Som kjent arrangerer Slekt og Datas distrikts- og lokallag over hele landet flere ulike kurs, foredrag og medlemsmøter, samt oppdaterer Gravminner, for å nevne noe. I ditt nærmiljø kan du dermed møte andre som er interessert i slektsforskning, få faglig påfyll og hjelp hvis du lurer på noe.
- Få oversikt over alle distrikts- og lokallag. Les mer >
- Hva skjer av aktiviteter rundt om i landet? Les mer >
Men flere av lagene har også grupper eller enkeltpersoner som bidrar til å tilgjengeliggjøre flere kilder. Dette kan handle om registrering, digitalisering eller transkribering av kilder, samt bildeskanning. Her får du en oversikt:
Aust-Agder
Slekt og Data Aust-Agder har hatt avtale med KUBEN museum og arkiv om å samle data til den omfattende bildesamlingen de har. Distriktslaget ble i fjor ferdig med første del av portrettsamlingen som består av rundt 6000 bilder. Denne finner du under agderbilder.no. Velg «Aust-Agder» og «portrettsamling». Arbeidet ble i hovedsak utført av leder og nestleder. Nestleder Odd Egil Lillebø har over 1,5 millioner navn i sitt slektstre. Han fylte først inn opplysninger på personer han hadde i sitt enorme tre. Da han hadde gjort sitt, søkte leder Halfdan Mørland opp opplysninger om resterende.
Nå holder de på med andre bilder som KUBEN har i samlingen, for det meste bilder fra Arendal og omegn. De vil også bli tilgjengelig på agderbilder.no.
Det har også nylig blitt laget et interaktivt kart over Arendal fra 1884, slik at en får bedre innsikt i byens historie. Kartet og nærmere omtale finner du på denne siden.
Hordaland
Slekt og Data Hordaland har ikke noe organisert registrering, transkribering og skanning av kilder. Likevel er det mange medlemmer som har vært aktive på denne fronten gjennom flere tiår.
I 2023 har medlemmer fullført transkribering for folketellingen 1920 i Bergen, startet innskanning av samme materiale på Statsarkivet i Bergen, gjennomført mye AMF-korrekturlesing (nettstedene Ancestry, MyHeritage og FamilySearch samarbeider om å transkribere kilder fra Norge) og registrert kirkebøker og annet materiale.
Møre og Romsdal
Indre Nordmøre: Gruppen har i flere år arbeidet med å transkribere kirkebøkene for sitt distrikt. Det meste er nå registret, samt blitt korrekturlest og lagt ut på Digitalpensjonatet under Digitalarkivet. De har en fast representert i den kommunale bygdebokkomiteen for Surnadal kommune som har jevnlige møter. Bygdebokarbeidet i kommunen engasjerer flere av deres medlemmer.
I tillegg jobber Tor Ålbu daglig med transkriberinger. Nå holder han på med kirkebøkene for Meldal og Rennebu i Sør-Trøndelag for perioden 1682–1815, samt folketellinger for 1815, 1825 og 1835 for Meldal og Rennebu. Disse har både navn og alder på de som bodde der.
Ålesund: Olga Frøland arbeider med å få Digitalarkivet til å digitalisere bemannings- og mønstringslister for Ålesund krets under Trondheim innrulleringsdistrikt.
Arnstein Slinning har det siste året transkribert kirkebøkene for Ålesund i siste halvdel av 1800-tallet. Dessuten har han transkribert de listene som AMF ikke har transkribert i kirkebøkene for Borgund, Haram, Norddal, Skodje, Synnylven og Volda. Randi Viddal har vært med på flere av folketellingene, blant annet 1870 for Kristiania, 1891, 1910 og 1920. Olga Frøland har også vært med på å transkribere, i tillegg til mannskapslistene hun holder på med. Andre som har hjulpet til med transkribering er Liz Günther og Hilde Bjørlo.
Sistnevnte, sammen med Kjell Inge Tomren og Per Jacob Desserud, er også noen av de 181 som er aktive inne på histreg.no for denne regionen.
Rauma: Flere av Slekt og Datas medlemmer er med og transkriberer kirkebøkene for bruk i bygdebokprosjektet som Rauma Historielag holder på med.
Molde: Eva Hjelen har avfotografert eldre presteattester i Aure, og er i gang med registrering av attestene for Edøy med ønske om utlegging på nettsiden til Slekt og Data Møre og Romsdal.
Aukra: Medlemmene her holder på med transkribering av ulike lister fra ministerialbøker for Aukra og Fræna for perioden 1845–1923.
Kristiansund: Paul Bakkmyr har det siste året transkribert kirkebøkene fra hele Tingvoll prestegjeld med de to soknene Frei og Øre for perioden 1732–54.
