Slektsforskning er et spennende felt som forteller oss mye om vår historie og opphav. I dag har vi enkelt tilgang på mange kilder som kan hjelpe oss med å finne den informasjonen vi søker etter, deriblant kirkebøker, folketellinger, adresselister, tidsskrifter og skifteprotokoller. I starten kan mangfoldet av kilder virke overveldende, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte å lete.

Min oldemor Walborg Henriette Gustavsen ble født i Oslo på slutten av 1800-tallet, på den tiden da byen fremdeles het Kristiania. Det var her hun vokste opp, gikk på skole, fikk sin første jobb, traff sin livspartner, giftet seg og fikk sitt første barn. Etter ungdomsårene flyttet hun til Finnmark med ektemannen Kristian til hans fødested.

Fra et liv midt i hovedstadens bykjerne skulle Walborg komme til å drive småbruk, landhandel og telegrafstasjon i en liten bygd på Finnmarkskysten ytterst ved Lopphavet. I denne artikkelen vil jeg fortelle om hvordan jeg har gått frem for å følge henne gjennom livet via arkivene, med vekt på barne- og ungdomsårene i Kristiania.

Tidlig barndom i Osloslummen

Oldemor Walborg Henriette Gustavsen ble født 11. oktober i 1892 i Kristiania. Hun var datter av Karl Gustav Gustavsen fra Rolfsbyn i Sverige, og Gustava Haakensen fra Vestre Aker. Jeg var kjent med at Walborg vokste opp i Vika, og det ble derfor naturlig å starte letingen etter henne her.

På hjemmesiden til Arkivverket fant jeg en oversikt over sogn og menigheter i Oslo. Her kunne jeg enkelt finne ut at Pipervika sognet til Johannes menighet. I ministerialboken for Johannes menighet for året 1893 fant jeg ut at Walborg ble døpt i Johanneskirken 15. januar det samme året.

I dåpsopptegnelsen får vi opplyst at familien på dette tidspunktet holdt til i Bakkegata 15. Faren Karl jobbet som fyrbøter på Eldorado, mens moren Gustava var hjemme i husgjerning. På Oslo kommunes hjemmeside finnes det historiske kart over byen tilbake til 1700-tallet. På et kart datert tilbake til 1896 kunne jeg se at Bakkegata 15 lå i krysset mellom Bakkegata og Skolegata i det gamle Vika-området. Bakkegata lå omtrent i det samme området som Haakon VIIs gate ligger i dag.

Ifølge bøkene Rådhuset i Oslo og Oslo – byen slik den var var Pipervika et område som var kjent for sine kronglete gater og viltvoksende trehusbebyggelse. Området var lite regulert og uoversiktlig. Her var gamle trehus med rare fasader, noen av dem med påbygg av bindingsverk og betong. Det fantes også noen få betonghus og leiegårder.

Pipervika, som ofte bare gikk under navnet «Vika», var på denne tiden å regne som et rasktvoksende slumstrøk. De fleste husene manglet elektrisitet og gode sanitærforhold. Noen boliger var tilknyttet brønner, mens andre hentet vann i Bislettbekken. Det var altså her, i «Osloslummen», at Walborg vokste opp.

To flyttinger

Fra dåpsopptegnelsen beveget jeg meg videre over i den landsdekkende folketellingen fra 1900, åtte år etter at oldemor ble født. I folketellingen får jeg opplyst at familien nå har flyttet på andre siden av veien, til Bakkegata 2 og 4. Her får jeg også vite at Walborg har to søstre, Aagot Dagny (født i 1889) og Gudrun Marie (født i 1899). Familien bor i andre etasje av forhuset, og har en husleie på 13 kroner i måneden. Faren Karl jobber som mekanisk arbeider hos «Herr Christian Wisbech» i Kristiania, mens moren Gustava fremdeles er hjemme med barna.

Et søk på «Bakkegata 2 og 4» på oslobilder.no ga meg flere bilder av boligen som Walborg den gang bodde i. Bildene viser et tilsynelatende treetasjes trehus med trappeoppgang på utsiden av huset. Slik jeg har forstått det ble trappene ofte bygget utendørs for å spare på plassen innendørs. Dette var noe som visstnok var vanlig i Vika-området.

Jeg kjente raskt igjen trappeoppgangen på bildet fra søket på oslobilder.no fra et annet bilde jeg hadde sett tidligere av søsteren Aagot foran trappen av barndomshjemmet, og forstod at jeg hadde kommet frem til riktig bygning. Bildet jeg fant på oslobilder.no ga et forsterket inntrykk av de dårlige boforholdene i området der Walborg vokste opp.

