(Flere bilder og linker blir lagt til i artikkelen på nyåret).
Lokallaget Slekt og Data Egersund har et aktivt miljø der alle er velkomne. Som nybegynner for omtrent fem år siden ble jeg godt mottatt og fikk hjelp til å komme i gang. Jeg begynte slektsforskningen med den nærmeste familie og forfedre.
Etter å ha «arvet» en del slektsinformasjon fra onkel Arne Helvik, startet en svært interessant reise tilbake i tid. Informasjonen tydet på at min oldefar, Sivert Hansen, som var født og bodde på Hellvik i Egersund, hadde omkommet på sjøen i et forlis ved den skotske kyst i 1890, men ingen i familien visste hvor eller omstendigheten rundt forliset.
Nyttige funn i sjømannsrullene
Ifølge boken Egersund 1880–1962 av Harald Hamre, var det et stort oppsving med lokale seilskuter og små rederier på slutten av 1800-tallet. På grunn av store tap og mange forlis, ble seilskuteflåten nesten borte igjen i løpet av en periode på 30 år. Dampskipene ble mer og mer vanlige og tok over for seilskutene. Seilskuter ble også omtalt som «flytende kister» på grunn av mange forlis og store tap.
Jeg hadde fått informasjon om at båten het Varaldsøen, noe som viste seg å ikke være riktig, men ga likevel et spor å følge. Videre undersøkelser ga treff i sjømannsrullene, hvor alle sjøfolk ble registrert. Der fant jeg oldefar Sivert Hansen som hadde mønstret på galeasen (liten seilskute med to master) Liberal i februar 1890. Bergen Maritime Museum kunne opplyse at Liberal var bygget på Varaldsøy i Hardanger 1888, og ble kjøpt til Egersund 7. februar 1890 med H. M. Slettebø som registrert reder. I arkivene ved Dalane Folkemuseum sporet jeg opp oversikten og navnene på medeierne.
Sjømannsrullene viste at både kaptein Rolf Mikaelsen og Sivert Hansen mønstret på i Bergen. Det var seks mann om bord, men jeg har dessverre ikke klart å finne navnene på de siste fire av mannskapet. Båten må ha vært innom Egersund da årboken fra Dalane Folkemuseum 1982–1983 beskriver det slik: «Den fineste Galeas Egersund har hatt».
Søk i skotske kilder
Den nye informasjonen ga en ny giv, og jeg ble hekta på å finne ut mer! Nå som jeg hadde riktig skipsnavn og årstall på forliset, ble det noe enklere. Jeg søkte etter informasjon på nettet og fikk treff i en engelsk/skotsk database med oversikt over forlis. Her fikk jeg forlisposisjon på der vraket ble funnet. Dette var på en strand noen kilometer sør for North Berwick i Skottland.
Videre tok jeg kontakt med kystredningsstasjonen og lokalaviser i kystbyen for å høre om de visste om noen som hadde opplysninger om forliset. Det førte meg til slutt til museet John Gray Centre i Haddington i Skottland. Herfra fikk jeg meget god bistand og hjelp. De hadde i sine arkiver flere avisartikler som beskrev hva som møtte den lokale befolkningen og myndigheter på stranden.
«S.H.» blir funnet
En av avisartiklene var hentet fra The Haddingtonshire Courier fredag 28. februar i 1890, og her kommer en oversatt og oppsummert versjon:
«Fartøyet som gikk på grunn på South Carr Rock, cirka fire miles fra North Berwick, tidlig torsdag morgen, var i løpet av fredagen redusert til et vrak.
Under grunnstøtingen har fartøyet delt seg. En del ble ført videre til lavvannsmerket, mens den andre delen trolig ble holdt fast der den traff, ved at riggen og seilene ble viklet inn mellom steinene. Begge delene ble sterkt skadet av bølgene, og en stor del vrakgods ble skylt på land, deriblant flere seil, et norsk flagg og en livbåt. Navnet på skuta viste seg å være Liberal ut ifra delen som ble skylt på land, mens ordet «Varralso», som stod malt på samme del, sannsynligvis er skipets hjemhavn.
En bag som inneholdt klær, ble plukket opp av kystvakten på torsdag. I lommen på klærne ble det funnet to brev skrevet på norsk. Agent Mr. Brodie var informert om at det var to norske skip som bar navnet Liberal. Det ene var på 122 tonn og hørte hjemme i Bergen, mens det andre var på 86 tonn og kom fra Kristiansand. Ut ifra størrelsen på skipet og vurdering av vraket, ser det ut til at dette gjelder sistnevnte skip. Henvisninger til det norske konsulatet i Leith angående skipet viste at eiers navn var ukjent.
