På jakt etter fart og spenning

Bergens første motorsykkelklubb, Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen, ble stiftet i 1921. Grunnleggerne var unge forretningsmenn fra velstående kår på jakt etter fart og spenning i hverdagen. Et dypdykk i klubbarkivet gir et interessant og detaljert innblikk i foreningens drift og aktiviteter de første årene etter stiftelsen, men også et innblikk i egen slektshistorie.

Sans for fest, moro og raske kjøretøy

Oldefar Paul Wilhelm Holst Solem (1888 – 1925) døde av tuberkulose i ung alder, og det kollektive minnet om han i slekten er begrenset. Men gledelig nok finnes det mange fotografier av han, og disse levner ingen tvil om at Paul Wilhelm var stilig type med sans for fest, moro og raske kjøretøy. Motorsykler er en gjenganger på fotografiene av oldefar og omgangskretsen av borgerklassesønner på 1920-tallet, et tiår hvor det generelt var trange tider for både folk og næringsliv. På dette tidspunktet var motorsykkelen som en kuriositet å regne, de første velfungerende motorsyklene ble først lansert på verdensmarkedet like før 1. verdenskrig. Krigen skjøt imidlertid fart på utviklingen av motoriserte kjøretøy og sivilmarkedet økte. De første motorsyklene kom dermed til Norge mens stormaktene gikk løs på hverandre på kontinentet.

 I starten var motorsykler et uvant syn i by, land og strand, og mang en motorsyklist fikk bygdefolkets hyttede neve etter seg i forargelse da de inntok landets kjerreveier. Samtidig vakte motorsykkelen begeistring og entusiasme i andre deler av befolkningen, og det tok ikke lang tid før motorsyklistene organiserte seg. Den motoriserte tidsalder var definitivt i gang.

Norsk Motorcycle-klub avd. Bergen grunnlegges

Norsk Motorcyckle-Club ble stiftet i Kristiania den 28. juli 1916. Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen, stiftet i 1921 av kameratgjengen fra Bergen, var en av mange klubber som ble etablert etter inspirasjon fra Kristiania-miljøet. Fra 1920 ble klubber over hele landet organisert som lokallag under hovedstyret i Kristiania.

De fem grunnleggerne av Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen var Harald Seierstad, Robert Gjertsen, Christian A. Lange, Paul W. Holst Solem og Sophus Kahrs. Medlemsmassen det første året talte 45 medlemmer. Dette var unge herrer tilhørende byens bemidlede overklasse. Med egne motorsykler og Seierstad som formann gikk klubben straks i gang med rekruttering og organisering av aktiviteter.

Oslo-baserte Norsk Motorcyckle-Club skiftet navn til Norsk Motor Klubb (NMK) i 1931. Navnebyttet var et strategisk veivalg for å inkludere den voksende bilsporten i rekkene.

Arkivet etter Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen

Jeg ville lære mer om NMK avd. Bergen, samt forstå hvilken rolle oldefar Solem hadde i klubbdriften. Jeg anslo det som sannsynlig at foreningen hadde et klubbarkiv, utfordringen var å spore opp hvor arkivmaterialet var oppbevart. Arkivportalen opplyser at arkivet etter Norsk Motor Klubb er oppbevart i Drammen Byarkiv. Dette byarkivet har imidlertid bare en katalogisering av arkivmaterialet. Selve arkivet er fysisk oppbevart ved Norsk Motorsportmuseum i Lier. Arkivmaterialet starter imidlertid først i 1931, altså etter at navnebyttet ble implementert. Arkivet etter Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen, altså lokalavdelingens klubbhistorie før navnebyttet til NMK Bergen, er ikke oppbevart i Lier. Arkivportalen gir ingen opplysninger om hvor dette arkivet er oppbevart.

I et forsøk på å spore opp arkivet etter Norsk Motorcycle-Klub for årene etter stiftelsen i 1921, ble Bergen Byarkiv kontaktet. Arkiv etter lag/foreninger/organisasjoner er i hovedsak oppbevart i et byarkiv eller et interkommunalt arkiv, og denne antagelsen viste seg å stemme. Bergen Byarkiv kunne bekrefte at arkivet etter NMK avd. Bergen befant seg i byarkivet. Materialet, tre fotoalbum, en utklippsbok og en rittprotokoll, som i varierende grad dekker årene 1921 – 1930, ble levert til Bergen Byarkiv av etterkommerne etter tidligere styremedlem Aksel Storjohan. Merk at Arkivportalen ikke gir opplysning om at dette arkivet etter NMK avd. Bergen er oppbevart ved Bergen Byarkiv.

Motorsyklister på tur

De første driftsårene fra 1921 er godt dokumentert i rittprotokollen. I starten var foreningens hovedfokus organisering av utflukter for medlemmene med hustruer. I oppstartsåret 1921 og året etter ble det organisert åtte årlige utflukter med landlige reisemål. Øystese var destinasjon for den femte turen i 1921 (27. aug), og oppsummeringen ble ført i penn av formann Seierstad (utdrag): Selskapsridt Trengereid – Norheimsund – Øystese med avreise fra Bergen lørdag eftermiddag. P.g.a. noget kort varsel blev tilslutningen daarlig, og der kom ikke til at delta nogen damer. Passelig godt veir, utmerkede veier. Festlig skarp kjøring fra Trengereid til Øystese med ankomst til aftens. Om kvelden den rigtige NMK avd. Bergens stemning. Om søndagen en del små regnbyger. Kjørte av sted for Trengereid like efter middag. Ti minutter før ankomst Trengereid kom en usedvanlig sterk regnbyge ned over de stakkars motorcyklistene, samtlige blev gjennomvaade. Da ingen av benzintankene lækket kom der imidlertid ikke noe vand i benzinen. Ankomst Nesttun kl 19:00.