Nord-Trøndelag
Slekt og Data Nord-Trøndelag har ingen systematisk registrering overfor Digitalarkivet, men noe gjøres med initiativ fra enkeltpersoner. Mange av kirkebøkene for Stjørdal er digitalisert og innsendt.
Flere har bidratt med digitalisering fra Nord-Trøndelag og brukt som bakgrunn for arbeidet med Trondheimsbasen, som Finn Karlsen har ansvaret for i Slekt og Data Sør-Trøndelag.
Nordland
Etter 30 år er Slekt og Data Nordland nylig i mål med å fullføre registreringen av samtlige protokollførte dødsboskifter i Salten og Ofoten. Dette betyr at 105 290 personer, som er samtlige i alle de protokollførte skiftene, nå er søkbare og kan tilordnes ett eller flere skifter. Per nå kan materialet kjøpes gjennom minnepinne på nettsiden til Slekt og Data Nordland. Fra før av har de også registrert skifter fra Helgeland og Lofoten og Vesterålen, mannskapsrullene fra 1806–36 for hele Nordland, med mer.
De har også digitalisert kilden «Fortegnelse over befolkningen i Bodin prestegjeld, trolig 1749» så langt i år. Denne finner du på Digitalarkivet.
Oppland
Fylkesarkivet Oppland/Innlandet fylkesarkiv startet i 2018 et prosjekt for transkribering av gamle kommunale protokoller. Her ble Slekt og Data Oppland invitert sammen med andre. Prosjektet er nå avsluttet, men noen har fortsatt transkriberingen. Kildene finner du på Digitalarkivet.
Dette er noe av det medlemmene nylig har transkribert, eller som pågår i disse dager:
- Husmannsundersøkelsen i Torpa 1869 ved Kjell Helge Moe, Trond Wæhler og Halgrim Øistad.
- Forstanderskapsprotokoll for Biri 1837–56, fattigprotokoll for Biri 1881–92, forstanderskapsprotokoll for Åsnes 1837–71 og ut-/innflyttingsprotokoll for Biri 1901–30 ved Synnøve N. Ramsrud.
- Lilleelvedalens Matrikuleringskomision intages fl: og forstanderskapsprotokoll for Dovre 1861–75 ved Rolf Løvdal.
- Fattigprotokoll for Fron prestegjeld 1742–1816 og protokoll for Sundhetskommisjonen i Fåberg 1849– 58 ved Kari Nyman, Rolf Paulsen og Jostein Valved.
- Kokeboken til Fru Christine Storm Munch 1703– 1806 ved Richard Fauskrud, Kjell Helge Moe, Rolf Paulsen, Synnøve N. Ramsrud og Jostein Valved.
- Protokoll for Fattigkommisjonen i Fron 1832–43 og protokoll fra Vågå fastskole 1835–58 ved Rolf Paulsen og Jostein Valved.
- Olav Bonesmo har de siste årene lagt ned et stort arbeid i å liste skatt og skatteytere, bøter og så videre for hver matrikkelgard i Romsdals otting ut fra: lensregnskaper 1593–1661, stiftamtstueregnskap 1662–85 og fogderegnskap 1597–1718.
Oslo/Akershus
Kirkebokgruppen i Slekt og Data Oslo/Akershus utfører transkribering av kirkebøker for Oslo og Akershus. Siden gruppen gjorde de første publiseringene i 2018, har de til nå gjort over 650 000 personnavn søkbare på Digitalarkivet. I løpet av 2022 ble det publisert 63 kirkeboklister av forskjellige typer. Gruppen har rundt 30 aktive transkribenter, og for 2022 ble det rapportert inn 5109 timer totalt medgått tid til transkribering, korrekturlesing, møtevirksomhet og koordinering. Det publiserte arbeidet strekker seg fra begynnelsen av 1700-tallet og frem til rundt 1935.
Transkribering av de kommunale folketellingene i Kristiania og Aker for 1923 er nylig blitt ferdig, og er et arbeid som har pågått av rundt 50 personer siden 2005. Basen inneholder 327 797 personer, hvorav 65 860 er fra Aker. Arbeidet er basert på de kommunale folketellingene som befinner seg på Oslo byarkiv. Basen ligger ute i en enkel form på Slekt og Datas nettside, og skal legges ut på Digitalarkivet etter hvert.
Rogaland
Rune W. Wiik er styremedlem i Slekt og Data Rogaland, og har de siste årene skannet 262 protokoller og indeksert 443 protokoller. Dette gjelder stort sett skoleprotokoller, formannskapsprotokoller og fylkestingsprotokoller. Samtlige protokoller overføres fra Interkommunalt Arkiv i Rogaland til Digitalarkivet. De skannede skoleprotokollene gjelder stort sett alle i SørRogaland frem til cirka 1920, unntatt de som faller innenfor Stavanger. Indekseringen gjelder hele Rogaland for alle protokolltypene. En del av protokollene går frem til vår tid, og faller derfor inn under sperrefristen.