I tillegg til de landsomfattende folketellingene fra 1900, 1910 og 1920, har Kristiania egne folketellinger nærmest årlig i perioden 1900–1916. I tillegg finnes det en kommunal folketelling for Kristiania og Aker fra 1923 tilgjengelig på Digitalarkivet. Fra de kommunale folketellingene kan vi se at Walborg fikk brødrene Gustav Adolf i 1902 og Karl Fredrik i 1904. Sistnevnte dør to år senere.

En annen viktig kilde til bostedsinformasjon og yrkesliv er adressebøkene. Ifølge adresseboken for Kristiania i 1905 flytter familien videre til Vinkelgaten 12 dette året. Dette er noe som de kommunale folketellingene fra samme periode bekrefter. På dette tidspunktet er oldemor Walborg rundt 13 år gammel.

Et nytt søk på oslobilder.no ga meg bilder av også denne bygården. Jeg gjorde søk på både «Vinkelgata 12» og «Vinkelgaten 12», og fikk opp ulike søkeresultater ut fra hvordan jeg valgte å skrive inn bostedsadressen. Det lille trehuset er lett gjenkjennbart, og omkranset av flere betongbygg. På flere av bildene henger klesvask til tørk langs trappen ned mot bakgården, og du kan se en kvinne som henter vann fra bakgårdsbrønnen. På et annet bilde står flere personer oppstilt i trappa opp mot huset. Kanskje var Walborg en av dem?

Konfirmasjon og ungdomstid

Ettersom konfirmasjonsalderen i Norge på denne tiden var rundt 15-årsalderen, gikk jeg ut ifra at Walborg trolig ble konfirmert i perioden 1906–1908.

Siden Walborg i de nærliggende årene hadde holdt til i Vinkelgaten 12, anså jeg det som sannsynlig at hun fremdeles kunne bo her. Jeg valgte derfor å starte med å gå tilbake til kirkebøkene for Johannes menighet for å se etter konfirmasjonsopptegnelsen hennes der. Her fant jeg oldemor Walborg blant konfirmantene i Johanneskirken søndag 6. oktober 1907. Da hun gikk frem til konfirmasjonen, kunne hun ifølge ministerialboken vise til meget god kristendomskunnskap.

I tiden etter konfirmasjonen fant jeg ut fra den kommunale folketellingen fra 1908 at Walborg hadde begynt å jobbe som månedspike – det vil si en hushjelp som var ansatt på kort kontrakt. Dette gjør hun også i årene 1909–1910. Hvem hun jobber for er derimot ukjent. Et søk i den landsomfattende folketellingen fra 1910 bekrefter at Walborg jobbet som månedspike.

Jeg fortsetter å følge oldemor i de kommunale tellingene. I 1912 har faren Karl Gustav blitt enkemann etter at moren Gustava døde som følge av hjertesvikt 10. januar i 1911, kun 46 år gammel. I den samme tellingen står det at Walborg nå jobber som butikkjomfru. Hun har selv fortalt til sine etterkommere at hun jobbet i en slakterbutikk i Kristiania. Oldemor er da 20 år gammel, og bor fremdeles hjemme i Vinkelgaten sammen med faren Karl Gustav og søsknene Aagot, Gudrun og Gustav.

Walborg møter Kristian

Historien om hvordan Walborg og Kristian møttes og hvordan livet deres var på Finnmarkskysten er basert på en rekke historier som de selv har fortalt til sine etterkommere, og som har blitt nedskrevet i boken I et land som et hav går forbi: to Andsnes-familiers historier. Disse historiene har blitt supplert med informasjon fra folketellinger og kirkebøker.

Kristian Fredrik Andreas Johansen ble født 17. januar 1886 i Andsnes i Finnmark. I 20-årene fikk Kristian en jobb om bord i en båt som fraktet kull mellom England og Kristiania. Båten var en rustholk, og etter en frisk tur over Nordsjøen bestemte han seg for å mønstre av i Kristiania.

Der fikk han jobb hos «Christiania kul- og vedbolag», der han jobbet med å veie kull før det ble kjørt ut i byen med hest og vogn. Walborgs far arbeidet også i samme bedrift, der han hadde som oppgave å justere vektene som ble brukt for å veie kullet. Oldemor fortalte at hun ofte kom innom med mat til faren, og at det var slik hun traff Kristian.

Walborg og Kristian forelsket seg, men ikke lenge etter ble Kristian innkalt til militærtjeneste hjemme i Finnmark. Han måtte derfor reise nordover igjen. På denne tiden var det flere dagers reise mellom Finnmark i nord og Kristiania i sør. Kristian reiste etter hvert tilbake til Kristiania for å delta på et militært kurs ved Rikshospitalet. Det var da han og Walborg forlovet seg på hennes 19-årsdag, 11. oktober 1911.