Men vi må da konkurrere

Det gikk ikke lang tid før konkurranseinstinktet gjorde seg gjeldende for klubbens unge herrer. Frem mot 1925 ble utfluktene i større grad erstattet av ulike konkurranser. Mennenes hustruer, som i starten deltok på en del utflukter, forsvant dermed litt fra foreningslivet. Høstrittet i 1925 var et 223 km langt orientering- og pålitelighetsløp gjennom Stor-Bergen og nabokommuner. Premiering var basert på idealtid og straffeprikker for feilkjørsler. Årsprogrammet for 1926 inneholdt baneløp og bakke- og hastighetsløp, i tillegg til Vårritt og Høstritt.

Med økt konkurranse kom konkurranseinstinkt og dermed også litt intriger i klubben. Støyen som følge av resultater og premiering etter Vårrittet i 1925 var krevende for styret å håndtere. Det gikk så langt at en gruppe medlemmer rykket inn annonse i Bergens Tidende hvor det ble bedt om at styret tilkjennegjorde resultater og kritikk rundt Vårrittet. Skal vi tro det som må være en kopi av formannens forsonende og samlende festtale i anledning Høstrittet 1925 løste denne floken seg greit.

Det skåles i champagne

Unge forretningsmenn med press i buksen og penger på bok lar ofte ikke sjansen for en god fest glippe. Slik var det heller ikke med medlemmene i NMK avd. Bergen på 1920-tallet. En av gallamiddagene gikk for seg på følgende måte:

Premieutdelingen foregikk den 7. november i Bergens Handelssamfunds lokaler. Før premieudelingen var der et vrøvlmøde hvor der ble gjort en del krangling vedrørende ridtet. Stemningen fra dette møtet var derfor noget overskyet, men da det smukke kjøn indfandt sig ved 8½ tiden og man gik til bords til tonene av «Napoleon over Alpene» eller en lignende rabaldermelodi, klarnet gemyttene og stemningen kom efterhvert opp til de traditionelle høider (…). Holst Solem holdt tale for pressen, Seierstad tale for Moldenauer, Moldenauer for Seierstad, eller så var det omvendt. Talen for kvinden var også meget god, kun skade at der var så faa som hørte den. Da kaffen var drukket blev orkesteret sluppet løs og saa gik dansen for fuldt til langt på nat.

Og alle disse fotografiene da

Noe av det beste med arkivet etter NMK avd. Bergen er de mange fotografiene som foreningen etterlot seg. Både styret og medlemmer har åpenbart vært dyktig på bevaring av klubbhistorien, og samtidens fotografi tegner et levende bilde av foreningens drift og virke. Totalt tre fotoalbum dokumenterer utflukter, konkurranser, styremedlemmer og ikke minst motorsyklene som ble brukt. Medlemsmassen var ikke stor (ca. 60 personer i 1925), men foreningen var i høyeste grad synlig i lokalmiljøet med sine ritt, konkurranser, gallamiddager og annonsering i Bergens aviser.

For min egen del har jeg kommet over flere fotografi av oldefar Solem. Fra rittprotokollen har jeg funnet ut at han kjørte en Harley Sport i 1921. Det finnes til og med fotografi hvor oldemor Magdalena «Mais`n» er med! Ifølge rittprotokollene var hun med på flere av utfluktene i 1921 og 1922. Fotografiet må ha vært tatt i slik anledning.

Bruk byarkiv og interkommunale arkiv

Mange slektsforskere er ikke klar over alt det spennende materialet som et byarkiv eller et interkommunalt arkiv kan tilby. Faktisk utgjør henvendelser fra slektsforskere kun en liten del av alle henvendelsene som Bergen Byarkiv mottar i løpet av et år. På en måte er dette forståelig, hovedkilder som kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller etc. finnes jo i statsarkivene/Digitalarkivet. Man kan altså komme veldig langt med slektsforskningen sin uten å måtte stoppe opp ved kommunale arkiv. Men man risikerer da å gå glipp av mange detaljerte nyanser som virkelig setter substans og personlighet til ellers så traurige datoer og årstall. Det mest spennende med slektsforskning er etter min mening er å bli litt kjent med personene i slektstreet. Hvem var disse menneske? Hvordan levde de og hvilke interesser hadde de? Kommunale arkiv, her eksemplifisert med arkivet etter NMK avd. Bergen, har nyttige kilder som kan bidra til økt forståelse av livshistoriene til tidligere generasjoner. Merk at utvalget av kommunalt arkivmateriale kan ha geografiske variasjoner.

Kilder:

• http://kccd.eu/motorsykkelens-historie/
• Bergen Byarkiv, A-5307 – Norsk Motorcycle-Klub avd. Bergen
• Bergens Tidende 13.12.1921
• Bergens Tidende 04.07.1924
• Notat av Arne Skivenes, Hva kan Byarkivet tilby slektsforskere?