Stiftet i 1933

Nasjonal Samling (NS) ble stiftet i 1933 og eksisterte frem til frigjøringen i 1945. Gjennom denne perioden utviklet partiet seg fra et lite og ubetydelig parti i periferien av norsk samfunnsliv og politikk til det statsbærende partiet i samfunnets sentrum. Det er sparsomt med arkivmateriale fra de første årene av partiets historie. NS-arkivene vokste sterkt de siste årene frem mot frigjøringen. Gjennom okkupasjonstiden er NS preget av sterk byråkratisk utvikling og stadige omorganiseringer. I disse siste årene var det også til dels uklare grenser mellom de forskjellige delene av partiorganisasjonen.

Hva skjedde med NS-arkivene?

Både før og etter partiets sammenbrudd i 1945 klarte NS-medlemmer å ødelegge betydelige mengder av arkiver. Store mengder ble systematisk brent i dagene rett før frigjøringen i 1945. Arkivmateriale som ikke ble destruert, ble senere beslaglagt, gjennomgått og omorganisert av politiets landssvikavdeling for å fremskaffe bevismateriale til bruk under rettsoppgjøret.

Privatarkivene etter Nasjonal Samling har mange likhetstrekk med Landssvikarkivet. Materialet ble imidlertid ikke benyttet som rettsdokumenter og inngår følgelig ikke som en del av Landssvikarkivet. I forbindelse med ordning og katalogisering av NS-arkivene har derfor Riksarkivet valgt å rekonstruere og ordne dem ut fra slik de opprinnelig var skapt.

Etter politiets gjennomgang av NS-arkivene, ble de delene av materialet som ikke ble innlemmet i Landssvikarkivet, overlatt til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Arkivene ble oppbevart i lagerbygninger der Sogn studentby nå ligger. De ble så overført til Riksarkivet, hovedsakelig gjennom to store avleveringer i 1957. Arkivene ble lenge oppbevart i Riksarkivets provisoriske magasiner på Hovedøya. I 1970 mottok så Riksarkivet en større avlevering fra Universitetsbiblioteket (UB) i Oslo, det som nå er Nasjonalbiblioteket, av NS-materiale som lenge var oppbevart der. Denne siste overføringen fra UB inkluderte mange av personarkivene etter partiets ledere.

NS-arkiver i Riksarkivet

NS-arkivene omfatter arkiver etter Nasjonal Samling sentralt, særorganisasjonene, fylkesorganisasjoner og øvrige NS-institusjoner samt personarkiver og samlinger.

Etter partiets sentrale ledelse, Riksledelsen, er det bevart arkiver fra NS Hovedkontor, NS Generalsekretariatet, NS Partiarkiv, Riksøkonomiavdelingen, NS Riksdepot, Riksorganisasjonsavdelingen og NS Partirett. Viktige arkiver blant særorganisasjonene er Rikshirden, Førergarden, NS Kvinneorganisasjon og NS Ungdomsfylking. Det er også bevart en del materiale etter NS sine fylkesorganisasjoner. Den geografiske fylkesinndelingen gjennomgikk forandringer i løpet av partiets levetid. Like før sammenbruddet i 1945 var det 17 fylkesorganisasjoner. Blant fylkesorganisasjonene regnet man også Utenriksorganisasjonen. Den omfattet aldri mer enn en krets, nemlig Stor-Tyskland med kontor i Berlin.

I Riksarkivet finnes i hovedsak arkiver etter Fylkesorganisasjon 2 Stor-Oslo og NS Utenriksorganisasjon. Av andre NS-institusjoner kan nevnes arkiver etter avisen Fritt Folk og NS Rikstrykkeri. Det er også bevart en rekke personarkiver der mange av arkivene er etter personer med sentrale posisjoner i partiet og NS-byråkratiet. Vidkun Quislings arkiv er det mest omfattende. NS Fotosamling er et omfattende fotoarkiv som opprinnelig har hørt hjemme i arkivene etter Ungdomsfylkingen, Kvinneorganisasjonen og NS Hjelpeorganisasjon.

Hva slags dokumenter finnes i arkivene?

