På møte i Slekt og Data Molde i mai, fortalte Kjellrun om et funn av ei medalje fra Norges Vel for lang og tro tjeneste i ei skuff, og om hvordan hun fant ut hvorfor den var blitt tildelt.

Medaljen hadde blitt tildelt Erika Eriksdatter på Elnes i Fræna i 1897, hun var da bare 35 år gammel. Temmelig ung for å få en slik medalje vil nok de fleste tenke. 

Erika var født i 1862 på Holen i Fræna. Da hun var åtte år døde faren hennes og flere av søsknene måtte i fosterhjem. Erika kom til sin tante og onkel, Kjellruns tippoldeforldre, på Elnes i 1870.

Hvordan finne opplysninger?

Ingen i Kjellruns familie hadde noen gang hørt om Erikas medalje og det ble en spennende utfordring å se hva som kunne finnes av opplysninger om utdelingen.

Det ble sendt forespørsel til Det Kongelige Selskab for Norges Vel. Der ble det bekreftet at Erika hadde fått medalje, men at Norges Vel sitt gamle arkiv var sendt til Riksarkivet.
Har du spørsmål eller trenger hjelp vedrørende papirer som er oppbevart på Riksarkivet kan du selvfølgelig møte opp der eller du må bruke nettsiden Arkivverket.no

Menyen på nettsiden fører oss til «Våre tjenester», deretter valg nr. to, «Bestill opplysninger fra arkivene» og til slutt «Tildeling av medaljer». Der finner du et skjema som du fyller ut og sender inn.
Link til Arkivverket finner du også i menyen til Digitalarkivet.
Henvendelser om medaljer knyttet til kongehuset må rettes til det Det Kongelige Slott.

Hvorfor fikk Erika medaljen?

Ved henvendelsen til Riksarkivet fikk Kjellrun kopi av fire brev som hennes oldefar, Tønnes Trondsen Elnes og sogneprest S. M. Riiser i Fræna hadde skrevet til Norges Vel for å dokumentere at Erika fortjente medaljen.

I anbefalingsbrevet fra Tønnes, som er datert 20de april 1897, forteller han at Erika de første fem åra tjente hos hans foreldre, men da de døde og han selv stiftet familie tjente hun hos han og kona i 22 år. Han skriver bl.a: … har i 27 år tjent her på gården. I denne tid har hun udført sit gjerning med troskab og ufortrodenhed samt ført et stille og ordentlig liv. Hun er pålidelig i al sin syssel og dygtig, både i fjøsstel og almindelig landhusholdning, hvilket alt herved bevidnes.

Erika bestemte seg for å flytte fra Elnes i 1897 og det var i den forbindelse de mente at hun fortjente en medalje for lang og tro tjeneste.

Etter at hun flyttet fra Elnes var hun først tjenestepige hos sin bror Bård før hun flyttet til Bjørnsund og var i tjeneste hos handelmann Tande på Nordre Bjørnsund med «all slags arbeide i huset og utenfor».

I en alder av 57 år, i 1919, giftet Erika seg for første gang. Brudebildet viser at hun hadde pynta seg med  medaljen.

Sine siste leveår bodde Erika hos søsteren på Aukra. Hun døde der i mai i 1934, 72 år gammel av hjertefeil, og er gravlagt der.
Gravsteinen er fredet fordi den er gammel og spesiell.

Kilde og bilder: Kjellrun Remmen