Pantebøkene

Dette er en av de aller viktigste kildene til eiendommer. I pantebøkene kan du blant annet lese om kjøp og salg av eiendommer, skylddeling – altså når en eiendom ble delt i to og grensebeskrivelser, også kalt grenseoppganger. I pantebøkene kan det også stå hvor mye pant banken hadde i eiendommen. Pantebøkene ble ført fra 1600- tallet, men ble vanlige fra 1700-tallet. På Digitalarkivet kan du finne digitaliserte pantebøker frem til 1950. Panteregister og gammel grunnbok er inngangen til å finne aktuelle dokumenter i pantebøkene. Gammel grunnbok overtok for panteregisteret fra 1935. Forretninger/ dokumenter som da fremdeles var gyldige ble overført til gammel grunnbok. I gammel grunnbok/ panteregister finner du opplysninger om hva slags forretning som er tinglyst, og når det skjedde. Videre er det en referanse til panteboknummer og sidetall som du bruker for å finne selve dokumentet i panteboken. En inngang til å finne eiendomsopplysninger er å skrive inn gårds- og bruksnummer på denne nettsiden. Da får du tilsendt historikken til eiendommen på e-post. Vet du ikke hvilket gårds- og bruksnummer eiendommen hadde, kan du søke opp dette på Kartverkets nettsider. Der kan du også se hvem som eier eiendommen i dag. Du finner en guide til hvordan du bruker disse to sidene i kombinasjon her.

Hva gjør du om noe ikke var tinglyst?

Da kan arkivene etter lensmennene og sorenskriverne være verdt å ta en kikk i. En tinglysning er en offentlig kunngjøring av en eiendomsoverdragelse. Om noen ikke tinglyste en eiendomsoverdragelse vil ikke dette stå i pantebøkene. I stedet kan det være ført i for eksempel åstedsprotokoller, tingbøker og ekstrarettsprotokoller som finnes i sorenskriverarkivene. Hos sorenskriveren, samt i lensmannsarkivene, kan man finne opplysninger om skjønn og ekspropriasjoner. Arkivene etter sorenskrivere og lensmennene finnes i statsarkivene. Disse er i liten grad digitalisert og det kan være lurt å ha litt ledetråder som årstall og andre opplysninger å gå etter om du skal gi deg i kast med eiendomsleting i disse.

Auksjonsprotokoller

Gjennom historien har det alltid vært noen som ikke har klart å betjene gjelden sin, og i verste fall har eiendommen deres og tilhørende eiendeler havnet på offentlig auksjon. Dette var blant annet ikke uvanlig i de harde 1920- og 1930-årene. Disse offentlige auksjonene ble ført i auksjonsprotokoller som ofte inneholder veldig detaljerte oversikter over eiendelene som ble auksjonert bort. Auksjonsprotokollene finner du i lensmannsarkivene, som ligger i de ulike statsarkivene. Disse er ikke digitalisert.

Tingbøker

I tingbøkene, som er arkivmateriale som gir oss informasjon om rettssaker og andre juridiske hendelser, finnes det også opplysninger om tinglysing ved kjøp og salg av eiendommer, samt om leie av jordeiendommer. Ved rettssaker måtte de involverte dokumentere hvor de bodde, og i noen tilfeller måtte de legge frem skjøter på det de eide. Dette materialet strekker seg tilbake til midten av 1600-tallet. Tingbøkene fram til rundt 1800 er digitalisert på Digitalarkivet.

Skifteprotokoller

Skifteprotokollene finnes helt tilbake til 1600-tallet, og gir opplysninger om fordeling av eiendeler, for eksempel etter et dødsfall. I skiftet kan det stå hvor mye noen eide i en gård og at arvingene har fordelt verdiene i denne innbyrdes. Du finner skifter på Digitalarkivet og i statsarkivene.

Matrikler og jordebøker

Her kan du få opplysninger om størrelsen på gården, hvem som var eier, hvor mye eieren av gården måtte betale i skatt og eventuelt størrelsen på buskapen og avlingene. Dersom du er heldig, kan du også få opplysninger om når eieren fikk skjøte på gården. Matriklene og jordebøkene finner du i Riksarkivet, i statsarkivene og på Digitalarkivet.

Aviser

Aviser kan du blant annet finne mange av på Nasjonalbibliotekets nettsider. Her kan det stå oversikter over tinglyste eiendommer. Blant annet fantes det en avis som het Norsk Kundgjørelsestidende, senere kalt Norsk Lysingsblad, hvor forskjellige offentlige kunngjøringer stod, slik som inngåelse av ekteskap, eiendom og konkurs.

Andre kilder

I enkelte kildeserier fra 1600- og 1700-tallet vil det også finnes opplysninger om eiendomsforhold. Dette gjelder for eksempel lensregneskap, stiftamtstueregnskap, fogderegnskap og byregnskap. Alt dette finnes på Digitalarkivet.

Kilde: Jonny Lyngstad og Terje Nomeland/Arkivverket