– Sulteforet arkivfelt

Av totalsummen på ti millioner kroner var seks av dem øremerket arbeidet med privatarkiv. Før jul fikk arkiver, museer og organisasjoner over hele landet mulighet til å søke støtte til sine prosjekter fra midlene.

– Det kom inn over 100 søknader, og til sammen hadde prosjektene det ble søkt støtte til en budsjettramme på over 50 millioner kroner. Dette viser at arkivfeltet har vært sulteforet og nå så sitt snitt til å få satt i gang sine prosjekter, som mange av søkerne ellers ikke har mulighet til å selvfinansierte. Det viser at arkiver og museer ser at bevaring av privatarkivene er viktig for å sikre en helhetlig samfunnsdokumentasjon og at det er et økt ønske om å ta vare på mer av dette materialet for fremtiden, sier Kjetil Landrog, generalsekretær i Arkivforbundet.

Bevaring avhengig av ildsjeler

Det er ikke lovpålagt å bevare privatarkiver i dag, og 70 prosent av det materialet som finnes ligger utenfor Arkivverkets depoter. Det fører til at mange viktige arkiver risikerer å gå tapt, og at bevaringen avhenger av ildsjeler som ser verdien av å ta vare på organisasjonen eller bedriftens historie for ettertiden. I et lite korps med begrenset økonomi, eller ved en bedriftskonkurs, kan dette lett bli prioritert bort.

– Vi ser for eksempel at det i Norges Golfforbund er ildsjeler som har sørget for at arkivene og historien til organisasjonen har blitt tatt vare på for ettertiden. I mer foreldredrevne organisasjoner med hyppige utskiftninger, som for eksempel et korps, kan bevaring og lagring være mer utfordrende å få til, sier Landrog.

Han mener at en vei å gå for å få på plass bedre bevaringsrutiner, er at de kommunale arkivene får til samarbeid med lokale organisasjoner og bedrifter.

– Da kan for eksempel de kommunale arkivinstitusjonene tilby kurs, opplæring og veiledning i hva og å heve den arkivfaglige som er viktig å ta vare på og hvordan de skal gjøre det. Det vil også bidra til at flere av organisasjonene blir bevisste på å ta vare på viktig materiale som de selv skaper i nåtid. Noe av det vi i Arkivforbundet ønsker er at arkivloven får sterkere forpliktelser på å ta vare på viktig privatarkivmateriale.

Landrog sier det er står særlig kritisk til med bevaring av alt det digitalt skapte arkivmaterialet i private organisasjoner og bedrifter.

– Her er veldig mye borte, for eksempel gamle e-poster fra 80- og 90-tallet. Det er også en myte at gamle hjemmesider og annet som har vært på nettet fortsatt er tilgjengelig. Dokumenter må også oppdateres jevnlig, og store deler ligger på lagringsmedier med begrenset levetid.

Han fortsetter med å fortelle bakgrunnen for at det ikke er enkle løsninger for å ta vare på denne typen materiale.

– For å ta vare på mer digitalt skapt materiale, trenger en å ha både utstyr og kompetanse til å håndtere dette. Når dette ikke blir godt nok tatt vare på vil det få en konsekvens når historien om vår samtid skal skrives. Mye audiovisuelt materiale, som lyd, bilder og film, risikerer også å gå tapt. Vi vet for eksempel at det er filmer som har blitt stumfilmer fordi lydsporet har smuldret bort på grunn av for dårlig bevaring.

Kan se mot andre støtteordninger

Blant de over 100 institusjonene som søkte støtte til sine bevaringsprosjekter før jul var det mange som fikk avslag. Landrog tror det er mulig å også se mot private støtteordninger for å få gjennomført denne type prosjekter.

– Jeg vet Jugdenstilsenteret i Ålesund for eksempel har fått støtte fra Olav Thon Stiftelsen til prosjekter, og at Munchmuseet har fått støtte fra Bergersenstiftelsen. Å søke ulike stiftelser og få til et langvarig samarbeid er noe også arkivmiljøet kan prøve å få til, sier Landrog.

Fremover skal Arkivforbundet jobbe for at enda flere privatarkiv blir bevart, og at det skal bli enklere å gjøre det. Landrog ser blant annet med spenning mot den nye arkivutredningen som er klar i mars 2019. Et arkiv- lovutvalg, som ble satt ned høsten 2017, skal jobbe med dette. De skal blant annet se på bevaringsarbeidet som blir gjort på privatarkivfeltet.

– Jeg opplever at de er veldig opptatt av å snakke med interesseorganisasjoner og lytte til hva de har å si. Arkiv- forbundet bruker også mye tid på å møte politikere og benytter seg da av sine medlemsorganisasjoner for å gjøre materialet mer nært de ulike partiene. Eksempelvis hadde Arkivforbundet med sitt medlem Arbeiderbevegelsens arkiv- og bibliotek da vi møtte SV etter valget. Og Misjons- og diakoniarkivet da vi møtte KrF, sier Landrog.

Han forteller at målet fremover er at støtteordningen for privatarkiver skal øke, at det blir tydeligere at viktige privatarkiv blir tatt vare på og at de kommunale arkivene også får midler til å håndtere det digitale skiftet.