I statsarkivene

Politi- og lensmannsarkivene finner du i statsarkivene. Du kan få en oversikt over hvilket statsarkiv som oppbevarer arkivmaterialet fra de ulike lensmannsdistriktene på Arkivportalen. Der finner du også en oversikt over sperrefrister og hva som finnes i de ulike arkivene. Dette kan variere fra sted til sted. 

Før du går til arkivene

Om du ikke vet om en av dine forfedre kan ha vært involvert i en politisak kan du søke etter vedkommende på Nasjonalbibliotekets nettside. Avisene skrev ofte om slike saker og før var de ikke alltid like opptatt av anonymitet og personvern som de er i dag. Merk at ikke alle involverte nødvendigvis er nevnt i avisene, for eksempel de som var inne som vitner eller om det var snakk om små overtredelser som fyllearrest. Om du finner en formor eller forfar nevnt i avisene vil det stå i hvilket område saken foregikk og i hvilken tidsperiode. Da kan du ta en kikk på arkivmaterialet som er nevnt under. Dette er noe av det mest typiske arkivmateriale du kan finne i politi- og lensmannsarkivene. Merk at hva som står i arkivmaterialet kan variere fra sted til sted og fra år til år.

Etterforskning og forhør

Når noe kriminelt skjedde i politi-/lensmannsdistriktet ble det gjennomført etterforskning og avhør. Arkivmaterialet etter dette er veldig spennende og forteller mye og detaljert om både den aktuelle hendelsen og alle som var involvert. Et eksempel på en sånn sak finner vi i arkivet etter Onsøy lensmannskontor. Den 28. oktober 1911 oppsøkte enken K. Hansen lensmannskontoret etter å ha blitt frastjålet ti kroner. Hun hadde også med seg en mistanke til lensmannskontoret denne dagen: At tyvene var nabojenta og hennes venninne. Det fellende beviset ifølge henne var «Da dep. Dernes har bragt i erfaring at disse 2 piker har kjøpt ikke saa lite kaker hos baker Hansen i det sidste, har hun som nævnt fattet mistanke til de. Saaledes fortalte baker Hansens datter at pikerne torsdag og fredag efter tyveriets forøvelse hadde kjøpt kaker. Hansens lille søn sa da i samme forbindelse, at pikerne hadde faaet tilbake kr 9,00 paa handelen».

De to småjentene ble så innkalt til avhør. Her forteller de at de har sett at «der på tyvsdagen hadde passeret 2 omvankende personer paa Græsvik. Disse skulde ogsaa efter hvad pikerne fortalte ha været inde paa gangen i vedk. hus som dep. bebor. Pikerne mente derfor liveoverfor dep. at det var disse som var forøverne». De forteller også at de har fått penger til kaker fra foreldrene sine, ikke ved å begå kriminelle handlinger. K. Hansen hevder på sin side at den ene jenta hadde sett at hun låste døren til leiligheten sin og hang nøkkelen på veggen i forkant av tyveriet. Også flere personer blir innkalt til avhør. En 18 år gammel butikkdame forteller om den hyppige handelen jentene har hatt med kaker. «Hun synes at erindre at denne handel væsentlig er foregaaet i løbet av de sidste 14 dage. Hun kan ikke erindre at pikerne nogengang har havt saa store penger som 10 kr.».

Den ni år gamle sønnen til bakeren blir også innkalt til avhør. K. Hansen har jo tidligere sagt i avhør at han fortalte henne at de anklagde jentene hadde fått tilbake ni kroner. I avhøret kan han ikke huske å ha sett noe slikt. Men det han mener han sa at han så at jentene hadde 50 øre da de var innom. Avhørene fortsetter over flere sider. Etter hvert begynner mistanken å dreie over mot de to nevnte mennene som hadde vært i bygda i dagene før tyveriet og som jentene også påstod de hadde sett hendelsesdagen. Den lokale kjøpmannen i bygda beskriver dem slik «Disse personer var av mistenkelig utseende og gav indtryk av at være omvankende kramkarler. Den ene av de angj. var lys og noksaa liten av vekst og hadde smaa tynde mustacher, den anden var høire, med mørkt haar og mørke barter». K. Hansen velger å opprettholde anklagen sin, men lensmannen velger til slutt å tro på småjentene. Konklusjonen i saken blir «Jeg er av den formodning at det er disse kramkarle som er tyvene. Efter hvad der er anført i anmelderskens forklaring hadde denne jo hengt nøklen til døren fra sig paa en henger i gangen og vilde det da ha været let for vedk. tyve at finde denne og laase sig ind. De omh- kramkarle er ikke efter hvad der er blit fortalt senere været seet paa Græsvik. Derimot har de tidligere flere gange vanket her, og har anmeldersken meddelt at hun selv nogle dage i forveien hadde handler med vedk. De var saaledes ikke ukjendte med hendes leilighet».

Uforklarlige branner

Ellers i etterforskningsmappen til Onsøy lensmannskontor finner vi alt fra meldinger om stjålne båter til rundskriv om kidnappede barn til rapporter om branner. En av sakene omhandler en brann i en skog i desember 1917. På samme sted har det brent flere ganger i nær fortid og det er mistanke om at brannene er påsatt. Skogeierfamilien beskylder naboen for å stå bak. «Ingen av de hadde dog nogen an – den begrundelse for sin mistanke til henne end, at hun forekommer dem lidt rar av sig og at hun bærer nag til sine naboer», kan vi lese i sakspapirene.