I NS-arkivene finnes en rekke forskjellige dokumenter, møteprotokoller, korrespondanse, sakspapirer, medlemslister og kartotek, fotografier, regnskap m.m. Jeg vil her trekke frem noen eksempler på arkivmateriale som er mye etterspurt:

Nasjonal Samlings riks- og rådsmøteprotokoll

Protokollen representerer viktig kildemateriale. Den inneholder referater fra 21 partisamlinger i tidsrommet fra januar 1934 til april 1945. Protokollen var lenge på avveie og ble først i 1999 overlevert Riksarkivaren med hjelp fra Kulturdepartementet. Protokollen er for øvrig trykket med historisk innledning og et omfattende personregister. Den er også rikt illustrert. Det er mulig å kjøpe protokollen i Riksarkivet. Protokollen er dessuten tilgjengelig i faksimile på Arkivverkets nettsider. Den originale protokollen finnes i arkivet etter NS Generalsekretariat (Privatarkiv 759).

Kartotek over medlemmer av NS

Medlemskartotekene, det såkalte Rikskartoteket, ble ført av Medlemskapskontoret i Riksøkonomiavdelingen. Kartotekene består av 2 alfabetiske serier for hele landet, serie I: «Avgjorte saker» (ca. 60 000 kort) og serie II: «Ikke avgjorte saker» (ca. 25 000 kort). Medlemskartotekene er også benyttet av politiets landssvikavdeling i forbindelse med rettsoppgjøret. Det var politiet som organiserte kartoteket i 2 serier. I serien over «avgjorte saker» finnes politiets stempel og påtegning på baksiden av det enkelte kort. Her gis opplysninger om hvilket politikammer som har behandlet saken og sakens utfall. Det ser også ut til at politiet har supplert det opprinnelige medlemskartoteket (begge serier) med kort fra andre medlemsregistre i partiorganisasjonen. Arkivet inneholder også et topografisk medlemskartotek inndelt etter Fylkesorganisasjonen. Stor-Oslo og Nordland sør for Salten mangler. Se arkivet etter Riksøkonomiavdelingen (Privatarkiv 761).

I Generalsekretariatets arkiv (Privatarkiv 759) finnes også et medlemskartotek over norske frontkjempere. Det omfatter ca. 4500 frontkjempere og et mindre antall personer som hadde påtatt seg eller gitt tilsagn om visse former for støtte til frontkjemperne. Kartoteket, til sammen 2 hyllemeter, er ført frem til oktober 1943. Det ble da fjernet fra Frontkjemperkontoret under et innbrudd av mannskaper fra Milorg.

To protokoller etter NS Kamporganisasjon (NSKO) finnes i samme arkiv (Privatarkiv 759). Det ble ført et eget register over medlemmer i NS som var villige til å avlegge troskapsløfte til Vidkun Quisling. Det var ingen egne ledere for NSKO, kun et separat register hos Generalsekretariatet 1934-1945. Se også NS Partiarkiv (Privatarkiv 760) og NS Hovedkontor (Privatarkiv 758).

Tre omfattende fotoarkiver

Det gjelder NS-fotosamling (Privatarkiv 781) med over 13 000 enkeltbilder fra 1933-1945, NTBs krigsarkiv (Privatarkiv 1209) med anslagsvis 30 000 positiver og ca. 25.000 negativer (ca. 20 000 av negativene er i Leica-format) som omfatter tidsrommet 1940-1945 og Reichskommissariat Bildarchiv som er det tidligere Bildarchiv hos Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete 1940-1945. Omfanget av fotografier her er ca. 30-40 000 enkeltbilder, både positiver og negativer.

Fragmenterte arkiver

NS-arkivene i Riksarkivet utgjør til sammen omkring 300 hyllemeter som fordeler seg på omkring 75 enkeltarkiver. For de beslaglagte privatarkivenes del refererer betegnelsen privatarkiv bare til deres private opphav, og de skiller seg derfor fra de ordinære privatarkivene som i hovedsak er avlevert til Riksarkivet som gaver. Med enkelte unntak kan man si at et fellestrekk ved disse arkivene er at de er svært fragmenterte som følge av at mye er gått tapt og at deler av arkivene er innlemmet i Landssvikarkivet. I mange tilfeller er kun bruddstykker av det opprinnelige arkivet bevart.