Han har også skannet et par andre protokoller som spesialoppdrag, samt transkribert en kirkebok for Hå i samarbeid med Gunnar Borvik.
Sør-Trøndelag
Våren 2022 startet Slekt og Data Sør-Trøndelag prosjektet AMF med korrektur av transkriberte og søkbare kirkebøker fra Sør-Trøndelag som er publisert på Digitalarkivet. Prosjektet har nå 28 frivillige som deltar i korrekturlesing av filer fra områder og perioder de selv har valgt.
Fra en arkivar i Arkivverket får deltakerne tilsendt Excel-filer med de transkriberte tekstene og gjør rettelser og suppleringer direkte i filene før de returneres for republisering. Deltakerne har hittil fått tilsendt rundt 117 filer. Av disse har 57 blitt republisert på Digitalarkivet. Filene omfatter lister over fødsel og dåp, vielse, død og begravelse.
Filene som er republisert, er fra kirkebøker fra Bjørnør, Børsa, Hospitalet i Trondheim, Kretsfengselet i Trondheim, Malvik, Meldal, Melhus, Regionssykehuset i Trondheim, Rennebu, Røros, Selbu, Strinda, Støren, Ørland og Åfjord. De fleste filene er fra perioden 1870 til 1940, men noen har gitt seg i kast med filer fra 1816 og oppover.
Trondheimsbasen er et søkeverktøy som er et hjelpemiddel for slektsforskere når de skal søke i forskjellige kilder etter personer. Kildene dekker nå store deler av MidtNorge. I 2022-versjonen finner du blant annet 800 skannende kilder som ikke er digitalt tilgjengelig andre steder, rundt 1850 søkbare kilder fra Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland, 4,1 millioner søkbare personposter med mer. Det er Finn Karlsen som er ansvarlig for verktøyet, som du får kjøpt på nettsiden til Slekt og Data Sør-Trøndelag.
Vest-Agder
Det er to grupper i Slekt og Data Vest-Agder som holder på med transkribering av dokumenter. Den ene gruppen holder på med dokumenter fra 1804 som gjelder Hans Nielsen Hauges virksomhet i Kristiansand. Det antas at det er cirka 1000 brev som er oppbevart i arkivet. Etter transkribering legges disse dokumentene over i nettsidene til Haugeinstituttet for videre forskning. Det er fortsatt en del dokumenter som ikke er overført til Haugeinstituttet. Den andre gruppen med gotisk skrift arbeider med dokumenter fra Næs Jernverk. Dokumentene er skannet og gruppemedlemmene arbeider med tekstene hjemme før møtet.
Når det gjelder skannegruppe, er det sju personer fra distriktslaget som går på skift på Arkivsenter Sør. For tiden skanner gruppen skoleprotokoller. I forkant av dette ble det skannet «Borgerbrev» fra Kristiansand. Det er Arkivsenter Sør som formidler det som er skannet.
Vestfold
Slekt og Data Vestfold har i mange år hatt en liten gruppe medlemmer som har jobbet fast en dag i uken på Vestfoldarkivet. De har selv kjøpt inn tre A3-skannere som er flittig i bruk i tillegg til at de bruker arkivets store bokskanner. For å skanne arkivkort har de også kjøpt inn en bunkeskanner som effektivt leser inn en hel bunke med kort av gangen. Alle kilder blir bildebehandlet og til slutt satt sammen i en stor PDF som inneholder alle sidene i kilden. Denne filen lastes deretter inn i et publiseringsverktøy som lager nettsider tilpasset PC, nettbrett og mobil.
Hver kilde har fått sin egen omtale som en artikkel på nettsiden til Slekt og Data Vestfold. De aller fleste er også gruppert og lagt inn i menyer ut fra denne inndelingen: adressebøker og telefonregistre, Fattigvesen, folkeregister og flytting, folketellinger, manntall og valgmanntall i Vestfold, hvalfangst, industri og næring, politikk og folkestyre, skolevesenet i Vestfold, sjøfolk og sjøfart, emigrasjon, pass og fremmedkontroll, helse- og pleievesen, kilder til bygninger og planer for Vestfold, rettergang og straff, idrett og friluftsliv, religion og livssyn, samt skattemanntall og matrikler for Vestfold.
Østfold
Slekt og Data Østfold har i mange år jobbet med å transkribere kirkebøker. Filene sendes inn til Digitalarkivet, hvor de ligger gratis søkbare for alle. Det mangler nå kun et fåtall lister igjen å ferdigstille.
Toppbilde: Eksamensprotokoll fra Lyngdal kommune fra 1867–70, som frivillige i Slekt og Data Vest-Agder har skannet. Faksimile: Arkivverket.