Samme år ble Piperviken småkirke oppført som distriktskirke for Johannes menighet. Det var her Walborg og Kristian giftet seg 5. november 1912. I den kommunale folketellingen for Kristiania dette året finner vi ekteparet i Vinkelgaten 12. Kristian er sersjant, og midlertidig besøkende hos familien. Walborg har etter giftemålet tatt ektemannens etternavn, og skriver seg nå som Walborg Henriette Johansen.

Vi finner dem også i tellingen for året 1914. Her blir vi opplyst om at familien i april har flyttet nordover til Finnmark. Vi får også vite at de den 27. august 1913 ble foreldre til sønnen Bjarne.

Livet på Finnmarkskysten

Kristian trivdes godt hjemme i Finnmark, og hadde jobb ved Altagård. Våren 1914 flyttet den lille familien nordover fra Kristiania til Andsnes i Finnmark. Walborg og Kristian reiste fra hovedstaden med hestedrosje til Dovre. Derfra tok de toget til Trondheim, hvor de reiste videre med hurtigruten til Tromsø. Fra ishavsbyen reiste de med lokalbåten til Skjervøy, der de tok dampskipet D/S Brynilen det siste stykket til Andsnes.

I Andsnes skulle oldemor drive småbruk og telegrafstasjon. I et opptak fra et radiointervju i Middagsstunden på NRK fra 1977, forteller Walborg at hun hadde ansvaret for rikstelefonen i Andsnes fra opprettelsen i 1937 og helt frem til 1964. I en periode sendte hun værmeldinger til Alta pr. telefon hver fjerde time, både sent om kvelden og grytidlig om morgenen. I tillegg drev Kristian med post og handel i Andsnes. Når han var på jobb i Alta, var det Walborg som styrte butikken.

Vi finner familien igjen i den landsomfattende folketellingen for 1920. Kristian jobber da som furer ved infanteriet ved Altagård, mens Walborg har tittelen som husmor i tellingen. De hadde da fått døtrene Solveig Gustava i 1915 og Bibbi Otelie fire år senere. Sønnen Bjarne, som ble født mens familien bodde i Kristiania, døde av difteri 5. juni 1919.

Walborg trivdes godt i Andsnes, selv om livet var annerledes enn da hun vokste opp i hovedstaden. Hun reiste aldri tilbake til Kristiania, men holdt kontakten med familien via brev og telefon. I tillegg fikk hun besøk av søsteren Aagot ved et par anledninger.

Ble enke etter krigen

Det er en kjent sak at Finnmark og Nord-Troms ble brent under krigen. Walborg og Kristian var derfor nødt til å evakuere til Skjoldehamn i Nordland, og da de kom tilbake til Andsnes våren 1946, måtte de ta fatt på gjenoppbyggingen av både hus og fjøs.

I tillegg til barna Bjarne, Solveig og Bibbi, fikk de også senere barna Rachel (1921), Karl Gunnar (1924), Bjarne Kristian (1930) og Walther Kolbjørn (1933). Kristian gikk bort 25. januar 1948, noen få år etter at familien hadde kommet tilbake til Andsnes etter krigen. Walborg levde som enke i over 30 år, før hun gikk bort i en alder av 85 år 13. januar 1979. Kristian og Walborg har etterlatt seg en stor etterslekt.

De digitale kildene som ligger tilgjengelig på nettet, har gitt meg et godt inntrykk av livet som Walborg levde. Jeg føler at jeg har blitt godt kjent med henne, til tross for at hun gikk bort 15 år før jeg ble født. Det er noe av det som er spennende med slektsforskning, at forfedrene våre kan komme til liv gjennom det som ligger igjen etter dem i arkivene.

---

Kilder

• Arkivverket. «Sogn og menigheter i Oslo». 2017.
• Folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad.
• Folketelling 1920 for Loppa herred.
• Jensen, J.W. «I et land som et hav går forbi: to Andsnes-familiers historier». 2005.
• Just, C. «Rådhuset i Oslo». 1950.
• Kirkebok for Loppa sokneprestkontor: 1909–1919 (nr. 11, s. 163).
• Kirkebok for Piperviken prestekontor: 1911–1952 (nr. 2, s. 10).
• Kirkebøker for Johannes prestekontor: 1882–1896 (nr. 3, s. 214), 1893– 1907 (nr. 5, s. 198), 1897–1917 (nr. 8, s. 150) og 1897–1917 (nr. 8, s. 221).
• Kommunale folketellinger for Kristiania/ Kristiania kjøpstad fra 1903, 1905, 1907, 1908, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1914.
• Muri, B. «Oslo – byen slik den var». 2005.
• Oslobilder.no
• Oslo kommune. «Kart».