Trengte ikke visum i begynnelsen

Under felttoget i Norge våren 1940 flyktet mellom 10 000 og 15 000 nordmenn over grensen til Sverige. Etter 9. april var det kaos langs den norsk-svenske grensen. Som nordmann trengte du ikke noe visum for å komme inn i landet, det ble først innført noen måneder senere. Det var derfor fritt frem å reise over, og hvor mange som faktisk dro var er veldig usikkert. Det vi derimot vet noe om er motivasjonen deres for å reise.

– Når det foregår krigsoperasjoner i et land, er det naturlig at sivilbefolkningen flykter for å komme seg i sikkerhet. Flesteparten av dem som dro over til Sverige i denne perioden gjorde det av den grunnen. Nesten alle dro hjem igjen i løpet av sommeren 1940, sier Ole Kristian Grimnes. Han er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo og har jobbet med andre verdenskrig i en årrekke.

Dro gjennom Sverige for å kjempe i Nord-Norge

Noen hundre av disse tidlige flyktningene hadde andre motivasjoner enn sikkerhet da de dro over grensen. De brukte Sverige som en adkomstvei til Nord-Norge. Der fortsatte kampene i vel en måned etter at krigen i Sør-Norge var over, og en del unge menn ville verve seg til kamp der. Så lenge kampene i Norge pågikk, prøvde de svenske myndighetene, som var nøytrale i krigen, å hindre denne typen trafikk. Det er derfor naturlig at disse kampklare flyktningene ikke oppgav sin egentlige motivasjon for grensepasseringen da de ankom Sverige. Det vi vet om denne gruppen baserer seg derfor primært på muntlige fortellinger fra ulike bøker. Det er verdt å nevne at mange av disse mennene ikke kom frem til stridssonene før Norge hadde kapitulert.

Mellom 40–45 000 flyktninger

Fra høsten 1940 startet en ny flyktningstrøm, med gradvis flere flyktninger frem til 1945. I dette siste krigsåret gikk rundt 2000 nordmenn over grensen hver måned, og på slutten av krigen var det mellom 40 000 og 45 000 norske flyktninger i Sverige.

– I starten av krigen var flyktningene i de fleste tilfeller unge menn som ville reise videre til Storbritannia for å delta i krigen på alliert side. Etter hvert kom det også familier. Mange dro fordi de var i fare i Norge, men det var også en del som dro fordi de ønsket seg til et samfunn med nok mat og uten blendingsgardiner. Det norske mottaksapparatet i Sverige rapporterte om at det ble flere og flere av dem utover krigen, folk de ikke så på som reelle flyktninger i fare, sier Grimnes. Noen av flyktningene kom fra Midt- og Nord-Norge, hvor fluktrutene kunne være på flere dagsmarsjer over fjell. Men flesteparten kom fra Østlandet, og gikk over grensen i Østfold eller Hedmark. Flertallet dro trolig på egen hånd uten å følge organiserte ruter med egne flyktningloser.

Hvor risikabel var egentlig denne flukten?

– Mange av dem som flyktet følte at dette var veldig dramatisk og farlig, men ser du på tallene over dem som ble tatt var det ikke mange. I forhold til det store antall flyktninger var tapene derfor små. 96 flyktninger døde eller ble henrettet i fangenskap, ble skutt under flukt eller omkom på veien til Sverige. 29 flyktningloser falt i tjenesten, ble henrettet eller døde i fangenskap, og 55 hjelpere ble henrettet, døde i fangenskap eller ble drept ved arrestasjonen. Med andre ord et samlet tap på 180. I tillegg ble mange hundre flyktninger og hjelpere arrestert og satt i fangenskap. Likevel utsatte de som flyktet vestover over Nordsjøen til England seg for mye større risiko. Der var det enklere å bli tatt, og været og båtene var ofte dårlige. Tyskerne slo også hardere ned på Englands-farten, sier Grimnes. Han legger til at tyskerne aldri prioriterte å hermetisere den svensk-norske grensen med tette vaktposter. De satte nesten alle sine styrker langs kysten, i påvente av en alliert invasjon de trodde kunne komme. Iblant bestod troppene ved grensen av ikke-tyskere. I noen tilfeller var de østerrikske soldater som ikke var særlig motivert for å følge ordrene fra sine tyske overordnede. Det hendte derfor at en del grensesoldater så mellom fingrene på det som skjedde om de oppdaget flyktninger. De som klarte å komme seg over grensen, ble møtt av svenske militærpatruljer eller tollbetjenter.

Skysset videre til mottaksapparat

Disse skysset flyktningene raskt videre til landsfiskalen (lensmannen), hvor alle flyktninger ble avhørt og registrert i en avhørsprotokoll. I avhøret ble de blant annet spurt om hvorfor de hadde flyktet til Sverige. Etter avhøret ble de utstyrt med en togbillett til det norske mottakerapparatet drevet av norske myndigheter. Først lå dette i Öreryd i Småland, men fra juni 1942 befant det seg i Kjesäter i Södermanland. I Jokkmokk fantes det et mottaksapparat for samer. Hos mottaksapparatet ble flyktningene igjen avhørt, blant annet for å sile ut nazister som hadde reist over grensen. 1460 flyktninger ble avvist av norske myndigheter i Sverige på grunn av unasjonal holdning. De ble overlatt til svenskene som internerte de fleste eller begrenset deres oppholdstillatelse til et bestemt distrikt. Etter avhøret fikk de nye klær og ble sendt videre.

