Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Har du en forfar som var offiser da Norge var underlagt dansk styre? Danske Slægtsforskere har digitalisert og publisert boken som viser en komplett liste over både norske og danske offiserer mellom 1648 og 1814 – og alt finner du søkbart på nettet!
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Hovedinnhold

«Danske og norske Officerer 1648–1814» lyder navnet på boken som inneholder nær 32 000 navn på offiserer og andre som var tilknyttet den dansk-norske hæren under disse årene.

Materialet ble samlet av den danske oberstløytnanten og militærpersonalhistorikeren Johan Christian Waldemar Hirsch og hans sønn Kay Hirsch, som var premierløytnant, mot slutten av 1800-og begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til selve navneregistret, finner du også informasjon om fødsels- og dødsdato, slektskapsforhold, ektefeller med mer.

Offiserene ble eliter

Men før vi går mer i dybden på materialet: La oss sette dette i en kort historisk kontekst.

Norge var lydrike under Danmark fra reformasjonen i 1537 til og med selvstendigheten i 1814. Denne tidsepoken kan deles inn i to perioder: Lydriketiden (1537– 1660) og eneveldet (1660–1814). Innføringen av eneveldet, som betyr at all sentralisert makt er gitt til en monark, handlet om at den daværende dansk-norske kongen Frederik 3. ønsket kontroll – deriblant over det utøvende maktapparatet, hæren.

Det ble en målsetting å få etablert et profesjonelt, nasjonalt og lojalt offiserskorps. Blant sentraliserings- tiltakene sto utviklingen av og rollen til de landmilitære offisersskolene, Landkadetakademiet i København og Den frie matematiske skole i Christiania (Oslo), helt sentralt. Utdanningssystemet førte til at båndene mellom kongen og hans offiserer ble styrket.

Med dette fikk offiserene utover 1700-tallet stadig større innflytelse på statsstyret, og ble sett på som eliter sammen med prester, sorenskrivere og andre embetsmenn. Kort sagt gikk rikets offiserer fra å være krigere til å bli lojale statstjenestemenn i Danmark-Norge.

Hvor finner du dette?

Det er Slægtsforskernes Bibliotek som har tilgjengeliggjort boken for allmennheten. Biblioteket drives av foreningen Danske Slægtsforskere, som er Slekt og Datas søsterorganisasjon i Danmark.

Dokumentet, som er på 518 sider, viser navnene på alle de over 30 000 danske og norske offiserene som er behandlet i boken «Danske og norske Officerer 1648–1814». Ved hver person er det også henvist til et klikkbart bindnummer (det er 45 bind i alt, fra 1-1 til 12-4), der du får tilgang til offiserens biografi som håndskrift fra boken. Her kan du taste inn navnet man søker etter (ved å bruke «Ctrl+F»), slik at du slipper å lete. Synes du noe av håndskriften er vanskelig å lese, kan du kopiere og lime det inn i et word-dokument for eksempel.

Registret over alle offisersnavnene finner du ved hjelp av denne lenken: https://slaegtsbibliotek.dk/900836.pdf

Nordmenn i registret

La oss til slutt se på noen eksempler på norske offiserer. På side 13 i dokumentet med navneregistret, som for øvrig er sortert i alfabetisk rekkefølge etter etternavn, finner vi blant annet Otto Andreas Arøe.

Etter å ha klikket på bind-nummeret til høyre for navnet, søker en opp vedkommende i boken. Av opplysninger om Arøe ser man eksempelvis at han ble født på Ringebu i 1775, var elev ved offisersskolen i Christiania fra 15. juli 1790 til 30. april 1794, var i det Oplandske dragonregiment (en avdeling i det norske kavaleriet) og døde 25. mai 1823.

Wilhelm Christian Hygen fra Grue er en annen. Han ble også født i 1775 og gikk på samme skole fra 1790–94 som Arøe. Hygen ble derimot sjef for Nordre Hedemarkske Kompani under Oplandske Regiment i 1810, og forble i Norge etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Fikk også tillatelse til å gifte seg med Maria Lund i 1810.

Kilder:

Kun for medlemmer
Informasjonslenker