Ukjent navn
I brevet fortelles det om løst og fast fra dagliglivet; hvem som er syke, friske eller døde, blant annet skrev hun «Bestemoder er frisk og har det bra». Denne «bestemoder» var min tipp-tipp-oldemor som skulle leve til 1905, hun ble hele 94 år gammel.
Men tilbake til den ukjente tante Römkes dødsfall. Dette var et navn som jeg ikke hadde hørt tidligere. Siden det ikke var skrevet mer om det og det ikke var nevnt noen begravelse, regnet jeg med at det ikke var en av tippoldemors søstre det var snakk om. Mest sannsynlig kunne dette være en søster av tippoldefar, Kristen Johnsen. Om han hadde noen søsken og hvor de i tilfelle befant seg på slutten av 1800-tallet, visste jeg ingenting om. Dette var en nøtt som skulle knekkes!
Startet på FamilySearch
Jeg besluttet å ta et søk på FamilySearch for å se om det kunne dukke opp noen søsken av tippoldefar som jeg kunne kikke nøyere på. Jeg visste at foreldrene hans het John Knudsen og Berte Marie Hansdatter og valgte derfor «search with a relationship, parents». For å avgrense søket valgte jeg «Norway» og «Buskerud» for å starte søket rundt Vestfossen. Ganske heldig så dukket det opp flere kandidater døpt i Haug i Eiker: Maren f. 1. sep.1827, Helline (Helene) f. 1834, Live Maria f. 1836 og Christine f. 1838. Kunne en av disse være tante Römke?
Da var det vel bare å sette i gang og starte fra toppen og jobbe seg nedover, som en god start. Jeg tenkte at det kunne være artig å prøve et Google-søk, og skrev inn «maren römke 1896». Det kom bare uinteressante treff fra tyske nettsteder. Jeg besluttet å prøve en gang til, denne gangen kun på norske sider, med norsk ø i navnet og uten årstall. Da fikk jeg en del interessante treff, blant annet folketellingen fra 1875 fra Bragernes i Drammen. Der fant jeg kone Maren Rømcke f. 1828 Westfossen, med mann og flere barn. Kunne jeg ha så flaks at det var treff på første forsøk? Riktignok var årstallet for hennes fødsel ett år feil, så dette måtte sjekkes nøyere.
Videre til Digitalarkivet
Da var det å slå opp på Digitalarkivet, skrive inn Maren Rømcke i søkefeltet og se hva som dukket opp. Der kom det til sammen 10 treff. Både folketellingene i 1865, 1875, 1885 og 1891 viste at det bodde en Maren Rømcke i Drammen. Men var dette riktig person? Jeg besluttet å sjekke kirkebøkene for Drammen, for å se om Maren Rømcke døde i 1896, og om det kunne være henne som var nevnt i tippoldemors brev.
Jeg startet med Ministerialbok for Bragernes prestegjeld 1894-1902 og lette meg frem til høsten 1896. Siden brevet var skrevet i oktober, tenkte jeg at dødsfallet måtte ha skjedd etter sommeren en gang, sannsynligvis mellom august og oktober. Ganske riktig og flaks igjen, der fant jeg enkefru Maren Römcke død den 25. august og begravet den 31. august 1896. Hun var enke etter trelasthandler Joachim Andreas Rømcke. Neste spørsmål som dukket opp var om dette virkelig var tippoldefars søster, eller om hun hadde en annen tilknytning til slekten vår.
Jeg fikk en idé om å søke igjen på Digitalarkivet og se om det kunne dukke opp noe annet av interesse på navnet Rømcke. Ved kun å søke på dette kom det 256 treff. Dette ble for mye og for uoversiktlig. Kanskje det kunne være lurt å sjekke om det var noen kjente navn blant fadderne til barna av Maren og Joachim Andreas Rømcke? Kanskje finne ut hva som var Marens pikenavn? Nytt søk, denne gangen avansert personsøk med etternavn Rømcke, hendelsesår mellom 1850 og 1870, Drammen som område og kategori kirkebøker. Det viste seg at en del kirkebøker var søkbare, og da kunne jeg enkelt slå opp på barn av J. A. Rømcke og sjekke navn på fadderne.
Var Maren riktig person?
Den første jeg sjekket var Maren Magdalene Rømcke f. 1864. Far var I. A. Rømcke, mor var Maren Knudsen. Egentlig burde mor ha vært Maren Johnsdatter hvis dette var tippoldefars søster, men faren hennes het jo John Knudsen så helt feil var det vel ikke. En av fadderne var Live Johansdtr. Det kunne jo også stemme med en av tippoldefars søstre.
Den neste barnet som ble sjekket var Harald Alfred Rømcke f. 1859. Far var J. A. Rømcke og mor Maren Knudsen. En av fadderne var Helene Johnsdtr., så nå var jeg ganske sikker på at dette stemte og at Maren virkelig var tippoldefars søster.
Resten av barneflokken ble sjekket og Live Knudsdtr. dukker opp som fadder til Laura Marie Rømcke.
