Det var 35 personer til stede på møtet. Styreleder orienterte om de ulike temaene og medlemsmøtene for 1. halvår 2024.

Datatilsynets anbefalinger

Sigbjørn Alapnes Elvebakken refererte til Datatilsynets nettsider angående Slektsgransking.  . Datatilsynet har ikke anledning til å komme på mindre møter og deltar nå kun på større konferanser. De har nå lagt ut informasjon om behandling av personopplysninger i tilknytning til slektsgranskning.

Nettsidene deres er informative og det anbefales at alle setter seg inn i dette som dekker forholdene i Norge, men ikke internasjonalt eller i andre land. Datatilsynet sendte i 2021 en henvendelse til MyHeritage, som forholder seg til internasjonale regler, men har pr. i dag ikke fått noe svar. Det er ca. 200 000 norske personer i MyHeritages database med DNA. På deres nettsider er det en omfattende oversikt over regler og forbehold som alle som testes må akseptere.

Det er viktig å holde kontroll på hvordan informasjon behandles offentlig og privat. Som generell regel anbefales det at man oppbevarer informasjonen på egen pc, dvs egen database. Hovedregel er å være varsom og avklare et samtykke ved en eventuell offentliggjøring eller bruk generelt av data.

Bruk av DNA-resultater

Carl Birger van der Hagen forklarte en del problemstillinger som oppstår i tilknytning til bruk av DNA i slektsforskning. Det har vært veldig få rettsaker rundt dette så vi har lite å lene oss på. Men noe er simpelthen ikke tillatt, ref Datatilsynet.

Han refererte til en historie med mann som i 1941 ble dømt til å betale bidrag i en farsskapsak. Senere fikk han to barn til i ekteskap. Han ble etter hvert svært velstående og etterlot seg en betydelig arv da han døde. Barnet fra farskapssaken gjorde krav på deler av arven. De to barna født i ekteskap ville ikke avgi DNA, og domstolen forlangte til slutt av den avdøde skulle graves opp og det skulle tas en DNA-test. Det viste seg at mannen ikke kunne være faren.

Det er flere uløselige dilemmaer knyttet til bruk av DNA i arvesammenheng både juridiske og etiske. For eksempel at man frykter barn har fått en arvelig sykdom, det blir tatt blodprøver og det viser seg at barnet ikke har den far man antok. Hva gjør man?

En annen problemstilling er forholdene i tilknytning til sæddonasjon. Inntil 2003 var det full anonymitet for donorer og dokumentasjon ble i stor grad destruert. Etter den tid har alle barn av donorer rett til å få informasjon om sin biologiske far. Det diskuteres om foreldre skal ha plikt til å opplyse barna om at de er donorbarn.

Men hva om vi som slektsforskere gjennom DNA-tester avslører at oppgitte farskap ikke stemmer eller avklarer farskap som tidligere ikke var kjent? Forsamlingen fortalte eksempler og det ble diskutert både juridiske, etiske og moralske problemstillinger.