Partiarkivet gjemt og gjenfunnet på Hamar

NS-Partiarkiv er imidlertid eksempel på et godt bevart arkiv. Da krigen nærmet seg slutten, ble det av partiets generalsekretær og minister Rolf Jørgen Fuglesang, besluttet å få brakt partiets viktigste arkiver i sikkerhet utenfor Oslo. Partiarkivet ble «gjenfunnet» i Hamar politimesterembetes arkiv i 1980 og 1984. Det inneholder sentrale kilder som belyser partiets eldste periode frem til okkupasjonen i 1940. Arkivet består av materiale fra en rekke forskjellige arkivskapere, sentrale partiorganer, særorganisasjoner, fylkesorganisasjoner og NS-institusjoner utenfor selve partiorganisasjonen. Her finnes også materiale eldre enn selve partiet som for eksempel Nordiske Folkereisning i Norge (1931) og Bygdefolkets Krisehjelp (1931-1933).

Arkivmaterialet består av møteprotokoller, korrespondanse og saksmapper m.m. samt diverse personregistre som: Alfabetisk medlemskartotek (ca. 2200 kort), NS yrkeskartotek (ca. 1700 kort) og NS tillitsmannskartotek (ca. 1000 kort).

I følge Rolf Jørgen Fuglesang ble Partiarkivet brakt til Hamar fordi man vurderte å flytte partiledelsen hit i krigens sluttfase. Det var også viktig å dekke partiets medlemmer og tillitsmenn mot politisk forfølging og overgrep. Fuglesang mener å huske at det var meningen å sende mer arkivmateriale til Hamar, men kapitulasjonen kom hurtigere enn partiorganisasjonen hadde regnet med så det ble ingen flere arkivforsendelser. I stedet ble det ifølge Fuglesang beordret omfattende brenning av kartotek, tillitsmannslister, arkivsaker m.v. et tiltak som heller ikke ble effektivt gjennomført på grunn av kapitulasjonen av de tyske stridskreftene i Norge.

Gaver fra private

I tillegg til de NS-arkivene som var gjenstand for beslag, har Riksarkivet mottatt en rekke arkiver som gave fra personer med tilknytning til partiet eller fra deres familier. Viktige dokumenter tilhørende partiet og materiale etter enkeltpersoner er dessverre også kommet på avveie. Det er en betydelig samlerinteresse for dokumenter med tilknytning til NS og annen verdenskrig. Men det er gledelig at viktige deler tilhørende disse arkivene har kommet til rette og blitt avlevert til Riksarkivet de senere årene.

De fleste arkivene er fritt tilgjengelig

De fleste arkivene etter Nasjonal Samling er ordnet og katalogisert og i hovedsak fritt tilgjengelig for forskning og annen bruk på Riksarkivets lesesal. Bruken av arkivmateriale mottatt som gaver er gjerne regulert gjennom egne avtaler med tidligere eier av arkivet. Enkelte av disse arkivene er underlagt klausulbestemmelser som innebærer at interesserte brukere må søke om tillatelse til å se materialet.

Kilder:

Institusjonsmappe for Privatarkiv 760 NS-Partiarkiv, Riksarkivet

Litteratur:

Kolsrud, Ole: Nordisk Arkivnytt nr. 2/1971, Kolsrud, Ole: Arkivposten nr. 2/1971, Kolsrud, Ole: En splintret stat, Universitetsforlaget 2004, Nedrebø, Yngve: Arkivposten nr. 5/1981, Nedrebø, Yngve: Arkivposten nr. 4/1984, Øverland, Vidar: Arkivmagasinet nr. 2/2015, Håndbok for Riksarkivet, Oslo 1992, NS Møteprotokoll 1934-1945, trykt versjon med innledning, Riksarkivet 2011 og Innledninger og registre til kataloger over NS-arkiver i Riksarkivet.