– Frem til 1944 ble flesteparten av mennene sendt på skogsarbeid i regi av den svenske staten, om de ikke hadde annet arbeid som ventet. Etter 1944 ble alle mannlige flyktninger i verneplikt alder innrullert i de norske polititroppene. Disse utgjorde rundt 17 000 menn. Der fikk de en militær utdannelse, og en mindre del også politiutdannelse. Disse mennene ble satt i tjeneste etter frigjøringen av Norge, sier Grimnes, og legger til at det blant annet også ble opprettet egne skoler for norske barn og unge i Sverige i okkupasjonstiden.

Årsaken til at det ble kalt polititropper, var for å dysse ned at dette var en militær utdannelse som ble gjennomført på svensk nøytral jord. Av de 17 000 forsvant rundt 2000 underveis i utdannelsen, halvparten fordi de ikke var stridsdyktige og halvparten fordi de trøtnet på utdannelsen og i mange tilfeller dro hjem til Norge for å slutte seg til hjemmefronten. Et ukjent antall av de 17 000 ble også innkalt til minst to hemmelige leire i Sverige der de trente opp folk til å bli sabotører og kommandosoldater.

Stort sett mottatt på en god måte

Grimnes forteller at vi i etterkant kan si at nordmennene stort sett ble mottatt på en bra måte av svenskene.

– Men det vil alltid oppstå noen friksjoner i slike situasjoner og en del nordmenn hadde nok dårlige opplevelser under denne tiden. Spesielt gjaldt det de som drev motstandsarbeid. De ville gjerne fortsette med dette i Sverige, men siden landet var nøytralt i krigen ble dette lenge slått hardt ned på. Spesielt gjaldt det i starten av krigen, da den svenske nøytralitetspolitikken favoriserte Tyskland. Da risikerte du å få et opphold i svensk fengsel om du drev motstandsarbeid. Senere snudde politikken i alliert favør, og da ble det gradvis mer rom for å drive motstandsarbeid, også med støtte av svenske myndigheter. Da krigen var over dro de fleste nordmennene hjem, med unntak av noen tusen som hadde etablert seg i Sverige på ulikt vis. For eksempel gjennom studier, svensk kjæreste eller jobb. Om man ønsker å finne dem, må man gå i svenske arkiver som arkivet etter SUK (Statens Utlänningskommisjon) som finnes i Riksarkivet Marieberg i Stockholm.

Kilder til nordmenn i Sverige under krigen

Kilder i Norge

Arkivet etter Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor

Dette arkivet inneholder utrolig mange opplysninger om de som var i Sverige under krigen. Alt fra avhør til oversikt over de som fikk klær til opplysninger om skolegang. Og mye mer. Arkivet ligger i Riksarkivet og du kan se hva det inneholder på Arkivportalen.no. På Digitalarkivet finner du oversikt over alle flyktningene som kom.

Ministerialbøker for Det norske prestekontoret i Sverige under okkupasjonen

Disse kirkebøkene ligger ute på Digitalarkivet og inneholder informasjon om fødte, døpte og viede eksilnordmenn under krigen.

Fotografier

Riksarkivet har mange fotografier av nordmenn i Sverige under krigen. Disse ligger ute i Riksarkivets digitale fotosamling. Noe kan også finnes på Digitalt Museum.

Kilder i Sverige

Arkivet etter Statens arbetsmarknadskommission. Utlänningssektionen

I dette arkivet finnes det informasjon om arbeidstiltakene som ble iverksatt for de norske flyktningene. Finnes i Riksarkivet avdeling Marieberg. N

Arkivet etter Socialstyrelsen – Avdelningen för utlänningsförläggningar

I dette arkivet finnes det blant annet opplysninger om internering og interneringsleirer, opprettelsen av helseleire og politiforlegning, arbeids- og oppholdstillatelser med mer. Arkivet finnes i Riksarkivet avdeling Marieberg.

Arkivet etter Statens Utlänningskommision (SUK)

I dette arkivet finnes det mye interessant om nordmenn i Sverige under krigen. Her finnes kopier av rapporter fra forhør landsfiskaler og andre grensemyndigheter gjorde med norske flyktninger som kom etter visumplikten ble innført i mai 1940. Det ligger også visumsøknader, søknader om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og utreise med mer. Arkivet finnes i Riksarkivet avdeling Marieberg. Arkivet etter landsfiskalene ligger i landsarkivene.

Arkivet etter Försvarsstaben: Interneringsdetaljen

I dette arkivet kan vi finne informasjon om nordmenn som ble internert i 1940, hovedsakelig soldater som flyktet over grensen etter 9. april. Arkivet oppbevares i Krigsarkivet.

Arkivmateriale knyttet til dem som ble svenske statsborgere

Du kan bestille informasjon fra svenske statsborgerskapssaker fra det svenske Riksarkivet for et lite beløp.

Arkivmateriale for de som var i polititroppene

Arkivet Reservepolitiet i Sverige ligger i Riksarkivet og inneholder informasjon for perioden 1943–1945. I Sverige finnes informasjon om denne gruppen i arkivet etter Harry Söderman, blant annet i et stort personellkartotek. Arkivet oppbevares i Riksarkivet avdeling Marieberg.

Litteratur

Det er gitt ut en rekke bøker om dette temaet. Blant annet Et flyktningesamfunn vokser frem. Nordmenn i Sverige 1940–1945 av Ole Kristian Grimnes. Denne ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider. Källor till invandringens historia 1840-2000 av Lars Hallberg, utgitt i 2017, er også et nyttig verk, samt artikkelen «Norske flyktningen i Sverige» i antologien Broderfolk i ufredstid (Red. Stig Ekman og Grimnes. 1991) av Tor Arne Barstad.

KILDER

• Et flyktningesamfunn vokser frem. Nordmenn i Sverige 1940-1945 av Ole Kristian Grimnes

• Lars Hallberg

• Anders Johanson

• Arkivverkets nettartikkel Hva gjorde bestefar under krigen?