Saker om uforklarlige branner finnes det flere av i etterforskningsmappen fra Onsøy lensmannskontor. I en av dem sender lensmannen brev til Gaustad sykehus for å forhøre seg om en mistenkt. Kvinnen var på Gaustad sykehus for rundt 20 år siden og bor i 1918 i nærheten av et område hvor det oppstår skogbrann. Året før har det brent tre ganger det samme stedet og lensmannen mener dermed at brannene er påsatt. Han spør direktøren for Gaustad sykehus om han kan sjekke om kvinnen hadde «utvist nogen sykelig tilböielig i retning av ildebrande eller til at se varme, eller til at faa lokket folk til större mengder ut og volde opstyr» i perioden hun var til behandling. Gaustad sykehus svarer tilbake at de ikke kan finne noen tegn til dette journalen hennes.Vaktjournaler

I vaktjournalen til lensmannskontoret er hendelser fra dagens vakt registrert. Enkelte dager skjer det ikke stort og det står bare hvem som har hatt vakt, mens andre dager er mer hendelsesrike. 25. november 1916 blir for eksempel to menn satt i varetekt ved et lensmannskontor i Østfold, mistenkt for innbruddstyveri. To dager senere blir det registrert en etterlysning i vaktjournalen. En 15 år gammel gutt er etterlyst for å ha underslått 377 kroner.

Auksjonsprotokoller

Om noen ikke klarte å betale gjeld eller en bedrift gikk konkurs ble det holdt auksjon i regi av lensmannen. Auksjonsprotokollene er ofte svært detaljerte og viser hva en person eide eller hva en butikk hadde av inventar. Fra en auksjon i Blaker i 1917 får vi opp alt som ble solgt på auksjonen og hvem som kjøpte det, samt hvilken sum de ulike tingene ble solgt for. For eksempel ble en sælepute solgt til en mann for 3,10 kroner, mens dyrlegen i bygda får kjøpt en bjellekrans for 3 kroner. Andre ting som er for salg denne dagen er blant annet et vaffeljern, sølvbestikk, diverse bilder, en tobakksdåse, et speil, karaffel og mye, mye mer.

Utstedte handelsbrev og bevillinger

Om noen ønsket å drive handel måtte de få en bevilling fra lensmannen. Handelsbrevene som er utstedt fra lensmennene er ikke nødvendigvis veldig detaljerte, men vi får i alle fall navn og fødselsdato på dem som har fått tillatelse til å drive handel og noen andre detaljer. Det er med andre ord en nyttig kilde om du har en handelsmann eller handelskvinne i familien og vil finne ut fra hvilket år de begynte med handelsvirksomhet. Du kan også spørre statsarkivene om det finnes noe billag til saken, for eksempel en søknad om handelsbrev.

Valgprotokoller

I lensmannsarkivene kan vi finne noe arkivmateriale som omhandler valg i lensmannsdistriktet. I arkivet etter Rødenes lensmannskontor finner vi blant annet valgforhandlingsprotokoller, manntall over de som fikk stemme, forfallsprotokoller og protokoller over de som har forhåndsstemt. I sistnevnte kan vi blant annet lese hvem som har stemt i andre kommuner og hvem som har forhåndsstemt i kommunen. Her står det navn, adresse og eventuelle anmerkninger. Anmerkningene kan for eksempel være hvor de har stemt om de har gjort det i en annen kommune. Det står ikke hva de stemte i protokollene vi har kikket på.

Fremmedkontroll

Lensmennene hadde ansvar for å registrere utenlandske statsborgere som kom til lensmannsdistriktet i egne protokoller. Her kan vi blant annet få navnet på den som kom, fødselsdato, fødselssted og statsborgerskap. Den 20. desember 1947 melder for eksempel kokken T. Stølevik til Sokndal lensmannskontor at han har ankommet kommunen. Han er født i en bygd i kommunen i 1905, men har senere forlatt Norge og blitt amerikansk statsborger. Når det skjedde vet vi ikke, men han fikk utskrevet amerikansk pass i oktober 1947. Hva han skal i Sokndal vet vi ikke, men han skal trolig besøke slektninger, for det er det mange andre norskamerikanere som gjør, ifølge protokollen. Men det er også andre grunner som blir oppgitt. En tysker fra Berlin blir for eksempel registrert ankommet til Sokndal den 15. oktober 1951. Han har vært i Norge siden 1928, og det står registrert at «Formålet med oppholdet i Norge er å slå seg ned for godt». Med seg til Sokndal har han kone og barn, begge norske statsborgere. Andre igjen oppgir at de skal jobbe.

Passprotokoller

Når noen trengte pass kunne de få dette på lensmannskontorene og vi kan finne informasjon om dette i passprotokollene. Fødselsdato, fødselssted og adresse kan også stå. Fra passprotokollen til Rogaland politikammer fra 1963 kan vi for eksempel lese at en mann trenger pass fordi han skal til sjøs. Andre igjen sier at de skal ha pass for å kunne reise til alle verdens land. Noen spesifiserer at de skal emigrere til USA og trenger pass for å komme inn der.

Flytteprotokoller

Lensmennene hadde også ansvar for å registrere inn- og utflyttinger i sitt område. I flytteprotokollene kan vi se når noen har flyttet til et sted og hvor de kommer fra, og motsatt. I flytteprotokollen til Hetland lensmannskontor for perioden 1930 til 1940 kan vi blant annet lese om et gårdbrukerpar som har flyttet til Nedre Tjensvold fra Saude i 1938. Det står også fødselsdatoen deres. Utflyttinger er også registrert. Blant annet flytter en hermetikkarbeider fra Hetland til Stavanger en gang i perioden. Det står spesifisert hvilken adresse i Stavanger han flytter til.