter Napoleonskrigene i Europa i 1813-14 og i hovedsak omfattet det som i dagens Tyskland er delstaten Niedersachsen. Ahlersslekten var en bondeslekt fra Hannover i hvert fall to-tre generasjoner tilbake, til 1700-tallet, verken mer eller mindre. Bøndene bodde i den lille landsbyen Stedorf med sine familier, mens jordstykkene og gårdene lå et lite stykke utenfor. Men det var mange søsken og ikke plass til flere bønder på gården, så noen måtte ut. De første sporene etter Friedrich Wilhelm i norske arkiver finner vi i 1845, da han som skreddersvenn giftet seg med min tippoldemor, Berthe Catharine Jansen, i Korskirken i Bergen.
Hvorfor lokket Norge?
Det er uklart hva som har trigget tanken om å reise til Norge. Men Hansaforbindelsen mellom Bergen og Tyskland har kanskje bidratt. Sannsynligvis har han innvandret rundt 1840, men jeg har ikke funnet papirene på det. I Norge oppga han ved forskjellige anledninger at han var født i 1815 – ikke i 1817, som ifølge dåpsattesten var det riktige fødselsåret. De tyske Ahlersforskerne utelukket at vi hadde funnet feil person. Så han har nok løyet to år på alderen, for de fleste land i Europa hadde en nedre grense for innvandring på 25 år på den tiden. Han var med andre ord en av datidens «ulovlige innvandrere».
Barna ble satt bort
Tippoldefar ble etter hvert skreddermester i Bergen. Han fikk borgerbrev i 1848 og han og Berthe fikk fire barn som levde opp. Men i 1857, etter ytterligere en barnefødsel, døde hans kone, bare 36 år gammel. Og det ser ut som om Friedrich Wilhelm kort tid etter dette tidspunktet ga opp. Vi kan bare spekulere i hvordan den morløse familien ville fått det i Bergen, med fire mindreårige barn uten tilgang til barnehager, og hvor faren selvfølgelig var avhengig av å arbeide for å kunne forsørge familien. Etter hvert ble alle barna satt bort til oppfostring under Fattigvesenet. Friedrich Wilhelm selv innledet et nytt liv. Og da han ikke lenger kunne strekke til som forsørger, virker det som om han flyktet fra hele sin tragiske skjebne og også fra familien. Han sa fra seg borgerbrevet i Bergen, og i 1865 flyttet han til Hitterdal (Notodden). Der giftet han seg på nytt og bygget et stort hus. Han hadde lite kontakt med barna sine, for det var jo flere dagsreiser mellom Notodden og Bergen. Muligens var han ikke tilbake der før i 1869, da hans yngste datter ble konfirmert og hans eldste datter giftet seg. Etter dette besøket, flyttet sønnen Peter også til Telemark for å være nærmere faren.
Ny karriere som landhandler
Det nye paret etablerte landhandel (frihandel) på Notodden, hvor de kunne selge ulike varer i tillegg til øl og vin etter bevilling. Kona, Karen, drev landhandelen, mens Friedrich Wilhelm drev skredderforretning og laget blåbærvin for salg i butikken. Kommunale oppgaver viser at de hadde god omsetning og solgte mest øl av alle utsalgene i kommunen. Men den nye kona døde allerede etter bare elleve år, i 1876. Da Friedrich Wilhelm ble enkemann igjen kjøpte sønnen seg inn i huset for å drive bakeri der og bo sammen med faren sin. Men etter noen år emigrerte han til USA med sin familie, og Friedrich Wilhelm satt ensom tilbake. Døtrene bodde i Hadsel og i Oslo og ble vel aldri ordentlig kjent med ham. Dette er nok også grunnen til at det stort sett bare var bildet som ble formidlet videre til etterslekten.
Satte spor etter seg
Friedrich Wilhelm levde helt til 1904 og ble begravd på kirkegården i Heddal. Tre av de fire barna hans fra Bergen vokste opp og stiftet familier, to døtre i Norge og en sønn i USA. I 2017 ble det holdt et slektstreff i Bergen, hvor rundt 70 av hans etterkommere i Norge møtte opp. I USA er det nesten like mange. Det finnes mange historier i lokalmiljøet på Notodden om hva han sa og gjorde. Bakken som gikk fra landhandelen og ned til stasjonen, ble kalt Ahlersbakken. Så selv om ikke Friedrich Wilhelm og kona fikk noen «ekte» Notodden-etterkommere, har han satt spor etter seg i byens historie.