Foredragsholderne

Carl Birger van der Hagen er nestoren i Slekt og Data Oslo/Akershus med lang erfaring som slektsforsker, medisinsk bakgrunn og cellegenetiker. Grethe Flood er arkivar ved Riksarkivet, men kjenner også Oslohistorien godt etter mange års ansettelse ved Oslo byarkiv tidligere.

Opptellingen i salen viste at det var 87 gjester som fulgte fordraget.

Den asiatiske cholera

Dette var egentlig to epidemier:

På 1830-tallet var det en variant som ble delvis borte.

Epidemiene på 1850-tallet var mer resistente og fikk oftere større konsekvenser med dødelig utfall.

Symptomene på sykdommen var:

• Smerter
• Diare
• Blødning fra tarmen
• Lite urin
• Dårlig perifer sirkulasjon (kald hud)
• Vann i lungene

Smitten ble etter hvert oppdaget å være knyttet til drikkevann og kloakk. Medisinerne skyldte først på miasma, damp som steg opp fra jorden og spredde sykdommer, blant annet kolera.

De som ble smittet tilhørte ofte den lavere klasse i forstedene, for eksempel Fjerdingen i Kristiania, rundt dagens Christian Kroghs gate. Området var preget av:

• Dårlige og trange boforhold
• Dårlig hygiene og åpen, elendig kloakk

Sykdommen kunne ha svært høy dødelighet, omtrent 60 %. Få barn ble syke i den første epidemien på 1830-tallet:

• Drammen 1832-1833, 120 syke og 80 døde
• Kristiania høsten 1833, 1500 syke og 823 døde
• Drammen høsten 1833, 465 syke og 260 døde

Det ble nedsatt en «Cholera-Central-Commissionen», under ledelse av Fredrik Holst.

• Mange unge leger ble spesielt utdannet til å jobbe med sykdommen.
• Karantenestasjoner for skip ble opprettet langs kysten.
• Tre kanonbåter ble sendt til Finnmark for å stoppe smitte via pomorskip.

Kilder til kolera og kolerasmittede

Det finnes mange kilder til koleraepidemiene og historien tilknyttet til den.

Medisinalberetningene

Medisinalberetningene fra tidsrommet 1831-1834 inneholder korrespondanse og innberetninger om koleratilfeller:

• Personskjemaer
• Person/sosialhistorie
• Medisinalhistorie

Her finner vi svært mange sykehistorier som beskriver hvor raskt sykdommen utviklet seg etter at personene ble smittet.

Oslo byarkiv

Oslo byarkiv har skannet flere protokoller og lagt de ut på sine nettsider, med pasienter som ble behandlet for kolera:

• Grønland i 1850 og 1853
• 1. og 2. legestasjon, Den gamle rådhusbygning og Youngstorvet 1866
• Ankerløkken 1866
• Kolera 1866

Johanne Bergkvist, historiker og arkivar, har også skrevet en artikkel i Dagsavisen (5. mars 2018) om koleraepidemiene i Kristiania på 1830- og 1850-tallet.

Koleradøde på Vestlandet

Dette er en database på Digitalarkivet som dekker tidsrommet 1848-1849.

Aviser på www.nb.no

Morgenbladet hadde daglige oversikter over de som ble syke.

Hovedoppgave i historie

Lizzie Irene Kaarberg Hansen har skrevet hovedoppgave i historie «Koleraen i Christiania i 1853» som er tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket.

Epidemier, en natur- og kulturhistorie

Bok av Jan Brøgger sr.

Vedlagte foredragsfil «I koleraens tid» er tenkt til internt bruk i Slekt og Data Oslo/Akershus.