I løpet av torsdag ettermiddag ble to omkomne sett flytende der skipet grunnstøtte. Det ble gjort forsøk på å få dem i land, men bølgene skylte dem ut igjen. Fredag klokken 14 observerte kystvakten en person til i vannet og fikk denne på land. Det viste seg å være en mann på rundt 25 år. Han var kledd i solid arbeidstøy og hadde tunge sjøstøvler. Det var ingen papirer på personen, men klærne var påsydd initialene «S.H».
Fartøyet er ikke så stort som først antatt, da lengden er på 80 fot, og det blir sagt at et mannskap på fire kunne drive det. Skipet er av nyere dato, men ufordelaktig bygd ifølge sjømenn som har sett vraket. Liket av sjømannen ble gravlagt søndag ettermiddag i Whitekirk.
På samme sted som skipet grunnstøtte, gikk også et walisisk skip på grunn for to år siden. Offisiell informasjon har nå blitt mottatt av Mr. Brodie, som bekrefter at skipet var Liberal (Kaptein Meikleson) fra Egersund i Norge. Skipet var registrert på 86 tonn med ballast på vei til Leith. Skipet var på sin jomfrutur.»
Jakten på gravstedet
Som avisartikkelen viser, hadde den første som ble funnet og tatt på land initialene «S.H.» sydd inn i klærne, der antatt alder var 25 år. Artikkelen opplyser også at han ble begravet i St. Marys Parish kirke i Whitekirk i regionen East Lothian. Oldefar var 26 år med initialene «S.H.» for Sivert Hansen. Dette måtte være ham!
I et forsøk på å finne oldefars grav kontaktet jeg East Lothian som har arkivene med gamle kirkebøker. Derfra fikk jeg tilsendt en kopi av kirkeboken fra våren 1890, og svaret som kom var svært overraskende. Den viste at fem av mannskapet på seks er gravlagt ved samme kirke, men på forskjellige datoer. Gravstedsnumrene sto også oppført, noe som ga mulighet til å finne hvor de er gravlagt på kirkegården. Ingen av mannskapet er likevel gravlagt med egne gravminner, da de ikke hadde navn eller andre opplysninger på den tiden.
En senere avisartikkel viste for øvrig at også den siste av de involverte ble funnet. Dette var kaptein Rolf Mikaelsen, som ble sporet opp først seks uker etter forliset.
I sporene etter oldefar
I slutten av november 2019 tok kona og jeg turen til Skottland og North Berwick for å lete etter graven til oldefar. Først ble det et besøk på stranden ved Seacliff og Carr Rock, der Liberal og fem av mannskapet ble funnet. Deretter gikk turen videre til kirken i Whitekirk.
Områdekartet med nummerering av gravstedene gjorde at gravstedet var rimelig lett å finne. Vi tok med en gravkrans og hadde skrevet noen minneord som var laminert for å vare en stund. Det er gravlagt noen på samme sted 30 år etter Sivert Hansen, og det er den gravsteinen som står der i dag.
Etterpå fortsatte turen til Haddington og det nevnte museet John Gray Centre, der vi var invitert av den lokale historikeren Bill Wilson, som jeg hadde fått meget god hjelp av.
Skulle bli far samme år
Det tragiske med denne historien er selvsagt de som mistet livet i forliset. Meldinger til de ulike familiene vites ikke hvordan ble kommunisert, annet enn at det kom i lokalavisen at skipet hadde forlist.
Det bør også nevnes at Sivert Hansen giftet seg 15. januar i 1890 med Ingeborg Sofie Andreasdatter. Bare rundt én måned senere mønstret oldefar på Liberal, som endte med forlis etter ti dager på første tur i ny båt for det nye Egersund-rederiet.
Det nok ingen av de nygifte visste om på den tiden, var at Ingeborg Sofie ventet barn. Som sjømannsenke fødte hun en gutt 9. oktober i 1890. Hun ga ham navnet Sivert etter sin far. Sivert d.y. tok senere etternavnet Helvik etter stedet han var født og oppvokst. Ingeborg Sofie giftet seg senere med Emanuel Hansen (sin avdøde manns bror), som hun fikk fem barn med.
Verdifull hjelp på veien
Etter nesten 130 år fikk vi altså endelig legge ned en krans på oldefars gravsted. Det må rettes en takk til kystvakten som tilfeldig fant ham i vannet, det samme til personer og institusjoner i Skottland som har hjulpet meg med å finne detaljerte avisartikler, kirkebøker, gravsted med mer.
Til slutt også en stor takk til lokallaget i Slekt og Data og Dalane Folkemuseum for all hjelp. Uten dere hadde jeg ikke funnet tilbake til oldefars grav og historien om hva som skjedde en uværsdag ved den skotske kyst 27. februar i 1890.