For å være helt sikker på at jeg ikke var på villspor, tenkte jeg at det også ville være lurt å se på giftemålet til Maren Knudsen (Johnsdatter) og Joachim Andreas Rømcke. Siden flaksen så langt hadde vært på min side, tenkte jeg at dette kom til å gå enkelt og greit. Det skulle vise seg at det skulle bli litt mer kronglete. Jeg søkte høyt og lavt i kirkebøker, bladde frem og tilbake og utvidet stadig stedene jeg søkte. Alle kirkebøker i Eiker, alle i Drammensområdet, så Sandsvær og Kongsberg og flere til. De var ikke å finne gift noen steder.
Traff blink!
Til slutt fant jeg på å søke på FamilySearch igjen. Heller ikke der kunne jeg finne Joachim Rømcke gift med Maren Knudsen. Helt til jeg fant på å «snu søket», det vil si at jeg søkte på Maren Knudsen med «spouse» Joachim Andreas uten etternavn. Der fant jeg endelig Maren Johnsdatter Knudsen gift med Joachim Andreas Rouske den 10. mai 1854 i Stavanger! Dette var svært overraskende, kunne det stemme at et par fra Eiker/Drammen dro til Stavanger for å gifte seg? Kirkeboken for Stavanger prestegjeld, Domkirken, Frue sokn ble saumfart. Etter litt leting fant jeg dem og fikk der bekreftet at Marens far var John Knudsen, og dermed var jeg sikker på at jeg endelig hadde funnet min oldemors «tante Römke».
Men hvordan var hennes liv?
Maren var født i Vestfossen 1. sept. 1827 som eldst av seks søsken, tre av disse levde i 1865 da faren døde. Broren hennes, Christen Johnsen, min tippoldefar, var født i 1830. Foreldrene var smed og sjømann John Knudsen og Birte Maria Hansdatter, begge fra Vestfossen. Jeg kan tenke meg at familien ikke var spesielt velstående, men en helt vanlig arbeiderfamilie.
En gang mellom 1842 og 1854 dro Maren til Drammen, sannsynligvis for å skaffe seg arbeid.
Hun giftet seg i Stavanger Domkirke 10. mai 1854 med den 26 år eldre trelasthandler Joachim Andreas Römcke (1803-1881), sønn av Ole Römcke og Maren Knoph (Hedenstad ved Kongsberg). Rømcke er ei slekt med tysk opphav. Den kom visstnok til Norge med Johan Christian Rømcke (1717–1784). Han kom fra Blankenburg i Braunschweig, og kom hit til landet som holzførster på Kongsberg.
Joachim Andreas Römcke var fra 1831 handelsborger i Drammen, først som kolonial- og senere som trelasthandler. Da han giftet seg med Maren, var han kjøpmann i Stavanger. I 1861 etablerte han Drammens andre dampsag på Brakerøya som han drev til sin død i 1881.
Drammen var kjent for sine mange sagbruk på begge sider av elva på 1860-tallet. Dette ga byen økonomisk vekst, selv om det sikkert var lange dager og lite lønn for arbeiderne. Det fortelles at om vinteren, da sagene sto stille på grunn av at elva var frosset, måtte arbeiderne skaffe annet arbeid frem til isen gikk på våren igjen. Rømckes sagbruk brant i juli 1866, i den store brannen på Bragernes. Rundt 388 hus ble flammenes rov denne dagen og ca. 5 000 ble husløse. Sagbruket ble etter brannen bygget opp igjen.
Drammens Tidende skriver om Brakerøya: Rømckes Sag og Høvleri på Brakerøya var det første trelastbruket av betydning i byen. Anlegget lå til Holmens gate og var i drift til 1917.
Maren og Joachim A. Rømcke fikk seks barn sammen. I folketellingen 1865 er de oppført med kontorbetjent og tjenestepiker, så overgangen var nok stor fra en vanlig arbeiderfamilie til å bli mer velstående.
Bedriftseieren Maren Rømcke, en uvanlig kvinne i sin tid?
I folketellingene fra 1885 og 1891 var Maren enke, men drev mannens firma videre: «Indehaver af Firmaet J .A. Rømcke der driver sagbrug og høvleri». Sønnen O. A. Waldemar var bestyrer.
Den industrielle revolusjon var på fremmarsj i Norge, og flere kvinner, både enslige og gifte, søkte seg ut i arbeidslivet. Det var nok likevel ganske uvanlig at en enke beholdt mannens firma så lenge det fantes sønner som kunne arve. Det var heller ikke vanlig for en godt voksen kvinne, tilhørende borgerskapet, å velge å være bedriftseier i stedet for å trekke seg tilbake og drive med huslige sysler.
Jeg kan tenke meg at familien Rømcke var en fremtidsrettet familie med et våkent øye for likestilling, og som mente at kvinner også kunne være med å bestemme. Det viste seg at Maren og Joachim A. Rømckes ene datter også var en litt usedvanlig kvinne. Laura Rømcke ble en av grunnleggerne av Kvindestemmeretsforeningen i Christiania og hadde et stort engasjement i politikken. Hun var den tredje kvinne i Norge som tok examen artium. Hun talte, sammen med Gina Krogh, Universitetets professorer midt imot allerede i 1884.
Maren Rømcke døde 68 år gammel i Drammen 25. august 1896, og ligger begravet på Bragernes kirke.